Forsvarets Sjefskurs er landets mest myteomspunne: De utvalgte

­Forsvarets Sjefskurs er kanskje den mest attraktive og myteomspunne lederutdanningen i landet. Tanken bak er å forberede ledere, både sivile og militære, på å lede i kriser. Sammen.

Stortingsrepresentant Lubna Jaffery fra Arbeiderpartiet og sersjantmajor Rune Wenneberg er blitt perlevenner. Gode venner, blir vi fortalt, har for øvrig alle de 40 utvalgte deltakerne til høstens kurs ved Forsvarets Sjefskurs også blitt. Det er en del av målsettingen.

Vi kommer tilbake til perlevennskapet mellom Jaffry og Wenneberg litt senere. Først et mer alvorlig bakteppe:

Utøya, leirskredet på Gjerdrum og koronapandemien. I dag er hele Europa preget av krigen i Ukraina.

Norge har opplevd flere alvorlige kriser de siste årene, men det er umulig å si hvor og hvordan den neste vil se ut.

− Sjefskurset gir deltakere en strategisk helhetsforståelse om Norges interesser og hvordan man skal sikre dem, sier Kjell Inge Bjerga. Han er professor og direktør ved Institutt for forsvarsstudier, som Sjefskurset er en del av.

Dagens Perspektiv møter Bjerga og sjefen for selve Sjefskurset, kommandør Knut Walbækken, på Akershus festning – der høstens «sjefskursstudenter» allerede er i full gang. I skrivende stund er hele gjengen på vei til Midtøsten, som er hovedtema for kurset i høst.

Pedagogisk opplegg

Hvert kurs har nemlig sitt eget «fokustema». Forrige gang var det Svalbard og nordområdene. Nå er det altså Midtøsten. Og neste gang, fristen for å søke gikk nylig ut, skal handle om det transatlantiske samarbeidet.

− Hvordan legger dere opp undervisningen?

− Foredrag med spørsmålsrunder, er hovedingrediensen, svarer Walbækken.

− Så er det gruppedrøftelser både før og etter hvert foredrag.

Gruppetenkningen er et sterkt kjennetegn. Deltakerne deles inn i fire grupper. Vanligvis er det 30 deltakere på hvert kurs. Kurset i høst har 40, på grunn av en del etterslep etter pandemien.

Hensikten med gruppene er nettverksbygging og å dele kunnskap.

Studiebesøk i både i Norge og utlandet er også en del av kurset. Noen forsvarsgrener og -installasjoner avlegges alltid et besøk. Og ulike departementer. I år står i tillegg både Kirkenes, Luftforsvarets hovedbase på Ørland i Bodø og hovedredningssentralen samme sted på reiseagendaen.

Mer grenseoverskridende er en reise til Stockholm og til Nato-hovedkvarteret i Brussel, samt den nevnte uken i Midtøsten, der «studentene» skal innom både Jordan, Israel, Palestina og Tyrkia.

− Følger undervisningen et eget pensum, eller tar man det som det kommer?

− Undervisningen blir lagt opp i samarbeid med Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben, Justisdepartementet og Utenriksdepartementet. Alle disse, samt Forsvaret selv, stiller også med én hovedlærer hver til kurset. I tillegg vil deltakerne møte sjefskurssjefen selv, Knut Walbækken, og en rekke eksterne foredragsholdere bak kateteret, sier Kjell Inge Bjerga.

Mange av foredragsholderne kommer fra Forsvarets høgskole, og flere av dem er det siste halvåret blitt godt kjent i befolkningen ettersom de for tiden frekventerer en lang rekke nyhetssendinger med sine analyser om krigen i Ukraina. Men også annen ekspertise fra politikk, forvaltning og akademia trekkes inn. Når det gjelder kloke hoder, spares det ikke på noe.

− Det er virkelig de beste folka innen sine fagområder som underviser hos oss, konstaterer Walbækken.

