Dronning Elizabeth som leder: Hun satte seg selv utenfor tiden

Slik oppsummerer professor i ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI, Jan Ketil Arnulf, den avdøde Dronning Elizabeth som leder.

Plikten

− Hun har forsaket seg selv og i stor grad familien sin i sin gjerning som statsoverhode. Hun har vist en helt utenomjordisk og enestående og nærmeste selvutslettende pliktfølelse, sier Arnulf.

− Hun har hele tiden levd med erkjennelsen av at rollen er større enn henne selv.

Filmen The Queen fra 2006 illustrerer dette på en treffende måte, ifølge professor Arnulf. Der møter vi en ung og nokså radikal Tony Blair som statsminister. Han er frustrert over Kongehuset og Dronningen avmålte reaksjon på Prinsesse Dianas død.

I filmen er det øyeblikk da Blair plutselig forstår Dronningen. Han skjønner dette med at «rollen er større enn deg selv».

− Hennes pliktfølelse er enestående i verden. Men det har ført med seg betydelige kostnader for henne selv, hennes barn og hennes familie.

Tidsaspektet er avgjørende

− Kan man si noe om hennes lederegenskaper, utover dette med at hun jo var forpliktet gjennom sin rolle som dronning?

− Tid er det styrende begrepet her. Store organisasjoner, som nasjoner jo er, er avhengige av å eksistere på tvers av generasjoner, forklarer Arnulf.

− Problemer som plager dagspressen, eller den sittende regjeringen for den saks skyld, kommer og går. Mens kongehuset har bestått.

Poenget til Arnulf er at man helst ikke vil at en slik institusjon som kongehuset blir for mye preget av daglige hendelser og daglige beslutninger, og Dronning Elizabeth holdt alltid avstand til det som til enhver tid preget det offentlige ordskiftet.

− I all ledelse er tidsaksen noe av det aller viktigste. Hvordan du forholder deg til tid, er avgjørende for suksess, sier Jan Ketil Arnulf.

I operative roller, som i politiet, på et sykehus eller i Forsvaret, er det livsviktig at man handler til rett tid, gjerne raskt.

I andre lederroller er det viktig å vite når det lønner seg å holde seg i bakgrunnen, og gjerne hever seg over dagligdagse utfordringer.

− Og dette var Dronning Elizabeth en mester i. Hun sto på en måte utenfor og over tiden.

Falt aldri for fristelsen

Av andre institusjoner som kan sammenlignes med det britiske kongehuset, vil Arnulf framheve Paven og det japanske keiserdømmet. Også dette er institusjoner der lederne – på godt og vondt − i stor grad står utenfor tiden.

− Det japanske keiserdømmet er verdens eldste statsforfatning. Tenk på alt som har skjedd i Japan oppigjennom historien. Keiseren har alltid «sluppet unna». Han sitter fortsatt på tronen, og er utilnærmelig. Hele keiserfamilien er hellig, og har i alle år stått utenfor alt.

Og på den måten har keiserdømmet overlevd.

Jan Ketil Arnulf viser til militærhistorikeren Harald Høiback, som ofte snakket om «latskap som lederskapets glemte dimensjon» (se tekstboks), for å understreke poenget sitt: God ledelse er ofte å ikke gjøre noen ting.

− En av de største feilene en leder kan gjøre, er å blande seg inn på feil tidspunkt. Dronning Elizabeth har vært enestående i så måte. Hun blandet seg sjelden inn, og i alle fall ikke på feil tidspunkt, sier professor Arnulf.

− Hun definerte og omfavnet sin egen lederrolle, og har holdt på den siden. Hun har sikkert justert innimellom, men i motsetning til mange andre verdensledere, som for eksempel Donald Trump, har hun aldri gitt etter for fristelsen av å konsumere makten eller rikdommen sin. Hun har «gått til hagegjerdet», og holdt seg der.