Dilemmaets tyranni

Å være toppleder for et norsk helseforetak er med andre ord en svært krevende rolle, ifølge forfatter, foredragsholder, eks-helsebyråkrat og professor emeritus i helseledelse Jan Grund.

− Begrepet «fyrbøter i helvete», som tidligere teatersjef Toralv Maurstad brukte om sin jobb som teatersjef, passer også godt for sykehusdirektører, sier Grund til Dagens Perspektiv.

Mange hensyn, flere logikker

På toppen av et helseforetak er det mange hensyn du må ta og mange aktører, både internt og eksternt, du må forholde deg til.

− Myndighetene styrer foretakene gjennom to former for styring, forklarer Grund.

Det utøves eierstyring ved at departementet og de reginonale helseforetakene stiller krav og legger økonomiske og organisatoriske føringer for styret og administrerende direktør som har det daglige ansvaret, og som i sin tur rapporterer til styret. Det utøves dessuten oppdragsstyring ved at Stortinget og departementet knytter vilkår til vedtak om tilskudd over statsbudsjettet i forhold til tjenestenes innhold, kvalitet og prioriteringer.

Oppdraget er under statsrådens styringslinje og administrerende direktør har ansvaret for at oppdraget blir utført og rapporterer til departementet.

− Analyser viser at det er mulig for administrerende direktør å påvirke eget handlingsrom ved å være proaktiv og kreativ og ha gode evner til uformell samordning. I prinsippet har sykehusdirektører en del frihet, mener Grund.

− Men hvor stor denne friheten til å styre selv faktisk er, kan nok diskuteres, sier han.

For det er jo en kjent sak at politikerne våre er svært opptatt av helse. Og nesten hver og en av dem har sine egne ambisjoner om hva som er god helsepolitikk. Det gjør at styringsiveren nok tar overhånd enkelte ganger. I alle fall vil en og annen sykehusdirektør føle på akkurat det innimellom.

Helseforetaksdirektøren må altså forholde seg til sterke bindinger ovenfra og et sterkt press nedenfra og utenfra. Både politikere, fagforeninger, ulike yrkesgrupper og pasienter har kraftige meninger om jobben han gjør. Sykehuset er vanligvis den viktigste arbeidsplassen i et lokalmiljø og mediene er alltid «på». Helsevesenet er viktig for oss alle.

− Å lede et helseforetak er som å stå i et dilemmaenes tyranni. Det er en hel masse som står på spill hele tiden, sier Jan Grund.

− Jeg tror knapt det finnes en mer krevende lederoppgave.

Autoritet er et must

− Hvilke egenskaper trengs for å klare å stå i en slik jobb?

− Først og fremst trenger du faglig autoritet. Men det holder ikke være «streng medisiner». Egentlig har du et ganske bredt handlingsrom, men du må kunne manøvrere strategisk og klokt. Ja, du må ha faglig tyngde, da du jo leder en av de tyngste kunnskapsorganisasjonene vi har. Men du må også ha økonomisk og strategisk kompetanse. Du må være faglig sterk både innen «børs og katedral». I tillegg er det avgjørende at du har forståelse for politikk.

− Å håndtere en slik rolle og en slik logikk er kjempekrevende, sier Jan Grund og oppsummerer drømmeegenskapene som CV-en til den som aspirerer som sykehusdirektør bør inneholde: Naturlig autoritet, nese for strategi, relasjonelle evner og faglig sterk, med et ekstra gen for kvalitet, innovasjon og økonomi, samt en god dash politisk teft.

Fungerer bra, tross alt

Det er jo noen som fikser dette ganske bra, påpeker Grund, og viser til Jan Vincent Johannesen som var sjef for Radiumhospitalet i nærmere 25 år. Han hadde ifølge Grund en naturlig autoritet og svært gode relasjonelle egenskaper og rekrutterte mellomledere som var gode til å holde orden på drift og økonomi. En annen som trekkes fram er Herolf Nilsen, som satt som toppleder i Helse Vest en årrekke. Han var en strateg av dimensjoner, som skjønte «spillet» svært godt, mener Grund.

− Og i dag ser vi at flere virker å ha funnet seg godt til rette på toppen i sitt helseforetak. Et eksempel på en jeg mener gjør en god jobb er Grethe Aasved ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Hun har både medisinskfaglig og kommersiell erfaring. Hun er utdannet lege og psykiater og har tidligere vært toppsjef i Aleris Helse.

Men er «systemet» godt nok? Har vi organisert sykehusene våre «riktig», eller blir det for komplekst? Jan Grund mener det er god grunn til å evaluere helseforetaksreformen løpende, og særlig etter pandemien, som viste at «systemet» er svært sårbart.

− Men jeg tviler på at hele modellen blir skrotet. Mange har ytret ønske om det, men det er vanskelig å finne bedre alternativer. Husk at Bent Høie i opposisjon ville skrote modellen, men ombestemte seg raskt etter at han ble helseminister.

− Norsk helsevesen og norske sykehus fungerer jo faktisk ganske så bra. Tross dårlige odds, sier professor emeritus Jan Grund.