Har 300 ansatte i et land i krig: Itera-sjefen har vært i Ukraina tre ganger siden krigen startet

­Itera har rundt 300 ansatte i Ukraina. De jobber med digitaliseringsprosjekter til kunder i Norge og Norden, typisk innenfor design, utvikling, testing og skyvirksomhet. Ofte går prosjektene på tvers av landegrenser i over 20 land rundt om i verden.

– Ukraina ble et uavhengig land for 31 år siden. Vi har vært der i 14 år og kjenner landet svært godt. Vi har hatt beredskapsplaner som vi løpende har oppdatert helt siden Russland annekterte Krim i 2014. Så da krigen kom i februar, var vi forberedt på alle mulige scenarioer, forteller Arne Mjøs, toppsjefen i Itera.

– Jobbing fra hjemmekontor var innkjørt, vi hadde planlagt hvor og hvordan vi kunne flytte folk, og deres familier. Vi var også i gang med å etablere et kontor i Lviv og hadde planer for nye kontorer i tilgrensende land. Krigen brøt ut den 24. februar. Etter en uke var vi mer eller mindre tilbake i normal kapasitetsutnyttelse. Det var et godt trent scenario.

Tre ganger har Mjøs selv vært i Ukraina etter at krigen brøt ut. Sist for knappe fjorten dager siden.

• Les også om Beat Technology: Slik har et gründerselskap på ei øy ytterst i havgapet i Sogn støttet sine ansatte i Ukraina gjennom måneder med krig

Følger flyalarmer på app-er

Hverdagen gikk da som normalt, forteller han. Flyalarmer kom og gikk, og svært få søkte dekning om de ikke befant seg nokså nær slagmarken. Dette var før det siste store rakettangrepet på Kyiv.

– De blir informert om flyalarmene gjennom app-er, og å gå i bomberommet er som å gå ned i et parkeringsanlegg. Det er ikke bomberom, slik vi tenker på det. Det er å være i underetasjen i et bygg, og de har satt opp wifi slik at de kan jobbe som normalt, sier Mjøs.

Han forteller at alle flyalarmene går i mange regioner samtidig hvis det kommer missiler fra nord, og at det tar kanskje 15-20 minutter fra missilene skytes ut nordfra til de eventuelt når Kyiv. Ukrainerne finner i mellomtiden ut hvor missilene går.

– Sist jeg var der var det ingen som gadd å gå i bunkeren da alarmen gikk. Når vi ser mediedekningen, tror vi at hele Ukraina er i krig. Men Ukraina er et stort land, den vestlige delen er like stor som Tyskland; mens Øst-Ukraina tilsvarer Storbritannia i størrelse. Det er en ganske smal del i øst som de facto er slagmark.

Etter at dette intervjuet med Arne Mjøs ble gjort, har imidlertid flere ukrainske byer blitt rammet av rakettangrep. Deriblant Kyiv. Jeg sender ham en e-post. Hvordan går det med de ansatte nå?

Tilbake til tilfluktsrommene

Mjøs skriver at det ikke er noen endringer hva angår Iteras ansatte.

– Våre ansatte oppholder seg vest i Ukraina, og er langt fra slagmarken. Russlands siste hevnangrep mot sivile og infrastruktur gjør at våre ansatte nå søker beskyttelse i tilfluktsrom når flyalarmen går, mens man tidligere ikke har brydd seg særlig. Tilfluktsrom er alt fra parkeringsanlegg, metro-stasjoner til underetasjer i bygg. Strømforsyningen er blitt noe mer ustabil etter det siste angrepet, men utbedringer pågår. I tillegg har landet innført ulike tiltak for å balansere strømforsyningen på visse tider av døgnet.

Han mener at stadig bedre luftvernsystemer fra Vesten vil gjøre at truslene fra missilangrep mot de store byene vil avta.

– Støtten og varmen fra Vesten skaper høy motivasjon i hele befolkningen, og at vi som næringsliv holder økonomien i landet i gang er vårt aller viktigste samfunnsansvar for tiden, skriver han.

Norsk-ukrainsk samarbeid

Arne Mjøs har et stort engasjement for Ukraina, og ivrer allerede for å se framover mot fredstid og gjenoppbygging. Han mener det ligger store muligheter i et samarbeid mellom Ukraina og Norge i skjæringspunktet mellom grønne energiløsninger og digitalisering. Noe han også har skrevet kronikker om i norske aviser.

Dette er midt i nedslagsfeltet til Itera, som blant annet har levert digitale løsninger for overvåking og vedlikehold av strømnett. De skriver på sine hjemmesider at fremtidens strømforsyning handler om mer enn fysiske løsninger. Det handler også om å bruk av teknologi; såkalte smarte strømnett.

