Ledelse

Kritisk: – Tine vil ikke ha konkurranse, mener administrerende direktør Kristine Aasheim i Kavli Norge.

Q-meieriene: – En kamp på liv og død

– Kompensasjonsordningen er en kamp på liv og død for de små meieriene, sier administrerende direktør Kristine Aasheim i Kavli Norge. Hun er også styreleder i Q-meieriene.

Publisert Sist oppdatert

­Kavli Norge eier Q-meieriene, som vil bli kraftig berørt dersom kompensasjonsordningen skulle bortfalle – slik Tines konsernsjef Gunnar Hovland tar til orde for.

– Dette er et nøye planlagt PR-stunt fra Gunnar Hovland, og jeg synes det er en fryktelig feil fremstilling når han beskriver oss som et stort, vellykket milliardkonsern. Vi er bittesmå i forhold til Tine, og hele overskuddet vårt går til gode formål. Men dette er en del av en vedtatt strategi i Tine. De sier at de ønsker konkurranse, men de mener det ikke, sier Kristine Aasheim.

– Hva vil det bety for Q-meieriene om tilskuddet bortfaller?

– Det vil være katastrofalt for oss. Vi har akkurat investert én milliard kroner og hadde et overskudd i fjor på 50 millioner. Vår norske langsiktige eier Kavlifondet har gjort disse investeringene basert på signaler vi tidligere har fått fra myndighetene. Uten dette tilskuddet, vil vi gå i kraftig minus, fastslår Kavli-sjefen, som blir provosert når Hovland sier det er på tide «å kutte ut barnetrygden».

– Handler ikke om størrelse

– Men hvor stor markedsandel må Q-meieriene ha før man kan skrote tilskuddsordningen?

– Det er et kjempegodt spørsmål. Saken er at dette egentlig ikke handler om størrelse, men om struktur. Q-meieriene betaler 80 millioner kroner mer inn til ordningen enn vi mottar i tilskudd. Tilskuddene er til for å rette på permanente strukturelle ulemper som vi ikke kan effektivisere oss bort fra, forklarer Aasheim, og legger til:

– Tine får 80 prosent kostnadsdekning for å hente melken hos bøndene, mens vi får 50 prosent kompensasjon for mellomtransporten av melk fra meieri til grossist. Halvparten av det vi mottar av tilskudd, går direkte tilbake til bonden som etterbetaling for melken, opplyser hun.

– Husk at Tine er superdominant med cirka 80 prosent markedsandel innenfor meieri. Tine har en omsetning på 25 milliarder kroner og resultat 1,7 milliarder. Q-meierienes omsetning var på to milliarder kroner i 2021, med et resultat på 50 millioner.

– Ikke tilfeldig utspill

Aasheim forteller at det ikke er tilfeldig at Tine-sjefens utspill kommer i disse dager.

– Vi står midt i en utredning om ordningen nå. Det ligger allerede inne i Hurdalsplattformen at kompensasjonen gradvis skal trappes ned, og det jobbes med en rapport om hvordan dette skal gjennomføres. Den skal være klar 15. desember, og så sendes på høring. Deretter skal Landbruksdepartementet foreslå en løsning, som også skal på høring. En endelig avklaring kommer trolig innen 1. juli 2023, forteller Aasheim.

Hun påpeker at ordningen faktisk allerede har vært gjenstand for nedtrapping, ettersom størrelsen på tilskuddet ikke er oppjustert i takt med KPI.

HER KAN DU LESE MER OM SUBSIDIEDEBATTEN:

– Så lenge vi betaler inn til ordningen, må vi også ha tilskuddene. I motsatt fall vil det gå ut over forbrukerne, mangfoldet, innovasjon og bonden som kunne hatt et bedre produksjonsgrunnlag som er resultat av konkurranse på like vilkår.

Sofie Oraug-Rygh, direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt i Scandza, som eier Tine-utfordreren Synnøve Finden, er på linje med Aasheim.

– Dette er ikke subsidier. Det er kompensasjon for strukturelle fordeler Tine har som tidligere monopolist, og at de er vertikalt integrert med primærleddet. Kompensasjonen er for lav, det har den vært siden 2007. Uten denne kompensasjonen forsvinner den norske konkurransen, sier Oraug-Rygh, og konstaterer:

– Dette er David mot Goliat, og nå vil ikke Goliat konkurrere med David lenger.

Powered by Labrador CMS