Når lederutdanningen er ubrukelig

­Det skriver to danske ledelsesforskere i magasinet Mandag Morgen denne uken.

Lederutdanning i seg selv fører ikke til bedre ledere. Det teoretiske kan overskygge det praktiske, og så kan du ende opp som en dårligere leder etter det siste lederkurset, skriver redaktørene for boken "Pisse-dårlig ledelse", ledelsesforsker og foreleser Karsten Mellon og rektor ved UC SYD University College Alexander von Oettingen.

Det er noe paradoksalt med utdanning og spesielt lederutdanning. På den ene siden kan vi ikke klare oss uten utdanning, og på den annen side er ikke utdanning tilstrekkelig for å kunne utøve godt lederskap, skriver de to.

Ikke mangel på tilbud

I forsøket på å utdanne ledere er det derfor ingen overraskelse at forskere, lærere, ledelseskonsulenter og ledere selv må forholde seg til et utall ledelsesperspektiver. Teorier, metoder, konsepter og velmenende «gode råd» finnes overalt. Og noe av dette får man lære gjennom formell lederutdanning innen det offentlige utdanningssystemet – men også private konsulentselskaper tilbyr massevis med lederopplæring og kurs.

Mellon og von Oettingen spør seg om vi får vi bedre ledere av å la dem friske opp hjernen med de nyeste lederkursene.

«I utgangspunktet er formell lederutdanning verken god eller dårlig, men bare utdanning», skriver de, og kommer med følgende utfordring:

Hvis ingen har vurdert hvorfor utdanning er svaret på den nåværende ledelsesutfordringen i organisasjonen, hvorfor skal man da melde seg på nok et kurs?

«Kanskje du kan oppnå de samme resultatene – å lære å tenke enda bedre, få ny kunnskap og innsikt i nye perspektiver og styrke din ledergjerning – med kollegial sparring og sunn fornuft?».

Utdanning er i utgangspunktet et gode, skriver Mellon og von Oettingen. Men utdanning er teori, og kan faktisk også gjøre oss dummere, påstår de to. «Dette er fordi med utdanning kommer du bort fra det du utdanner deg til. Du får et teoretisk forhold til det du kanskje har hatt et godt praksisforhold til i utgangspunktet».

Lederutdanning er relevant – som et supplement

De fleste ledere har nå en eller annen form for lederutdanning. Og den er gjerne også relevant, erkjenner Mellon og von Oettingen:

«Utdanning er av det gode, og vi som forfattere bidrar også til å fokusere på formell ledelsesutdanning, som rektor ved høgskole og forsker (Alexander) og ledelsesforsker og lærer på diplom- og masterprogram (Karsten)».

«Uten å nøle mener vi at lederutdanning er relevant og viktig når det gjelder å ha en lederstilling. Men vi vil være forsiktige med å utvetydig hevde at lederutdanning i seg selv fører til bedre ledere. Det ville være en misvisende påstand som ville være vanskelig å underbygge».

De to danskene er enige med den kanadiske ledelsesprofessoren Henry Mintzberg som mener at «ledelse er et håndverk».

«Det er en god idé å bruke klasserommet til å utvikle folk som allerede praktiserer ledelse, men å late som å kunne skape ledere av mennesker som aldri har vært det, er en bløff. I verste fall kan en slik lederutdanning bli ubrukelig», sier Mintzberg.

Utdanning bør derfor ses på som et supplement, påpeker Mintzberg.

Villspor

Men selv om man skulle være en leder og mer eller mindre erfaren, kan man bli ledet på villspor hvis man setter seg på lederskolebenken.

Mellon og von Oettingen viser til et nylig dansk, forskningsprosjekt av Magnus Larsson og Morten Knudsen fra CBS, som viser at man ikke bør tro at lederutdanning nødvendigvis fører til bedre ledere:

«I det minste, hvis du forestiller deg at du tar folk inn, lærer dem noen verktøy, og så blir de bedre. Men folk kan også lære noe som ikke passer», sier Morten Knudsen, førsteamanuensis ved CBS.

Det er alltid en risiko for at man misforstår, blir for ukritisk, for trangsynt osv. Kompleksiteten i ledelse, kan avvises av lederstudenten selv. Til dette sier Knudsen:

«Du risikerer å komme hjem med et forenklet bilde av hvordan organisasjonen din er strukturert hvis du tar innholdet i kurset for bokstavelig».

Lederutdanning i seg selv fører ikke nødvendigvis til bedre ledere, konkluderer Karsten Mellon, og Alexander von Oettingen.

«Om du blir en dårlig eller god leder, avhenger ikke av eksamensresultatene du får eller antall lederkurs du har deltatt på. Det avhenger først og fremst av hvordan du tar kunnskapen din med deg inn i jobben og om du nærmer deg ditt lederskap med mot, ydmykhet og fremfor alt omtanke».

Og så handler det også om konteksten, avslutter de: «Lederskap skjer ikke i et vakuum, men med mennesker og i organisasjoner og i den kulturen som hersker rundt lederskapet. Da er det ikke utdanningen som er den avgjørende faktoren, men virkeligheten som utdanningen må kvalifisere til».