Ledelse
Første realnedgang i forskningsinvesteringer siden finanskrisen
For første gang siden finanskrisen har landets samlede investeringer i forskning og utvikling gått ned - reelt sett. Forskningsinstituttenes andel har falt markant siden 2012.
Norges utgifter til forskning og utvikling (FoU) utgjorde nesten 78 milliarder kroner i 2020. Det var 800 millioner mer enn året før.
Justert for lønns- og prisvekst fra 2019 til 2020 ga det imidlertid en realnedgang på 1 prosent, viser den såkalte Indikatorrapporten til Norges forskningsråd. De nye tallene stammer fra det første pandemiåret - 2020.
Dette er altså den første realnedgangen siden finanskrisen.
Den såkalte finanskrisen var en omfattende krise i verdens finansielle system som startet i 2008. Utløsende faktor var konkursen til den amerikanske storbanken Lehman Brothers i midten av september samme året. Særlig banker og andre finansforetak ble rammet, først i USA, deretter i resten av verden.
Krisen varte fram til mars 2009, men flere industriland slet med ettervirkningene i mange år.
Realnedgang også i 2009 og 2010
I rapporten påpekes det blant annet at «koronapandemien påvirket hele verden i 2020, også FoU-aktivitet».
Som utviklingen i FoU-utgiftene over tid viser, var 2020 ikke et typisk år. Det har nemlig vært realvekst i norske investeringer/utgifter hvert år siden finanskrisen. Den nådde sin foreløpige topp i 2015, med en vekst på nesten 9 prosent. Men også i 2009 og 2010 ble det registrert en realnedgang i FoU-utgiftene på mellom 1 og 2 prosent.
Noen sektorer, næringer og fagområder ble mer påvirket enn andre. Blant de såkalte forskningsutførende sektorene er det kun næringslivet som kan vise til realvekst i investeringene i forskning og utvikling i 2020. Den var på 2,0 prosent.
Det finnes tre sektorer som driver med forskning og utvikling: næringslivet, universitets- og høyskolesektor og instituttsektor (offentlige og private forskningsinstitutter). Imens næringslivet reelt sett brukte mer penger på sine investeringer innen forskning og utvikling i 2020, hadde universitets- og høyskolesektoren en nedgang på 4,0 prosent. Også i instituttsektoren ble det nedgang i 2020 – 2,6 prosent.
Markant nedgang hos instituttene
Næringslivet sto for hele 47 prosent av FoU-utgiftene i 2020, viser Indikatorrapporten. Det er blitt «tradisjon» at næringslivet står for den desidert største andelen innen forskning og utvikling. Universitets- og høgskolesektorens FoU-utgifter utgjorde 33 prosent og instituttsektoren 19 prosent.
I 2020 utgjorde Helseforetakenes FoU-utgifter 6 prosent av totalsummen. Helseforetak med universitetssykehusfunksjon sto for fem prosent av dem, helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus for resten.
Den tydeligste endringen er nedgangen i instituttsektorens andel av de totale FoU-utgiftene.
Utviklingen i FoU-utgifter har vært ulik i de forskningsutførende sektorene slik at størrelsesforholdet mellom sektorene er endret over tid, heter det videre i rapporten.
Fra 2010 til 2020 har næringslivet økt sin andel av fra 43 til 47 prosent. Universitets- og høgskolesektorens sto for 32 prosent i 2010, økte deretter til nær 35 prosent i 2018, for så å synke igjen til 33 prosent i 2020.
Den tydeligste endringen er nedgangen i instituttsektorens andel av totalen. Mens den var på 24,6 prosent i 2012, utgjorde den i 2020 kun 19,3 prosent. Andelen har falt hvert år i tiårsperioden. Helseforetakenes andel derimot ligger stabilt på rundt 6 prosent.
Lønnsutgifter størst
Et blikk på de ulike postene viser at lønnskostnadene, inkludert sosiale utgifter, har stått for rundt 60 prosent av FoU-utgiftene siden 2010. Såkalte andre driftsutgifter står for rundt en tredjedel, mens kapitalutgiftene sto for 6 til 7 prosent.
