Kamp om virkelighetsbeskrivelsen

Kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KS er godt i gang med å forberede seg for tillitsreform.

Alle norske kommuner er involvert i arbeidet gjennom en egen spørreundersøkelse der den enkelte kommune blir spurt om hvordan de ser for seg en slik reform. Undersøkelsen vil være klar i løpet av kort tid, forteller direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS, Helge Eide og avdelingsdirektør Frode M. Lindtvedt.

Hva skal reformen være?

For KS er det viktig at alle involverte først kan enes om hva en tillitsreform innebærer og hva den skal inneholde.

− Hurdalsplattformen har meden setning om «lokal forankring og tillit til lokale myndigheter», men når det kommer til kommunenes adgang til å bestemme selv, er det fortsatt uklart hvor regjeringen vil, mener Eide og Lindtvedt.

− Regjeringen har invitert oss med i arbeidet med å utforme en tillitsreform, sammen med både brukere, fagforeninger og ledere i offentlig sektor, sier Helge Eide.

Mange har allerede «sagt sitt», og for KS er det tydelig at oppfatningene om hva reformen bør være, spriker.

− Det er åpenbart at de ulike aktørene legger ulike ting inn i begrepet «tillitsreform», sier Eide.

− Hva skal reformeres med en tillitsreform? spør Frode Lindtved.

− Vi ser foreløpig mer på dette som en filosofi og en metode. En måte å lede og utvikle tjeneste på, et virkemiddel for å løse samfunnsutfordringer, sammen med andre innsatser for å fornye og utvikle offentlig sektor. Da blir det kanskje mer av en arbeidsform enn en tillitsreform?

Så må det klargjøres hvor tilliten skal gå. Tillit til hvem og mellom hvilke? spør KS.

− Det snakkes mye om økt tillit til de ansatte. I KS er vi overbeviste om at norske kommuner allerede har stor tillit til sine ansatte.

− Bedre tjenester for brukere og innbyggere er hovedmålet. Tillit skal ikke bare være noe man har internt i en kommune eller mellom staten og kommunene. En stor del av en slik reforms suksess hviler på om det er tillit mellom innbyggerne og kommunen og staten. Om det er tillit «til systemet», framhever de to fra KS.

Lokaldemokratiet og lokal ledelse

Men én ting er KS tydelig på: De ønsker seg økt tillit til lokaldemokratiet. Og derigjennom bedre rammebetingelser som «legger til rette for det», som Helge Eide uttrykker det.

− For å oppnå dette må staten gi mer slipp. Det må bli mindre statlig styring og mindre statlig kontroll.

At de ansatte i førstelinjen skal nyte stor tillit og ha muligheter til å prioritere, er de ikke motstandere av. Det understreker både Eide og Lindtvedt. Men hvor går grensen for den enkelte ansattes ansvar for tøffe prioriteringer i en hektisk arbeidshverdag?

Er det den enkelte helsefagarbeider som skal «prioritere i den store køen»?

− Det bør være samme instans eller samme person som bestemmer, og som også har ansvaret for det som gjøres. Det er en grense for hvor tungt ansvar man kan pålegge den enkelte ansatte, mener Helge Eide.

− Staten må ha tillit til at kommuner og fylkeskommuner som seriøse arbeidsgivere finner gode løsninger for utvikling av organisasjonen, i samarbeid med tillitsvalgte og ansatte. Så det å unngå rammer som begrenser arbeidsgivers handlingsrom for omstilling og utvikling, må være en viktig del av en tillitsreform.

Eksempelvis mener KS det er behov for fleksibilitet innen bemanning, arbeidstid og organisering av arbeidet.

Når det gjelder arbeidstidsbestemmelsene mener KS det er nødvendig med en fleksibilitet i lovverket som åpner for lokale løsninger og tilpasninger. KS mener det særlig knytter seg utfordringer rundt dette med å etablere arbeidstidsordninger innenfor helse- og omsorgssektoren.

