Ny hjemmekontorforskrift burde vært hybridkontorforskift

Regjeringen presenterte i forrige uke den lenge varslede hjemmekontorforskriften som skal regulere arbeid som utføres i arbeidstakerens hjem. Reglene trer i kraft fra 1. juli i år.

Noe av det som daglig leder Even Bolstad i HR Norge spesielt trekker frem med den nye hjemmekontorforskriften er det som står om arbeidstidsreglene. Han syns regjeringen stikker hodet i sanden når det gjelder arbeidstid, men han skjønner hvorfor.

Hjemmekontorforskriften presiserer at de samme reglene for arbeidstid gjelder ved hjemmekontor som ved arbeid på arbeidsplassen.

– Det er greit nok at regjeringen gjør det, for folk gjør som de vil når det gjelder arbeidstid, uansett hva som skrives i forskriften. De kan glemme å detaljregulere dette, sier han.

Egentlig mener han at det burde hete hybridkontorforskriften siden arbeidstaker i realiteten stort sett kan utføre jobben sin hvor som helst utenfor kontorlokalene, og de er ikke begrenset til kun å jobbe fra hjemmet.

Ikke detaljstyring

Bolstad har også merket seg at Arbeidstilsynets rolle klargjøres i forskriften. Det presiseres at Arbeidstilsynet gis myndighet til å føre tilsyn med forskriften, ikke i arbeidstakers hjem, men på annen måte.

– Jeg syns det er veldig fint at Arbeidstilsynets rolle konkretiseres, men problemet her er at det ikke finnes ressurser eller midler til den økte kontrollen som tilsynet skal utføre, sier han.

Bolstad er samtidig glad for at forskriften ikke detaljstyrer kompensasjoner, altså om arbeidsgiver er pliktig til å betale strømkostnader, tilskudd til arealene som brukes eller andre faste kostnader i hjemmet til den ansatte.

– Det er bra at dette ikke reguleres i forskrift. Ellers ville mange ha blitt tvunget tilbake til kontoret, sier Bolstad. Han minner om at hybride kontorløsninger først og fremst er til for å dekke arbeidstakernes ønsker om mer fleksibilitet og at tiden på hjemmekontor skal baseres på frivillighet.

Psykososiale miljøet gjelder fortsatt

Et annet punkt som blir konkretisert i hjemmekontorforskriften er et krav om at det psykososiale arbeidsmiljøet også gjelder når arbeidstakeren jobber hjemme. Bolstad mener det er bra at dette settes på dagsorden, og at arbeidsgiverne allerede er ganske flinke til å ivareta det.

– Jeg syns det er fint at det psykososiale miljøet på arbeidsplassen settes på dagsorden på denne måten. Det som har imponert meg under pandemien er hvor mye arbeidsgiverne har gjort for å sørge for det psykososiale miljøet allerede, sier han.

Vil ha mer fleksibilitet

Også andre organisasjoner har uttalt seg om den nye hjemmekontorforskriften.

NHO påpeker at de nye forskriftene fortsatt ikke regulerer når arbeidsgiver kan pålegge den ansatte hjemmekontor, eller når den ansatte kan kreve å jobbe hjemmefra, og ønsker mer fleksibilitet.

– Da blir maksgrensen på 9 timer arbeid innenfor 24 timer, eller stramme regler om arbeid på kveld og i helgen, uheldig fordi den ikke er tilpasset at arbeidstager kan ta ut denne fleksibiliteten, sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO, i en kommentar på NHOs hjemmesider.

Unio er på sin side fornøyd med at hjemmekontorforskriften klargjør at det nå er slutt på at det er ulike regler på hjemmekontor og på arbeidsplassen.

Akademikerne mener det er bra at regjeringen nå har kommet med en oppdatert hjemmekontorforskrift, men at også andre regler som regulerer hjemmekontor og annet fjernarbeid også må oppdateres. De spør blant annet om yrkesskader vil være dekket som følge av den nye hjemmekontorforskriften. Undersøkelse 1 av 3 har ikke fått dekket noen løpende kostnader på hjemmekontoret i det hele tatt.