Alarmen går i Øst-Finnmark

Problemene tårner seg opp i de norske grenseområdene til Russland, og viser med ubehagelig tydelighet at også små samfunn langt borte fra verdens toneangivende hovedsteder lett kan rammes av konflikt og krig et helt annet sted. Krigen i Ukraina struper norsk-russisk business, og gjør fremtiden usikker, spesielt i Kirkenes der flere av byens største bedrifter lever av å gjøre forretninger med russerne.

− Vi prøver å drive business, men vi har stadig større problemer med å få betalt av våre russiske kunder, selv om de ikke er på listen over sanksjonerte selskap. Situasjonen er veldig vanskelig og uoversiktlig. Vi er avhengig av en stødig cashflow, sier Greger Mannsverk i Kimek, til Dagens Perspektiv.

Han vet ikke hvorfor betalingene stopper opp, men noe har sammenheng med problemer i det russiske bankvesenet. I dag kommer pengene inn i rykk og napp. Han vil ikke spå om hvor lenge de russiske rederne vil benytte seg av tjeneste Kimek utfører. Bedriften tjener i dag mesteparten av sine penger på service og vedlikehold av den russiske fiskeflåten som fisker i Barentshavet.

Kimek den største næringsaktøren i Kirkenes. Mannsverk peker på at Kimek har drevet business med russerne siden 1986, da landet fremdeles het Sovjetunionen, men utfordringene hele næringslivet i Kirkenes nå står overfor er større enn noensinne.

Varsler katastrofe

Allerede fem dager etter Russlands invasjon av Ukraina var Kenneth Stålsett, daglig leder av Sør-Varanger Utvikling (SVA), kommunens eget omstillingsselskap, ute i Nordlys for å forklare hvor alvorlig situasjonen er: «Øst-Finnmark og særlig Sør-Varanger står ovenfor en potensiell katastrofe i næringslivet. Vi stiller oss naturligvis bak sanksjonene, samtidig som vi også roper om at en må ha «fingerspitzengefühl» med konsekvensene av sanksjonene. Frykten er at de katastrofale følgene for vårt lokale næringsliv ansees som så små at det nasjonale apparatet knapt nok blunker», skriver han i en kronikk i Nordnorsk debatt.

− Lenge før krigen i Ukraina brøt ut, sto Sør-Varanger på kanten av det demografiske stupet. Vi mister en innbygger annen hver dag. I fjor flyttet 178 personer, og det er mye i en kommune med 10.000 innbyggere, sier Stålsett til Dagens Perspektiv.

Siden kronikken ble publisert har det nasjonale apparatet gjort litt mer enn å blunke. Regjeringen har sendt både næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og finansministeren Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til Kirkenes. Begge har hatt møter med Mannsverk på Kimek og andre bedriftsledere. Det viktigste for Mannsverk er støttepakker som ligner på de som ble gitt under Krona-pandemien, og at det handels raskt.

50 millioner

Også en rekke andre toppolitikere, blant annet Ine Eriksen Søreide (H) som nå leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité, har vært på besøk i Kirkenes. Det siste er at de 17 medlemmene av nye Forsvarskommisjonen, som ble oppnevnt i desember, denne uken hadde et åpent møte med befolkningen i Kirkenes for å få lokale innspill om den sikkerhetspolitiske sitasjonen − slik den oppleves av de som bor noen få kilometer fra grensen til Russland.

Regjeringen har lover 50 millioner i en egen pakke til bedriftene i Øst-Finnmark som på grunn av krigen har kommet i en svært vanskelig situasjon, men det hersker fortsatt stor usikkerhet i næringslivet om hvordan pengene kan komme til anvendelse.

− Jeg kan foreløpig ikke se hvordan disse pengene skal bruks, sier Mannsverk til Dagens Perspektiv.

Permisjonsvarsel til 80 ansatte

Siden Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 har denne nordøstligste delen av Norge gjort akkurat det Stortinget og regjeringen har ønsket; utviklet et nært, godt og mangefasettert forhold til det post-sovjetiske Russland. Det har ført til fruktbare businessrelasjoner og et praktisk og godt politisk samarbeid mellom de norske og russiske lokalpolitikere. Det har også ført til velkommen russisk innvandring, særlig til Kirkenes, der ti prosent av byens 3459 (tall fra 2021) innbyggere nå er russere. Til nå har russerne vært sett på som en ressurs, og bidratt til at Kirkenes har hatt et en videre horisont enn alminnelige norske småbyer.

