Ledelse

Næringsminister Jan Christian Vestre og kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen orienterer om lovforslaget for bedre kjønnsrepresentasjon i ledelsen i norske selskaper.

Lovpålagt kvotering til AS-styrene ut på høring: Vestre legger opp til at de minste bedriftene slipper

Regjeringen skisserer at antall ansatte og størrelse på drifts- og finansinntekter blir avgjørende for om bedriftene skal omfattes av det nye lovkravet eller ikke.

Publisert Sist oppdatert

Næringsminister Jan Christian Vestre har tidligere varslet at det i løpet av høsten ville komme et forslag til lovpålagt kvotering av kvinner også til AS-styrene, etter modell av den pålagte kvoteringen som allerede eksisterer for styrene til allmennaksjeselskapene (ASA) og statlige selskaper. I ASA-ene er kravet minst 40 prosent kvinner i styrene.

– Dette handler ikke bare om rettferdighet og at vettet er likt fordelt mellom kvinner og menn. Jeg mener det også handler om den samlede verdiskapingen, sa Jan Christian Vestre til Dagens Perspektiv i august.

Han argumenterer for at næringslivet må ta alle ressurser i bruk, og at det trengs – med tanke på de omstillingene Norge skal igjennom i årene som kommer. I dag er 8 av 10 styremedlemmer i styrene i aksjeselskapene menn. 7 av 10 aksjeselskaper har kun menn i styret.

Tiltakene regjeringen skisserer

Regjeringen foreslår nå å stille krav til større aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, samvirkeforetak, stiftelser og boligbyggelag om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent av medlemmene i styret.

På et frokostseminar tidligere i dag gjentok næringsministeren argumentene sine fra høstens kvoteringsdebatt, og la fram to tiltak som regjeringen nå sender ut på høring for å få bedret kjønnsbalansen i ledelse og styrer i næringslivet:

  • En hjemmel for en frivillig sertifiseringsordning, der bedrifter kan mangfolds- og likestillingssertifisere seg hvis de ønsker det.

  • En betydelig utvidelse av lovkravet om kjønnsrepresentasjon i styrene. I praksis betyr det at lovkravet om minst 40 prosent kvinner i styrene blir utvidet til å gjelde langt flere selskaper enn i dag.

– Det beste var om selskapene gjennom kultur og ledelse fikk til dette selv. Vi er ikke tilhengere av overdreven regulering. Men utviklingen går for sakte, sa Vestre under frokostseminaret. Regjeringen legger derfor opp til en kombinasjon av «myke» og «harde» tiltak.

20, 30 eller 50 årsverk

I høstens debatt har et motargumentene mot kjønnskvotering til AS-styrene vært at det er et inngripende tiltak overfor bedrifter og eiere. Bekymringen gjaldt særlig de små bedriftene. Det stor forskjell på store selskaper med over 50 eller 100 ansatte, og de små med ingen eller et par ansatte.

Vestre har uttalt at han ser dette argumentet, og i høringsforslaget legger regjeringen nå opp til at de minste bedriftene ikke skal omfattes av det nye lovkravet.

– Vi mener at det kan være naturlig ta utgangspunkt i antall ansatte og driftsinntekter/ finansinntekter, sier Vestre. – Vi har ikke en klar tilråding om hvor terskelen skal settes, men vi foreslår en betydelig utvidelse.

Regjeringen skisserer i høringen følgende terskelverdier for at bedriftene skal omfattes av kvoteringskravet til styrene:

  • Bedrifter med 3 styremedlemmer eller mer

  • Bedrifter med 20, 30 eller 50 årsverk

  • Bedrifter med samlede drifts- og finansinntekter på 50, 70 eller 100 millioner

Se flere detaljer om forslaget nederst i artikkelen.

– Vi har lagt opp til at dette skal gjelde for mellomstore og store selskaper, sa Vestre under frokostseminaret.

Opptil 25. 000 selskaper kan bli omfattet

Regjeringen anslår at lovutvidelsen vil gjelde et sted mellom 10.000 og 25.000 selskaper, alt etter hvor innslagspunktene blir.

– Vi skriver i høringsbrevet at det er mulig å foreslå andre terskelverdier enn disse. Høyere eller lavere. Det er også fullt mulig å foreslå andre grep.

Planen er ifølge næringsministeren å fremme en proposisjon til Stortinget, et lovforslag, til sommeren/ tidlig neste høst; slik at Stortinget kan fatte et vedtak i løpet av høsten 2023. Planen er at lovkravet trer i kraft fra og med generalforsamlingssesongen 2024.

– Vi tror at dette forslaget, sammen med andre tiltak, vil ha effekt, sier næringsministeren.

Her finner du høringsbrev, høringsnotat og høringsinstanser.

I debatten tidligere i høst tok styreekspert Frode Solberg til orde for at kvinnekvotering til styrene også bør gjelde de minste selskapene, mens Jørund Rytman - leder i SMB Norge - ikke ville ha kjønnskvotering til bedriftsstyrene. Flere detaljer om regjeringens høringsforslag - se under annonsene.

Dette er forslagene for bedre kjønnsrepresentasjon

  • Krav om representasjon av begge kjønn i styret i aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, stiftelser, boligbyggelag og samvirkeforetak.

  • Kravet til antall styremedlemmer av hvert kjønn avhenger av det totale antallet styremedlemmer. I styrer med tre medlemmer skal begge kjønn være representert, i styrer med fire eller fem medlemmer skal hvert kjønn være representert med minst to osv.

  • Gjeldende regler om kjønnsrepresentasjon i styrer i allmennaksjeselskaper m.fl. videreføres.

  • I høringen bes det om innspill til om terskelen for foretak som skal omfattes bør settes til 50, 70 eller 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter eller 20, 30 eller 50 årsverk.

    Kilde: Næringsdepartementet

Tall og fakta om kjønnsbalanse

Tall fra Core Topplederbarometer og SSBs statistikk for rolleinnehavere i næringslivet viser følgende:

  • I de 200 største selskapene i Norge er 84,5 prosent av de administrerende direktørene og 87 prosent av styrelederne menn.

  • I allmennaksjeselskaper er ca. 43 prosent av styremedlemmene kvinner og 9 prosent av de daglige lederne er kvinner.

  • I aksjeselskaper er 20 prosent av styremedlemmene og 17 prosent av de daglige lederne kvinner.

  • Kun 1 av 4 gründere er kvinner.

Kilde: Næringsdepartementet

Powered by Labrador CMS