Dette vil arbeidslivet med tillitsreformen

Kommunaldepartementet har bedt partene i arbeidslivet om «innspill» til arbeidet med tillitsreformen. En rekker fagforeninger, KS og arbeidsgiverforeningen Spekter har svart foreløpig.

Gjennomgangstonen fra fagforeningene er naturlig nok viktigheten av mer innflytelse for de ansatte – at fagligheten girs større handlingsrom. At Hovedavtalen i staten, partssamarbeidet og «den norske modellen» legges til grunn i arbeidet er også et gjennomgangstema fra arbeidstakersiden.

Spekter har tatt et litt annet utgangspunkt i sitt innspillsnotat. De er opptatt av produktivitet, demografi og finansiering av velferdsstaten i stort. Dette er selve bakteppet for Spekter, som ellers ønsker en reform for fornyelse av offentlig sektor velkommen. Spekter – og KS – er også mer opptatt ledernes mulighet til å styre egen virksomhet enn hva fagforbundene er. Også det nokså naturlig. Spekter mener i tillegg at tillitsreformen i stor grad handler om forvaltningspolitikk, og ikke bare om «leder-medarbeider-relasjonen».

Her er noen lynkorte glimt fra noen av innspillene. Alle innspillene kan leses på Kommunaldepartementets hjemmesider.

KS

Frihet til lokal tilpasning bidrar til både bedre tjenester og styrket folkestyre. Økt tillit til lokaldemokratiet må være en prioritert oppgave i tillitsreformen, for å gi brukerne bedre tjenester.

LO

LO mener det er behov for bedre og mer systematisk felles opplæring av partene i den enkelte virksomhet for å sikre felles forståelse av Hovedavtalene. Det er viktig for å legge et godt grunnlag for hvordan samhandlingen skal skje mellom partene i de enkelte virksomhetene. Det er også behov for en gjennomgang og endring av lederopplæringen for ledere i offentlig sektor, slik Hurdalsplattformen legger opp til.

Fagforbundet (LO):

Fagforbundet er opptatt av at regjeringen i en oppstartsfase prioriterer god tilrettelegging for tillitsarbeidet i alle kriker og kroker av velferdsstaten. Dette vil blant annet bety: Gjennomgang av lover, forskrifter og styringsdokumenter for å identifisere hva som hemmer og hva som fremmer godt tillitsarbeid. Hindringene må fjernes.

Akademikerne

Akademikerne mener at offentlig sektor ikke får dratt tilstrekkelig nytte av høy akademisk kompetanse og spesialiserte ferdigheter dersom beslutninger tas uten tilstrekkelig involvering, og i stadig mer detaljrike styringssystemer.

Unio

Når offentleg sektor er stor og rommar mange tenester og oppgåver, ligg det ei fare for at tillitsreforma kan komme til å omfatte alt. Viss dette skjer, vil reforma bli vag og utydeleg, og resultatet kan bli mindre, ikkje meir, tillit.

Spekter

Tillitsreformen er en del av debatten om organisering og styring av forvaltningen og behovet for omstilling av offentlig sektor. Det dreier seg om forvaltningspolitikk, og ikke bare om leder-medarbeider relasjonen.

En tillitsreform må være basert på en analyse hva som er problemet og formålet med reformen. Det foreligger ikke i dag, annet enn på overskriftsnivå.

Fellesorganisasjonen – FO (LO)

Det er også viktig å understreke at innføring av en tillitsreform ikke er det samme som at det ikke lenger skal rapporteres. Snarere tvert om − våre medlemmer er opptatt av at kvaliteten på arbeide holder høy kvalitet, i tråd med lovverk og er målbart. Spørsmålet er hvordan kontrollen skal utføres, hvem bestemmer hva det skal rapporteres på og til hvem.

YS

Økt tillit betyr ikke fravær av ledelse. Lederrollen vil blir utsatt for krevende endringer i en tillitsreform. Ledere og mellomlederne må ha de har nødvendige rammebetingelser for å kunne utøve god ledelse. Utfordringen mange steder i dag er at lederspennet er for stort og at ansatte har liten dialog med sin leder.