Arbeidsliv

Det norske arbeidslivet er organisert på en annen måte enn i eksempelvis USA og Storbritianna. Det er lettere å kombinere familie og jobb.

– Redusert arbeidstid lite aktuelt for de fleste norske arbeidsgivere

Kortere arbeidsuke vil ikke bli en viktig ­konkurransefaktor i norsk arbeidsliv, mener NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes. Han tror vi vil få se det bare helt unntaksvis.

Publisert Sist oppdatert

– I Norge er det allerede stor fleksibilitet i arbeidslivet, fordi partene i arbeidslivet er blitt enige om det, sier Kjell Gunnar Salvanes, professor ved Norges Handelshøyskole med omstillinger i arbeidslivet som spesialfelt.

Foto Kjell Gunnar Salvanes, professor ved Norges Handelshøyskole. (Foto: NHH)

Siden det allerede er rom for å avtale ulike ordninger for større fleksibilitet i hverdagen, er det lite sannsynlig at redusert arbeidstid seiler opp som en konkurransefaktor i kampen om arbeidskraften, mener professoren.

– Unntaket kan være noen få, spesielt attraktive enkeltbedrifter hvor det er stor etterspørsel etter spesielle typer høyt utdannet arbeidskraft; for eksempel IT-utviklere. Men det er nok mer sannsynlig at slike eksperter jobber mye enn at de har kortere arbeidsuker, sier Salvanes.

Familiepolitikk og fleksibilitet

Trendanalytikere i fra analyseselskapet Gartner i USA mener at noen selskaper i 2022 vil tilby kortere arbeidsuker til samme lønn for å hevde seg i konkurransen om attraktiv arbeidskraft.

I Storbritannia dras det i gang et forsøk der over 30 arbeidsgivere skal teste firedagers arbeidsuke uten å kutte i lønn i seks måneder.

Når Salvanes mener at det er lite aktuelt å bruke redusert arbeidstid i konkurransen om arbeidskraft på denne måten i Norge, er det fordi det norske arbeidslivet er organisert på en annen måte og fordi familiepolitikk har vært viktig helt siden 70-tallet.

Vi har permisjonsordninger og fleksibilitet på arbeidsplassen som gjør at det er lettere å kombinere familie og jobb enn i mange andre land.

Andre konkurransefaktorer

– Norge har en langt utviklet velferdsstat som er generøs overfor småbarnsforeldre, sier Salvanes.

– Dette er annerledes i England og USA, der foreldre betaler barnehagen selv, barnehageplassene ikke blir subsidiert og det er dårlige ordninger for foreldrepermisjon.

NHH-professoren viser til at arbeidsgivere USA og Storbritannia i langt større grad konkurrerer om høyt utdannet arbeidskraft i ved å tilby goder som i Norge tilbys på andre måter; herunder barnehageplass, flere fridager og økt fleksibilitet.

Redusert arbeidstid – en gammel idé

I Norge kommer debatten om redusert arbeidstid i form av sekstimers dag med jevne mellomrom. Det har tradisjonelt vært en sak for deler av venstresiden i politikken, med arbeidstagernes vilkår som utgangspunkt.

Ideen om sekstimers dag eller redusert arbeidstid er ikke ny. Den oppstod allerede på 1930-tallet, da økonomen Keynes argumenterte med at den industrielle fremgangen ville gi mindre behov for arbeidskraft, påpeker NHH-professor Kjell Gunnar Salvanes. Ideen var at maskinene ville overta stadig flere oppgaver.

At teknologiske endringer vil redusere behovet for arbeidskraft, er litt av ideen også i dag; nå i form av datateknologi og roboter.

– Men det er ikke mangel på oppgaver. Dét har ikke skjedd. Det er fremdeles stor etterspørsel etter arbeidskraft, sier Salvanes, som forklarer det med at det hele tiden kommer nye produkter og at kvaliteten forbedres. – Folk etterspør hele tiden andre og flere produkter og tjenester.

Powered by Labrador CMS