Statsministeren som nekter å slippe taket

Da Löfven ble Sveriges statsminister for første gang i 2014, var det bare et par år siden han hadde gitt seg som leder for det mektige fagforbundet IG Metall og sagt ja til å bli Socialdemokraternas partileder.

Svenskene hadde fått en statsminister som var god til å forhandle med sine motstandere og med en helt spesiell evne til å inngå kompromisser, noe han har fått vist til fulle i sine snart sju år som regjeringssjef.

Til tross for at han i sine to regjeringsperioder aldri har hatt flertall i Riksdagen, har 63-åringen overlevd politisk og bitt seg fast ved makten.

Historisk lav støtte

Da Löfven tiltrådte første gang, var det som leder for en rødgrønn mindretallsregjering som kun 132 av Riksdagens 349 representanter sa ja til. 49 representanter sa nei, mens hele 149 avsto fra å stemme ettersom det ikke fantes noe annet regjeringsalternativ.

Det skyldtes først og fremst den økende oppslutningen om Sverigedemokraterna, et parti som ingen andre i Riksdagen behov å samarbeide med.

Dermed sto de fire borgerlige partiene som da utgjorde Alliansen, uten noen mulighet til å sikre seg parlamentarisk flertall.

Nedstemt i Riksdagen

Regjeringssamarbeidet mellom Socialdemokraterna og Miljöpartiet overlevde helt til neste valg selv om det underveis opplevde både manglende budsjettstøtte og regjeringskrise. Löfven greide å forhandle fram en avtale om hvordan budsjetter skulle stemmes fram, noe som gjorde at han mot alle odds kunne fortsette som statsminister.

Etter riksdagsvalget høsten 2018 så det igjen mørkt ut for Löfven. Han ble nedstemt i en tillitsvotering og fikk hele 204 stemmer mot seg. Aldri tidligere hadde en statsminister blitt stemt ned på denne måten i Sverige.

Men Löfven ville ikke gi seg og ledet fram til nyåret en overgangsregjering. Da de borgerlige mislyktes med å danne en ny regjering i januar 2019, ble Löfven stammet fram som statsminister for en ny periode.

Siden i fjor vår har Sverige vært hardt rammet av koronapandemien. Löfvens håndtering høstet i begynnelsen lite motstand, men etter hvert har tilliten blant velgerne dalt kraftig, og opposisjonen er blitt krassere i sin kritikk.

Regjeringen kritiseres blant annet for å ha vært for passiv og for sendt ute med å fremme nye lover som åpnet for mer inngripende smittetiltak. Kritikerne mener også på Löfven har latt Folkhälsomyndigheten spille en for dominerende rolle.

Ansvarlighet

I alle sine år ved makten har Löfven gjentatt hvor viktig det er å vise ansvar og brukt det som argument for å bli sittende selv om han har måttet gå på akkord med sosialdemokratenes eget politiske program.

I tillegg har han understreket at Sverigedemokraterna ikke må få noen innflytelse og fremstilt seg selv om en garantist for dette.

Men regjeringsmakten har kostet i form av politiske kompromisser som han har inngått med Liberalerna og Centerpartiet. Ifølge den såkalte januaravtalen skulle de to partiene få gjennomslag for en rekke markedsliberalistiske reformator.

Krisen skyldes et forslag om liberalisering av husleiemarkedet, som er en viktig sak for Centerpartiet, men som har fått Vänsterpartiet til å gjøre alvor av trusselen om å stemme for mistillit hvis januaravtalen blir gjennomført.

Flere alternativer

Et nytt kompromissforslag fra Löfven ble avvist av Vänsterpartiet søndag. Om mandagens avstemning betyr at Löfven går av slik at de borgerlige kan forsøke å danne en ny regjering, eller om han skriver ut nyvalg, er usikkert.

Löfven er fortsatt en standhaftig motstander av alt samarbeid med Sverigedemokraterna.

Men på borgerlig side er flere partier på gli, blant dem Moderaterna, Liberalerna og Kristdemokraterna, som for få uker siden fremmet og et felles forslag med Sverigedemokraterna om en sterkere innvandringspolitikk.

De neste dagene vil det vise seg om Löfven også evner å forsere denne krisen og sikre Socialdemokraterna fortsatt regjeringsmakt.