Da Mjøs var i Ukraina nå nylig, var han og to ukrainske kollegaer, samt lederen for norsk-ukrainsk handelskammer, i et møte med den ukrainske energiministeren og tre av hans viseministre. Der diskuterte de planer for mulige energi- og teknologisamarbeid for fremtiden, og hvordan disse kan presenteres for myndighetene i begge land.

– Når alle land skal bidra, har Norge svært gode forutsetninger til å bidra på energiområdet. Mens Ukraina har mye digitaliseringskompetanse som Norge trenger, sier Mjøs.

Lytte til folka

– Hva har vært det mest krevende for deg selv som leder når det kommer til å ha ansatte i et land i krig?

– Det viktigste er å lytte til folka. Vi sitter ofte med helt feil antagelse om hva som er situasjonen «på bakken», med de grufulle beskrivelsene i mediabildet som bakteppe. Vi etablerte en egen slack kanal #Ukraine hvor alle ansatte i hele selskapet kunne kommunisere med hverandre og bidra til å finne de beste løsningene. I tillegg hadde vi daglige beredskapsmøter med status og tiltak. Hva er de akutte behovene? Hvordan løser vi det best?

Mjøs forteller om andre selskaper satte opp busser til ansatte som skulle flykte.

– Men det er jo ikke bare å sette opp en buss, bestemme når den skal gå og så frakte folk ut. De har jo familier de skal ta hensyn til. De ansatte samarbeidet med å organisere transport for seg, sine familier og venner, alt ettersom det passet, da de hadde den beste innsikten til å gjøre gode valg. Sentralt støttet vi, uansett hva det gjaldt, og spurte hva de trengte. Hva folk har behov for, er veldig individuelt.

Noen støttefunksjoner, som psykologhjelp, organiseres lokalt, gjennom HR-direktøren i Ukraina. HR-direktørens beskjed til sjefen har vært at det viktigste er å holde hjulene i gang. Slik at folk har en jobb, slik at de får famillieøkonomien til å gå opp og slik at de får noe annet å tenke på.

Putins stridsvogner

– Men én ting syntes jeg var ufattelig vanskelig som leder, og det var da Putin hadde en 60 kilometer lang kolonne med russiske bakkestyrker nord for Kyiv. Vi fryktet det verste, og jeg kjente da veldig på ansvaret som leder, sier Arne Mjøs.

– Men jeg stod sammen med de ansatte om beslutningen om at de selv skulle bestemme når de skulle flytte på seg. Jeg stod ved den beslutningen, selv om det var færre av våre som flyttet ut av Kyiv enn vi her hjemme ønsket. De hadde tydeligvis en bedre oversikt over situasjonen på bakken enn hva mediabildet fortalte oss. De er veldig knyttet til familiene sine, og det var bestemødre og familiemedlemmer som skulle tas hånd om. Hvis vi skulle tatt en beslutning om å beordre dem ut, ville det bare vært ytterligere et stressmoment. Det hadde blitt feil.

Vil vokse i Ukraina

Det har ikke vært noe alternativ for Itera å trekke seg ut av Ukraina. De ansatte der er kritiske for selskapet, og Mjøs mener at det største sosiale ansvaret næringslivet kan ta, er å holde hjulene i gang i Ukraina. Mjøs sier for øvrig han ikke har sett et større sosialt engasjement i selskapet noen gang. Han forteller at også kundene er positive, og at de står sammen med Itera om å støtte Ukraina best mulig.

Itera er et stort selskap, som har økonomiske muskler til å bidra med støtte, men Mjøs erfarer også at de får kundene med og viser til at Itera for tiden vokser med godt over 20 prosent.

– Vi har kunder som oppsøker oss, fordi de vil ta et sosialt ansvar og bruke IT-spesialister i Ukraina. Da jeg var i Ukraina nå sist diskuterte vi mulighetene for å vokse enda raskere i landet, i takt med at stadig flere virksomheter står sammen om Ukraina.

– Er noen av de ansatte i Itera blitt skadet i krigen?

– Nei, men en håndfull er blitt kalt inn i det militære. Mange driver også med frivillig arbeid på fritiden, det være seg fra transportering av mat, medisiner og utstyr til ulike former for veldedighetsarbeid. Noen hjelper også det ukraniske forsvaret med anvendelse av svært avansert teknologi. Det er en vanvittig mobilisering overalt. Det har imponert meg.

Toppsjefen i Norge er i det store og hele imponert over hvordan ukrainerne tar vare på landet sitt, og han tror heller ikke at mange av dem som har flyttet ut av landet vil bli værende i andre land når krigen er over.

– Noen i Norge tror de kan rekruttere IT-spisskompetanse blant ukrainere som er kommet flyttende, men jeg tror de fleste kommer til å reise tilbake. De vil ta tilbake landet sitt. Samlet.