KS mener derfor at arbeidsgiver etter drøftinger med tillitsvalgte må kunne fastsette turnusordninger, som gjennomgående praktiseres i dag innenfor helse- og omsorgssektoren

− Det er lett å være frisk og innovativ på «festtale-nivå». Men kommunen må ha handlefrihet, framhever Helge Eide.

Færre reguleringer, takk

Et «evig problem» for kommunesektoren, uavhengig av tillitsreformen, er at det til stadighet kommer nye lover og reguleringer. For en kommune vil et hvert nytt lovkrav – uansett hvor velment det måtte være − medføre merarbeid i form av rapporteringer dokumentasjonskrav, ifølge KS.

Blant nye lovkrav som kan komme, og som KS helst vil unngå, er det såkalte «forsvarlighetskravet» som vurderes i forbindelse med ny opplæringslov. Dette er ment for å lovfeste at kommunale tjenester skal være «forsvarlige», noe jo KS selvsagt er helt enig i at de må og skal være.

− Men dersom dette kommer i lovs form, må vi dokumentere nesten alt vi gjør opp mot et eller annet minstemål. Det betyr mye mer byråkrati, sier Helge Eide.

Et annet tiltak regjeringen vurderer, handler om skolemiljø og mobbing. Her er det slik at en elev eller deres pårørende kan klage et vedtak fra kommunen inn for statsforvalteren (tidligere fylkesmannen). Det er uheldig at statsforvalteren skal bestemme hva slags tiltak som skal settes i gang i en slik type sak. Ansvaret for å finne løsninger og gode tiltak bør ifølge KS ligge hos kommunen og de som utgjør laget rundt barn og unge, ikke hos statsforvalteren. For kommunene betyr det at de kan bli pålagt tiltak de mener er feil. Derfor ønsker KS at tiltak for et bedre skolemiljø bør være et lokalt, kommunalt ansvar. Også slike ting handler jo om tillit, hevder KS.

Regjeringen vurderer også å lovfeste forsvarlig vikarordninger i kommunene. Men igjen mener KS: Blir dette et lovkrav, så blir det enda mer dokumentasjon. Og hvis dette kommer i tillegg til krav om lærernorm …

− Arbeidet med ny opplæringslov, som nå er ute på høring, vil bli en lakmustest på hva regjeringen faktisk mener med «økt tillit til lokale myndigheter» og hva som blir viktig i tillitsreformen, sier Frode Lindtvedt.

Eksemplene sitter løst nå. Et ferskt eksempel handler om pandemi-situasjonen i skoler og barnehager. Pandemien har, særlig etter gjenåpning, ført til et skyhøyt sykefravær enkelte steder. Det har ført til at barnehager noen få steder har måttet innskrenke åpningstiden eller en dog holdt stengt en dag eller to. «Dette er ikke lov», sier Utdanningsdirektoratet. Men kommunene har jo ikke noe valg. Situasjonen er akutt.

− Statlige myndigheter burde hatt tillit til at man gjør dette med tungt hjerte og som en aller siste utvei. Istedenfor ringer statsforvalteren rundt og krever detaljerte rapporter fra barnehager som har vært tvunget til å stenge og til skoler som har hatt hjemmeundervisning en mandag fordi «hele lærerstaben er ute med omikron», sier Frode M. Lindtvedt.

Denne typen kontrollregime bør en tillitsreform endre på, mener KS.

Kommunal fleksibilitet

− Vi vil gjerne være med å fylle reformen med innhold. Den største utfordringen er om reformen og den økte tilliten følges opp i sektorpolitikken, sier Helge EIde.

Slik KS leser kommunalministeren, hviler den kommende tillitsreformen på to pilarer: tillit til medarbeideren og tillit til lokaldemokratiet.

Den første «er grei», mener KS. Her har de fleste kommunene allerede kommet langt, selv om selvsagt denne dimensjonen alltid må arbeides med.

− Men vi må prioritere opp det siste. Her har regjeringen en jobb å gjøre med å unngå nye og samtidig redusere antallet juridiske begrensninger overfor kommunene, slik at kommunene i større grad kan gjøre sine egne prioriteringer. På dette området er det nødvendig med mer fleksibilitet, mener Helge Eide og Frode Lindtvedt.