Men etter 24. februar har det blitt vanskeligere å være russisk i Kirkenes. Putins invasjon i Ukraina og det påfølgende bruddet mellom store deler av vestlig næringsliv og Russland, er den direkte bakgrunnen for at Kimek har sendt ut permisjonsvarsel til 80 arbeidere. Dersom ikke sitasjonen endrer seg går disse ut i permisjon om mindre enn to uker, og vil ramme lokalsamfunnet hardt.

Kimek ble opprettet etter at det statseide gruveselskapet A/S Sydvaranger ble lagt ned under daværende industriminister Jens Stoltenberg, og bakgrunnen for etableringen av Kimek var en bred enighet om å opprettholde den mekaniske kompetansen som befant seg i Sør-Varanger.

− Dersom Kimek ikke kan beholde de 80 arbeiderne som nå har fått permisjonsvarsel vil de fort bli støvsugd inn i industrien i sør, og de vil raskt være tapt for kommunen, sier Stålsett til Dagens Perspektiv.

Maritim sektor viktigst

For et år siden publiserte innovasjons og utviklingsselskapet Orinor AS en rapport som viser at det russiske økonomiske fingeravtrykket i Sør-Varanger samlet sett er meget betydelig. I rapporten kommer det frem at det norsk-russiske næringssamarbeidet skapte en årlig omsetning på i gjennomsnitt 590 millioner i perioden 2017-2019, noe som tilsvarte 36 prosent av omsetningen for de 73 bedriftene og institusjonene som utgjorde utvalget for kartleggingen.

Totalomsetningen var på 1,7 milliarder kroner. Maritim sektor dominerer med 33 prosent av omsetningen, detaljhandelen hadde i 2018-2019 en oppgang på 10 prosent, men andre næringer siden 2017 har hatt en nedgang på 20 prosent. Ominor forklarer dette med bortfall av fiskeeksport til Russland.

Nå er det høyst usikkert hva den nye sanksjonspolitikken fra EU og Norge vil føre med seg. Stålsett er redd for at arbeidsplassene og verdiene som over lang tid har blitt skapt gjennom norsk-russisk næringssamarbeid nå skal skrelles vekk. Han peker på at næringslivet rammes først, så vil også offentlige etater lide. «Etterdønningene av pandemien henger ennå over oss, og vi har rett og slett ikke råd som samfunn å tape enda mer. De menneskene og familiene som eventuelt blir rammet vil etter alle solemerker flytte vekk fra regionen. Det er fullt forståelig. Hvorfor skal de bli her om det ikke finnes arbeid eller andre muligheter?», skriver Stålsett i sin kronikk.

Frykter avfolking

I Vardø, lengt øst på Varangerhalvøya, har handel med Russland, men også og suverenitetshevdelse, vært en del av byens DNA siden den ble grunnlagt i 1789. Byen har i dag 1900 innbyggere. Ordfører Ørjan Jensen (MDG) regner med at sanksjonene mot Russland vil opprettholdes i lang tid, også etter at krigen mot Ukraina er slutt.

− Sanksjonene må fortsette, sier han, og forventer at krigen vil slutte med at Russland annekterer eller okkuperer deler av dagens Ukraina, noen han mener er fullstendig uakseptabelt. Derfor mener han at verdenssamfunnet må reagere på dette i lang tid fremover.

Vardø har en annen næringsstruktur enn Kirkenes, og Jensen vet ennå ikke hvordan den nye virkeligheten slår ut for byens viktige fiskerier. Norges fiskerisamarbeid med Russland er ikke rammet av sanksjoner, og deler av fiskeindustrien i Vardø har russiske eiere.

Det Jensen frykter aller mest er Øst-Finnmark blir avfolket. Tidlig i mars skrev han et sju sider langt brev til statsminister Jonas Gahr Støre. Her peker han på at i nordområdepolitikken, er det viktig å satse på Øst-Finnmark. Han peker på at utenriksminister Anniken Huitfeldt under Kirkeneskonferansen i februar satt søkelys på at det er avgjørende for nasjonal sikkerhet at befolkningsnedgangen i Øst-Finnmark stoppes. «Uten folk, ingen sikkerhet. Uten sikkerhet, ingen folk», sa hun.

Jensen mener en satsing på Øst-Finnmark er spesielt viktig i et forsvars- og sikkerhetspolitisk perspektiv, og at Vardø har en nøkkelrolle i og med at noen av Norges og NATOs viktigste forsvarsinstallasjoner ligger i Vardø. Anleggene han sikter til er de amerikanskopererte radarene i Vardø, anlegg som i over 60 år har levert spiondata til CIA og National Security Agency (NSA), gjennom et direkte samarbeid mellom Norge og USA. Et anlegg som dominerer bybildet i Vardø, men som den norske offentligheten vet svært lite om, og som holdes utenfor enhver norsk forsvarsdebatt.