I kapitalutgifter ligger investeringer i vitenskapelig utstyr og ulike byggeprosjekter. I 2020 var det utgiftene til førstnevnte som hadde den sterkeste veksten, nemlig 4 prosent realvekst.
I 2020 utgjorde lønnsutgiftenes andel av de totale utgiftene til forskning og utvikling 62 prosent. Det er den høyeste andelen noensinne. Det ga en liten realvekst på 0,5 prosent, mens andre driftsutgifter gikk ned med 4,0 prosent, viser rapportens tallkolonner.
Noe av årsaken til nedgangen kan knyttes til koronapandemien som ga lavere kostnader til daglig drift og færre reiseaktiviteter i både universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. I næringslivet er driftsutgiftene særlig knyttet til innleid FoU-personale, materialer og utstyr mv. Også her gikk kostnadene litt ned.
Høyest andel av BNP noensinne
FOU-utgiftenes andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) gir en god indikasjon på hvor mye et land satser på forskning og utvikling. I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2018-2019 slo Solberg-regjeringen fast at FoU-innsatsen skal være 3 prosent av brutto nasjonalprodukt.
Her gjelder det imidlertid å holde tunga rett i munnen. I dårligere økonomiske tider, med lavere BNP og uendrede FoU-investeringer, vil FoUs andel av BNP være høyere enn vanlig. Det er nettopp det som skjedde under pandemien i 2020 hvor andelen økte til 2,28 prosent. Det er den høyeste andelen noensinne, heter det rapporten.
Samtidig gikk altså realverdien av landets totale FoU-utgifter ned med 1 prosent i 2020. Siden nedgang i BNP var enda sterkere, ble det altså toppnotering for andelen som ble brukt til forskning og utvikling.
Det offentlige bidrar mest
Som nevnt, blir aktiviteten finansiert fra ulike kilder. I 2020 utgjorde offentlige kilder nær 46 prosent av FoU-finansieringen, mens næringslivet sto for 42 prosent. I underkant av 5 prosent av midlene kom fra ulike fond, SkatteFUNN og egne inntekter. SkatteFUNN er en støtteordning for forskning og utvikling (FoU) i næringslivet som administreres av Norges forskningsråd og utbetales via skattesystemet.
Finansiering fra utlandet utgjorde nesten 8 prosent, opplyses det i rapporten.
Helse og omsorg på topp
Helse og omsorg var også i 2020 det største forskningsområdet, med en ressursbruk på 12 milliarder kroner. Deretter følger energi med 8 milliarder kroner, og klima og miljø med utgifter på rundt 4 milliarder hver. Andre satsingsområder er havbruk, marin og maritim næring, landbruk og fiskeri.
For næringslivet har det blant annet vært en tydelig nedgang i petroleumsrettet forskning og utvikling. Særlig blant industriens store foretak.
Fakta om Indikatorrapporten
Saken fortsetter under annonsen
googletag.cmd.push(function() { googletag.display('js-dfp-tag-dagensperspektiv_no_article_5'); });
Indikatorrapporten er resultatet av et mangeårig samarbeid mellom Norges forskningsråd, Statistisk sentralbyrå (SSB) og uavhengige Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Det er en årlig nettrapport over det norske forsknings- og innovasjonssystemet, første gang gitt ut i 1997, årlig siden 2009 og digitalt siden 2018.
Indikatorrapporten bygger blant annet på data om utgifter til og finansiering av forskning og utvikling (FoU) og innovasjon, menneskelige ressurser og samarbeid innenfor FoU. Dessuten omtaler den resultater av FoU og innovasjon - i form av publisering og patenter.
Rapporten omtaler FoU og innovasjon i Norge samlet og etter region, og gjør i tillegg noen internasjonale sammenligninger.
Fra 2022 har Kunnskapsdepartementet bestemt at FoU-statistikken for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren skal flyttes til SSB, som dermed får ansvar for å produsere FoU-statistikken for alle sektorer.
