Professor: – Ledere må selv koble av for å ha overskudd til å ta vare på sine ansatte

­Ferie er avkobling fra jobb. Den tiden man ikke tenker på jobb, kan bidra til selvrefleksjon, oppmuntre til personlig utvikling, styrke sosiale relasjoner og styrke familieopplevelser.

– Ferie kan bidra til læring og økt livskvalitet, i tillegg til at det kan redusere utmattelse og sannsynligheten for å bli utbrent, sier professor i organisasjonspsykologi Christina G. L. Nerstad ved Handelshøyskolen BI.

Hun forsker på stress, helse og velvære knyttet opp mot jobb. I tillegg har hun studert litteraturen og forskningen som finnes om temaet ferie. Her peker alle piler på at man får økt jobbrelatert velvære ved å ta seg en god ferie.

– Det kan være alt fra arbeidsglede, entusiasme, overskudd, mestringsfølelse og engasjement. Man får også færre helseplager, i hvert fall sammenlignet med det folk sliter med før de drar på ferie.

Noen studier viser at ferie fører til økt produktivitet og prestasjon. Det bidrar til høyere energinivåer og til å redusere negative følelser.

– Man opplever flere positive følelser som glede og engasjement. Ikke minst bidrar ferie til hvile og restitusjon, sier hun.

Gode rollemodeller

Ledere spiller en viktig rolle for sine medarbeidere. For at ledere skal kunne gi mer av seg selv, mener Nerstad at det er viktig at de tar seg tid til å koble helt av i ferien, i alle fall så godt det lar seg gjøre.

Hun forklarer at det kan oppstå situasjoner der man må være tilgjengelig fordi man er i en lederposisjon.

– Hvis ikke ledere selv får koblet av på ferie, kan det være vanskeligere å gi av seg selv når de kommer tilbake. Det forlenger de positive konsekvensene av ferie for ansatte å ha en leder som bryr seg om dem og som generelt er støttende.

– Burde ledere sende ut signal til sine medarbeidere om at det er greit å legge jobben bort i ferien?

– Ledere er rollemodeller. De har også behov for å ta seg fri og går da foran som gode eksempler for sine ansatte. Ferie er viktig for alle gitt fordelene i lys av forbedret helse og velvære.

Forskning tyder på at det å jobbe, imens man er på ferie, har en negativ innflytelse på både helse og velvære etter ferien.

– Ansatte rapporterer bedre helse og velvære i løpet av ferien når de opplever at de er mer avslappet og avkoblet fra jobb, når de bruker tid på gode samtaler med partneren, jo mer glede de opplever fra aktivitetene på ferie og jo færre negative hendelser som oppstår i løpet av ferien. En følelse av avkobling og det å slappe av på ferie bidrar positivt til bedre opplevd helse og velvære etter ferien.

Studier tyder på at hyppig ferie er ganske viktig for å holde den positive ferieeffekten over tid. En nederlandsk studie fra 2020, som hadde gått over åtte år, viste at jo hyppigere man har ferie, jo høyere livstilfredshet har man.

– Folk i studien opplevde også lavere grad av negative følelser som å være redd og irritert. Hvis deltakerne hadde oftere ferier over et år, opplevde de også noe høyere tilfredshet med livet og mer positive følelser.

Et annet interessant funn ved studien som Nerstad peker på, var at de som opplevde høyere tilfredshet med livet også tar mer ferie året etter. Da opplevde de økt velvære.

Mindre indre motivasjon

En amerikansk studie fra 2020 fant at de som jobber på fridager følte mindre indre motivasjon. Det vil si motivasjon for å jobbe med aktiviteter som er interessante, gir glede og er meningsfylte i forbindelse med jobben.

– Er det sunt for ledere å jobbe i ferien?

– Studiene viser at det er lurt å koble helt av. Det er noe med det å ta helt fri som bidrar til positive konsekvenser. Det er kanskje ikke det lederne vil høre som typisk sett også jobber i ferier.

Det har vært mye snakket om hvordan man kan få ferieeffekten til å vare lenger. Forskning viser at ferieeffekten svinner litt hen etter ferien – det kan variere fra noen dager til omtrent fire uker etter ferien.

– Den gode effekten av ferie er da ofte over. Jobber man underveis i ferien, er man ikke fullstendig avkoblet. Hvis man skal ivareta ferieeffekten, er det bra å ikke jobbe. Spesielt gjelder det om man går rundt og bekymrer seg for jobbrelaterte ting i ferien. Det er veldig uheldig.

– Hvis man tenker på at det er mye å gjøre etter ferien, og det tynger deg gjennom hele ferien, er ikke det heldig heller. Det er viktig å trappe ned rolig fram mot ferien og ha en gradvis opptrapping etter ferien.

Det er ofte en del eposter og andre arbeidsoppgaver man skal ta tak i når man returnerer fra ferie, men hvis man klarer å tenke at man bør bruke litt ekstra tid slik at jobbhverdagen ikke blir for intens med en gang, vil den positive effekten kunne vare lenger.

– Hvis det blir for intenst fra dag en, mister man litt av den positive ferieeffekten første uka man er tilbake i jobb. Da trenger man ferie ganske fort igjen.

Hyppige ferier

Ut ifra forskningen, er det vanskelig å konkludere hvor lenge man burde ta seg ferie. Noen sier at en lenger ferie kan være bra, spesielt for å fremme helse og velvære.

Det er da snakk om for eksempel en lang sommerferie, med gjennomsnitt på 23 dager. Utfordringen er at ferieeffekten etter ferien ikke varer så lenge.

Samtidig viser forskningen at det er viktig å restituere underveis med feriedager i jobbhverdagen. Forskning tyder også på at helger og kvelder også brukes til å hente seg inn og restituere og bygge overskudd.

Kortere ferier på rundt 4 til 5 dager er også veldig bra for å fremme helse og velvære, men selve «effekten» av ferien varer da kortere.

– Det er derfor det anbefales hyppigere ferier for å forlenge de positive konsekvensene av ferie.

Det ble gjort en studie i Tyskland hvor de så på mellomledere og korte firedagers ferie. De undersøkte betydningen av det å reise bort under ferien, sammenlignet med det å ha ferie hjemme.

– Begge gruppene av mellomledere, det vil si de som reiste bort og de som hadde ferie hjemme, opplevde positive konsekvenser av ferie. De som reiste bort, rapporterte om noe mer energi, overskudd og en følelse av å ha hentet seg inn.

Det er ikke noe som tyder på at lange ferier nødvendigvis er mer gunstig enn korte. Det er hyppighet som ser ut til å være viktig.

Likevel, lengre ferie kan muligens gi større avbrekk/restitusjon enn det man får av kortere ferier, fridager eller helger.

– Men det kommer ikke tydelig fram om ferien burde være på en uke eller fire uker. Alt ser ut til å hjelpe.

Før man drar på ferie er det viktig å ha noen positive forventinger – noe å glede seg til og se fram til, mener Nerstad.

– Ikke ta med seg for mange bekymringer på ferien. Tenk hvordan du kan legge disse bekymringene til side.

Hun råder også arbeidstakere og ledere til å legge opp ferien på en måte hvor bevegelsesaktivitet er en del av opplevelsen.

– Det er spesielt bra hvis det bidrar til mestringsopplevelser og glede, skyter hun inn.

– Det er klart at det å lese en bok er bra, men å være i aktivitet kan være veldig positivt for ferieeffekten. Prøv å finn en balanse mellom å hvile og gjøre noe man liker av aktiviteter, sier hun.