«Nominasjoner og utvelgelse»

Hva skal så til for å bli valgt ut som deltaker på sjefskurset? Er det en bunke med A-er fra universitetet? En «sekser» i gym fra videregående? Eller handler det om et «klapp på skulderen» for lang og tro tjeneste i politikken eller forvaltningen?

− Hvordan velger dere ut «elevene» her?

− De plukkes ut fra behovene der de er i det sivile livet eller der de er i Forsvaret. De blir på en måte nominert av sine egne. Så plukker vi ut den endelige gjengen. Og da ser vi på sammensetningen i gruppa, slik som kjønn, alder, yrkesbakgrunn og lignende, forteller sjefskurskommandøren.

De som kommer med, blir altså nominert fra sin egen arbeidsplass. Og det er mange som blir invitert til å nominere «sine håpefulle». To ganger i året får alle de politiske partiene på Stortinget, alle departementene og direktoratene, alle de største organisasjonene og de største mediene, samt flere av de store næringslivsbedriftene invitasjon til å foreslå «sine kandidater».

− Noe av poenget er at dette er ledere eller kommende ledere, understreker Bjerga.

Så noe karakterkort trenger de ikke vise til. Men de må ha vist at de har ambisjoner og at noen ser på dem som lederemner.

Dessuten er ikke dette kurset for deg som liker å sitte uinteressert ved bakerste pult med beina på bordet.

Et viktig kriterium er at du skal være aktiv. Her skal deltakerne lære av hverandre.

− Erfaringsoverføring, sier Bjerga.

Like mye som å høre på andre, skal deltakerne være «under diskusjon hele tiden». De skal bryne seg på hverandre. Og det skal være høyt under taket.

Taushetserklæring

Det du får lære og høre i løpet av Sjefskurset, er basert på såkalte Chatham House-regler. Det betyr på godt norsk at «What happens in Vegas, stays in Vegas».

− Alle deltakerne er sikkerhetsklarert. Og alle må skrive under på en taushetserklæring, forteller Knut Walbækken.

− De får en dyp innsikt i det norske statsapparatets ve og vel. Og også de mindre gode sidene. Noe av dette er sikkerhetsgradert informasjon.

Til hvert kurs får Forsvarets sjefskurs veldig mange søkere, ofte flere hundre. Men bare 30 kommer med, så det må foretas en utvelgelse.

− Vi prøver å få et mangfold og en balansert sammensetning av gruppa. Det er viktig med ulike perspektiver.

− Å velge ut deltakere til sjefskurset er en privilegert jobb. Her plukker vi fra øverste hylle i det norske samfunnet.

− Og når man er ferdig?

− Da får du et fint diplom.

Vennene Jaffery og Wenneberg

To av de som befinner seg «på øverste hylle», er stortingsrepresentant Lubna Jaffery fra Arbeiderpartiet og sjefssersjant ved Forsvarssjefens stab, sersjantmajor Rune Wenneberg. De er begge «elever» ved Sjefskurset i høst.

Wenneberg ble vel nærmest «beordret» til skolebenken.

− Forsvarssjefen mente jeg skulle gå her, sier han.

I Jafferys tilfelle var utvelgelsen mer som et politisk vedtak. Det tok tid.

− Alle i stortingsgruppa får en mail om at «nå er det mulig å søke seg til Sjefskurset». Så jeg søkte om å bli nominert, forteller hun.

− Så gikk det noen måneder, og så, plutselig, uten varsel, får jeg beskjed fra Forsvarets høgskole om at jeg «har fått plass». Det hele var rett og slett litt mystisk. Jeg aner ikke hva som har skjedd mellom min søknad til Stortingsgruppa og svaret fra høgskolen, smiler hun.

Det er tre stortingsrepresentanter på Forsvarets skolebenk i høst – i tillegg til Jaffery er det en deltaker fra Høyre og en fra Frp.

Og altså, hvis Jaffery og Wenneberg er representative for flertallet av de som går eller har gått på Sjefskurset, så er det hevet over enhver tvil at dette er en særdeles entusiastisk gruppe med «studenter».

Begge er nærmest panegyrisk positive til kurset og opplegget, noe som visst er veldig vanlig.

