1 av 4 føler seg avmektig i jobben

Professor Morten Øgård og forsker Linda Hye ved Universitetet i Agder er blant dem i norsk akademia som har forsket mest på kommunal ledelse her til lands de siste årene.

Det er i en undersøkelse om mellomlederens arbeidssituasjon at den høye andelen som føler «avmakt» i egen jobb, framkommer.

Resultatene er nylig publisert i boken Den kommunale mellomlederen − selvstendig lagspiller (Baldersheim H., Haug A.V., Hye L. og Øgård M. – Fagbokforlaget 2021).

− Det er den kommunale mellomlederen, hen som står i kommunens førstelinje, som kommer til å merke konsekvensene av en tillitsreform, sier Morten Øgård til Dagens Perspektiv.

Handlingskapasitet

I staten og i mange kommuner har vi ifølge de to forskerne fra Universitetet i Agder de senere årene sett at det har opparbeidet seg en type mistillit mot profesjonene. Derfor må de styres og kontrolleres gjennom detaljerte mål og uendelige rapporteringskrav.

− Nå sier altså regjeringen at «vi vil ha noe annet». Det er vanskelig å være mot en tillitsreform. Husk at hele vårt offentlige system er bygd på tillit, sier Øgård.

Øgård og Hye har forsket mye på kommunale lederroller og på samspillet mellom politikk og administrasjon i norske kommuner

Hva er det som skaper resultater i offentlig sektor? Hvordan nå målene? Hva skaper merverdi? Dette er spørsmål de to kommuneforskerne har søkt svar på.

Og de har et svar. Svaret handler om «handlingskapasitet», sier de to.

− Handlingskapasitet?

− Handlingskapasitet er det du får hvis du tar handlingsrom og legger til organisasjonsklima. Og det er sterkt knyttet til tillit.

Her trengs en forklaring fra forskerne:

Handlingsrom er de tildelte fullmakter en ansatt har og den rapportering og kontrollen hen utsettes for. Jo mer kontroll og rapportering, jo mindre handlingsrom.

Organisasjonsklimaet preges av hvor mye støtte en ansatt har og hvor mye stress hen utsettes for i forskjellige samhandlingsrelasjoner. Har man mye støtte og tillit, og lite stress, har man et harmonisk organisasjonsklima. Er jobben derimot preget av mye stress og lite støtte, så er klimaet disharmonisk.

Stressfaktorer for en kommunalt ansatt mellomleder kan være arbeidsmengde, medietrykk, politisk press, uklare mål og graden av statlig kontroll. Graden av støtte defineres utfra hvilken støtte man opplever å ha fra kommunedirektør, avdelingsledere, kolleger og ansatte.

− God handlingskapasitet avhenger med andre ord av at man både har et bredt handlingsrom og et harmonisk organisasjonsklima, forklarer Linda Hye.

− Og det har ikke norske kommuneledere?

− Vår undersøkelse viser at 1 av 4, hele 37 prosent, av kommunale mellomledere sitter i et disharmonisk organisasjonsklima. Det betyr at de opplever høy grad av stress og liten intern støtte i sitt arbeid. Det er alvorlig, sier Hye.

Den samme undersøkelsen viser også at akkurat like mange – 37 prosent – opplever et trangt handlingsrom. Det vil si at de føler seg sterkt kontrollert, har strenge rapporteringskrav og lite rom for å benytte sin egen faglighet i sitt daglige arbeid.

Med «dårlig» organisasjonsklima og så «trangt» handlingsrom, blir det da så som så med handlingskapasiteten.

Hele 44 prosent av de kommunale mellomlederne i undersøkelsen sier at de føler seg «avmektig» i jobben, altså at de har lite handlingsrom i et ubalansert organisasjonsklima.

Hva slags reform?

− Svarene i denne undersøkelsen bør vel være et bevis på at en tillitsreform er nødvendig?

− Ja, men hvordan vil den reformen arte seg i praksis? spør de to forskerne.

De er skeptiske til enda flere statlige føringer, der staten griper inn og påvirke arbeidsgivers styringsrett i kommunene. De ser heller ikke poenget med at nasjonale fagforeninger skal få mer makt til å bestemme lokalt.