Bekymret for krig

I det store geopolitiske bildet er Nord-Norge lyttepost for både NATO og USA. Dette gjør Norge utsatt når Vestens forhold til Russland har gått i stå. Selv i normale tider har Russland kritisert Norge for å være USAs servile tilrettelegger for et mulig amerikanske angrep på Russland. Derfor har russiske styrker gjentatte ganger de siste årene simulert angrep på radarene.

I brevet til statsministeren, som også ble sent til Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Finansdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, skriver Vardø-ordfører Jensen at «etter eskaleringen av situasjonen i Ukraina, og gjentatte trusler fra Russland er det mange i Vardø som forståelig nok er bekymret».

Og det er ikke bare i Vardø det er krigsfrykt: «I dag undersøkte jeg, for første gang i mitt liv, hvor jeg finner nærmeste bomberom», skrev Toril Olsen fra Vadsø, den tredje byen i Øst-Finnmark, i et leserinnlegg Nordlys rett etter at krigen i Ukraina brøt ut. Hun la til at hun ikke ble beroliget av NRKs reportasje om «seks-sju ungdommer som passer på ved russegrensa i Sør-Varanger».

Jensen peker på at det i Vardø er gjort store investiger knyttet til nasjonal militær sikkerhet, men at Vardø må settes i stand til å være et godt vertskap.

Vekstnæringene uteble

Vardø har mistet halvparten av sine innbyggere de siste 50 årene, og seks prosent av befolkningen de siste to årene. Ordføreren mener at norske politikere i flere tiår med viten og vilje har lagt opp til en politikk som etter hans mening har ført helt galt av sted for Øst-Finnmark. Et aspekt er at fiskeripolitikken har feilet. Med «opphevelse av leveringsforpliktelser, og kvotekonsentrasjon gjennom strukturering, har det blitt vanskelig med helårlige arbeidsplasser i fiskeindustrien», noe som har ført til at både folk og bedrifter har måttet flytte.

Vardø kan spille en langt større rolle i fiskerisammenheng enn i dag, mener MDG-orføreren, særlig fordi nærheten til fiskefeltene i et isfritt Barentshav gir byen og Øst-Finnmark et konkurransefortrinn, men byen trenger en bedre havn. Han krever også flere statlige arbeidsplasser; for «dit Staten flytter, der flyttet folk og bedrifter etter», skriver han.

Statlige arbeidsplasser kan, slik han legger det frem, nærmest bli en kompensasjon for at det som har vært vekstnæringer de siste tiårene ikke har nådd Øst-Finnmark. Olje- og gass virksomheten kom aldri til Øst-Finnmark. Kysten har vært for værhard for oppdrettsnæringen, og Jensen viser til at NATOs store radaranlegg har blokkert for vindmølleparker i Vardø, selv om byen har landets beste vindforhold. De siste åtte årene har byen mistet 40 offentlige arbeidsplasser, blant annet fra Avinor, Nav, og Politiet.

Akutt krise − langsiktige mål

Foreløpig har verken Støre eller noen av departementene svart på brevet fra Vardø, eller gitt ordføreren signaler om at han har poenger regjeringen vil lytte til.

Det er ikke nytt at regjeringen må forholde seg til kriser som krever langsiktige endringer i Finnmark, men på Kimek er Mannsverk bare opptatt av nå-tiltak.

− Det langsiktige bildet er ikke i mitt hode nå, sier Kimek-direktøren til Dagens Perpektiv.

Selv om Kirkenes og Øst-Finnmark befinner seg i en akutt situasjon, er det langsiktige bildet svært sentralt for Stålsett. Og et nøkkelelement er utdanningstilbudet i byen. Et tilbud som må forbedres vesentlig, for å holde på de unge. Stålsett har doktorgrad i strategi og innovasjonsledelse fra NTNU i Trondheim, og er en av byens egne som har kommet hjem. Nå arbeider han for å trekke et eller flere av landets universitet inn i arbeidet med å styrke utdanningstilbudet i Kirkenes. Stålsett har for tiden dialog med de nordnorske universitetene, UiT- Norges arktiske universitet i Tromsø og Nord universitet i Bodø, som begge ser med andre øyne på Øst-Finnmark etter at krigen i Ukraina brøt ut. De ser nå at akademia kan spille en rolle for å sikre bosetning og et variert næringsliv. Stålsett har også opprettet dialog med NTNU i Trondheim.