− Jeg traff Jan Tore Sanner rett før kurset begynte. Han gikk på kullet før meg, og var bare så overbegeistra og entusiastisk, forteller Lubna Jaffery.

Det kan sies mye bra om tidligere finansminister Sanner, men «overbegeistra og entusiastisk» er ikke det første som hadde falt denne journalisten inn.

Lubna Jaffery sitter i sitt daglige virke som politiker i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

Hun mener Sjefskurset gir henne «stor og dyp innsikt på det forsvars- og sikkerhetspolitiske feltet».

− Å se det fra innsiden er en veldig nyttig erfaring for en stortingspolitiker.

− Så gir det også nye, sterke vennskap på den personlige siden, legger hun til.

Rune Wenneberg, en av de deltakerne fra Forsvaret, er enig.

− Vennskapet kommer veldig raskt, sier han.

Dessuten gir kurset også yrkesmilitære ny innsikt:

− Jeg har fått en dypere forståelse av Forsvaret, selv om jeg har jobbet her i årevis. Den brede sammensetningen av deltakere gjør at siloer brytes ned, og vi alle får nye perspektiver.

− Det er jo A-laget på sine fagfelt som stiller som foredragsholdere. Det er klart det gir virkelig innsikt.

Kritisk tenkning?

− Men altså, denne tette gruppedynamikken og de eksklusive foredragene, dette at dere er «valgt ut blant mange», vil ikke det føre til en type bindinger og en slags usunn lojalitet mot et system? At all kritisk tenkning om forsvars- og sikkerhetspolitikk blir skrelt av?

− Bindinger? Lojalitet? Nei, jeg mener ikke det. Som politiker skal man ta hensyn til mange ting. Jeg tar med meg det faglige påfyllet, men mister absolutt ikke min kritiske sans. Jeg tror kanskje jeg blir bedre skikket til å mene ting om dette fagfeltet nå enn før kurset, sier Lubna Jaffery.

− Det jeg kan bidra med i etterkant, er å lage bedre politikk.

− Du blir jo oppfordret til å være kritisk og til å stille spørsmål, legger Rune Wenneberg til.

Stortinget har som regel med 3 til 4 deltakere på Forsvarets sjefskurs. Lubna Jaffery, som også er medlem av Natos parlamentarikerforsamling, er inne i sin første periode som stortingsrepresentant.

− Jeg valgte å søke Sjefskurset tidlig i min karriere. Før var det ofte seniorer som deltok, men det har i det siste blitt mer vanlig og også slippe yngre til.

For Rune Wenneberg er det annerledes. Forsvaret har to militære karriereveier – befalsutdanning eller offisersutdanning. Som Sjefssersjant har han nådd så langt det er mulig å komme som befal.

− Dette er en del av utdanningen min. Jeg skal ha innsikt i etatsstyring og politiske prosesser, sier han.

− De sivile deltakerne stiller andre typer spørsmål og utfordrer oss yrkesmilitære. Men Sjefskurset bør ikke være en «takk for lang og tro tjeneste». Jeg skulle ønske jeg hadde fått dette kurset tidligere i min karriere. Du blir rett og slett klokere av å gå her og bør få tid til å gjenbruke den kompetansen du tilegner deg.

− Deltakerne har stor grad av respekt for hverandre. Her er det virkelig takhøyde. Alle tar del i veldig mange gode samtaler. Det fører til tette sosiale bånd og skaper en trygg arena, mener sjefssersjanten.

− Jeg har faktisk blitt EU-tilhenger i løpet av kurset, røper Rune Wenneberg smilende.

− Det kan vel hende at noen mener akkurat det ikke er et resultat av dypere innsikt … Men, ellers, er det noe dere savner i kurset?

− Hvis jeg skal nevne en ting, så synes jeg det kunne vært mer undervisning om ledere og lederskap. Det er mye snakk om ledelse, men det kunne kanskje vært mer «lederutviklings-rettet», sier Wenneberg.

− Men så lærer vi veldig mye om ledelse av hverandre, da, legger han til.