− Vi risikerer enda strengere rapporteringskrav og enda mer «jussifisering» av skolene, barnehagene og sykehjemmene våre, sier Øgård.

− Skal virkelig nasjonale fagforeninger sette reglene for kommunal daglig drift? Vi rettighetsfester alt for mye allerede. Og det kan se ut som om tillitsreformen skal rettighetsfeste enda mer. Dermed knebler man alt lokalt skjønn. Se bare på statsforvalteres økte tilsyns- og kontrollfunksjon de senere årene. Dette er en saus som må løses opp i, mener Hye.

Skal regjeringen ta dette med tillitsreformen på alvor, må de ifølge Øgård og Hye se på organisasjonsklimaet. De må ommøblere rommet til kommunene.

− Ja, tillitsreformens intensjon vil virke den, hvis den får lov til å virke.

− Men da må mange av aktørene som fisker i dette vannet holde tentaklene sine tilbake.

Ryddesjau

Skrekken er at ansatte i de viktige faggruppene slutter. Sykepleiere, rektorer, lærere. Ser vi på hvor mange som opplever et disharmonisk klima, er det en reell fare, mener de to forskerne. Man sliter jo med å få tak i nok av disse yrkesgruppene allerede.

− Statlige krav slår enormt inn i de kommunale mellomlederrollene. Det må ryddes. Både mellom staten og kommunene, men også internt i kommunene, sier Linda Hye.

− Jeg frykter at kommunene ender opp som en retningsløs saueflokk, sier Morten Øgård, og fortsetter:

− For eksempel snakkes det om å slutte med mål og resultatstyring. Man må jo ikke slutte med det! Også offentlig ansatte må kunne stilles til ansvar og svare for egen ressursbruk for eksempel. Det er ikke der problemet ligger.

− Mer makt til fagforeningene og mindre mål og resultatstyring vil ikke hjelpe verken med bedre offentlige tjenester eller mer tillit. Poenget er å la den enkelte få lov til å gjøre jobben sin. I dag er det mange som ikke har myndighet til det.

− Men er kommunalt ansatte kompetente til å ta større ansvar og flere «egne avgjørelser»? Det snakkes jo mye om «kompetansemangel»?

− Ja, de er kompetente. Kommunal sektor har aldri hatt så mange ansatte med mastergrad. I tillegg så har aldri så mange blitt kurset og tatt videreutdanning som i dag. Det brukes jo milliarder av kroner på kompetanseutvikling i det offentlige, sier Øgård.

− Vi har aldri hatt høyere kompetanse i Kommune-Norge enn vi har nå. Det er nesten ikke ufaglærte igjen, skyter Hye inn.

Politisert debatt

− Leser jeg dere slik at New Public Management (NPM) bør kunne overleve en tillitsreform?

− Ja, jeg skjønner heller helt ikke hvorfor NPM nå liksom skal «skytes ned». Jeg tror ikke folk er redde for å bli målt på resultater. Det er manglende handlingsrom som er bøygen, sier Morten Øgård.

− Poenget er vel ikke at man må «fjerne all styring». Men at de ansatte må gjøres i stand til å levere resultater, sier Linda Hye.

De to forskerne frykter at debatten om tillitsreformen skal bli for «politisk». At vi får en politisert debatt om styringssystemer.

− Dette handler ikke om politikk. Det handler om organisasjonsdynamikk.

− Men et poeng med tillitsreformen er jo å redusere antall private aktører i den kommunale velferden. Det er vel politikk?

− Ja, men jeg mener denne ideologiske undertonen blir feil utgangspunkt, sier Øgård. − Dessuten, man snakker pent om «radikal innovasjon» og «samskaping». Men skal altså nekte private aktører å bidra til dette? Det henger jo ikke sammen …

− Og bare for å ha sagt det, dette med velferdsprofitører er en annen debatt, skynder Hye seg å si, før professor Øgård avslutter:

− Ofte drukner all nytenking i kommunene i partipolitiske ideologier. Jeg håper ikke det går i den retningen med tillitsreformen.