Kathrine Tveiterås, som er prorektor for utdanning ved UiT, sier til Dagens Perspektiv at universitetet til høsten vil legge til rette for at ingeniørutdannelse kan tas fra Kirkenes. Hun håper at Barentshuset etter hvert kan vokse til å bli en sterkere del av den høyere utdanningen i byen. UiT har i dag 12 ansatte i Kirkenes, men har hittil ikke satset inn mot næringslivet. Nord universitet også et brohode i byen, gjennom Centre for High North Logistics (CHN).

Bombet 328 ganger under 2. verdenskrig

Foto

Kirkenes, med sine 3500 innbyggere er viktig for både bosetting og næringsliv i Øst-Finnmark. Nå er det krise i området på grunn av krigen i Ukraina. (Foto: iStock/Karin de Mamiel)

Kirkenes er administrasjonssted i Sør-Varanger kommune (10.000 innbyggere). Byen er ikke ukjent med at storpolitikken griper inn i hverdagslivet. Under andre verdenskrig ble Kirkenes bombet 328 ganger av både tyske og allierte fly, og byen var den første norske byen som ble befridd fra nazistene i oktober 1944, da Den røde arme rykket inn og tok kontrollen over store deler av Finnmark.

Josef Stalin trakk de sovjetiske styrkene ut fra Finnmark i september 1945. Siden frigjøringen har båndene til Sovjetunionen og Russland vært mye tettere i Finnmark enn i noen andre deler av landet.

I oktober 2019 var det en storstilt feiring av at det da var 75 år siden sovjetiske styrker frigjorde byen fra den tyske okkupasjonsmakten. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov deltok sammen med Kong Harald og statsminister Erna Solberg.

Slutt for Barentssamarbeidet?

Barentssamarbeidet, det grenseoverskridende folk til folk samarbeidet som ble etablert i 1993, med Thorvald Stoltenberg som initiativtaker og mangeårig pådriver, har blitt hyllet internasjonalt. Hyllet for å være selve skoleeksemplet på hvordan et lite land, til tross for sikkerhetspolitiske skillelinjer, kan leve i harmoni med en stor og mye sterkere nabo. Så sent som i oktober i fjor uttalte utenriksminister Huitfeldt at dette er Norges viktigste fredsprosjekt.

− Nå står hele Barentssamarbeidet i fare, sier Mannsverk.

− Dette samarbeidet vil helt sikkert få dårligere kår fremover, men alt avhenger av Russland, sier Ørjan Jensen.

Skal vi dømme etter hva Huitfeldt sa i sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget tirsdag denne uken, kan det godt hende at begge får rett. «Nå har vi en ustabil, uforutsigbar og dermed farligere russisk nabo i nord. 30 års utvikling av norsk naboskap-politikk med Russland er endret», sa Huitfeldt. Russlands invasjon av Ukraina nå vil «endre hele det europeiske landskapet». «For norsk og europeisk sikkerhet er krigen et vendepunkt», sa utenriksministeren.

Ortodoks kirkelig offensiv

Og som om ikke dette skulle være nok, har det kommet frem at den russisk-ortodokse kirken mener at Sør-Varanger egentlig tilhører dem, og er «ortodokst land». Biskop Mitrofan av Murmansk and Monchegorsk, overhodet for den russisk-ortodokse kirken på Kolahavløya, sa i januar i fjor følgende: «Jeg må si at Sør-Varanger, dette er vårt ortodokse land, Novgorod, det ble gitt (til Norge) i 1826 av skruppelløse embedsmenn». Biskopen har selv bakgrunn fra Nordflåten.

Biskop Mitrofan mener at Russland ga fra seg Sør-Varanger, nærmest ved en feiltakelse, i forkant av at Kong Karl Johan av Norge og Sverige og Tsar Nikolai 1. undertegnet dokumentene som fastsatte den 200 kilometer lange grensen mellom Norge og Russland. Biskopen sa dette i et intervju med den russiske avisen Argumenty i Fakty, og saken ble omtalt i Barents Observer. Biskopen uttale også at han vil bygge en russisk-ortodoks kirke i Kirkenes.

Berit Aalborg, som er politisk redaktør i Vårt Land, mener at det bør bekymre oss at en av Putins lojale støttespillere i kirken slår fast at Sør-Varanger er et russisk-ortodokst område. «Religiøs revirhevdelse kan være en del av en langsiktig politisk strategi», skriver hun i en kommentar som ble publisert i forrige uke. Aalborg mener at det «vil være naivt om vi ikke analyserer dette inn i russisk maktpolitikk og den nye sikkerhetspolitiske situasjonen som både Norge og andre Nato-land har havnet i. Vi må erkjenne at dette kan få en fremtidig betydning».