Riksrevisjonens årsrapport: Fire statlige etater har vesentlige feil i sine regnskaper

­Riksrevisjonens årlige gjennomgang viser at kvaliteten på statens regnskaper er gjennomgående god. Men, fire regnskaper har vesentlige feil.

I tillegg kommer Riksrevisjonen med kritikk på syv områder som den har gått dypere inn i, blant annet manglende etterkontroll av helserefusjoner.

− Revisjonen virker

Riksrevisjonen har revidert 235 årsregnskaper for departementer, statlige virksomheter og fond. Regnskapene er i all hovedsak riktige.

− At statens regnskaper gjennomgående har god kvalitet er betryggende. Det er viktig for tilliten til hvordan offentlige midler brukes, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Han presenterte «årsrapporten» på en pressekonferanse torsdag ettermiddag.

− Statens regnskaper skal være riktige og det er Riksrevisjonens oppgave å påpeke vesentlige feil og mangler. Samtidig har Riksrevisjonen en viktig veiledende rolle og vi ser at mange statlige virksomheter retter feil og mangler underveis. Det viser at revisjonen virker, sier Schjøtt-Pedersen.

Fire virksomheter har ifølge Riksrevisjonen vesentlige feil og mangler i sine regnskap. Det gjelder

• Norges forskningsråd: Regnskapet mangler informasjon og bevilgningsreglementet er brutt.

• Statens vegvesen: Fakturaer for 5.1 milliarder kroner er ikke tatt med i leverandørgjelden.

• Kystverket: Har ikke regnskapsført alle eiendeler.

• Eksportfinansiering Norge: Regnskapet er rapportert to ganger i forbindelse med omorganisering og sammenslåing av to virksomheter.

Har Forskningsrådet fått tydelige nok styringssignaler?

Saken om Norges forskningsråd ble kjent i vår. I mai skiftet Kunnskapsdepartementet ut hele styret på grunn av rådets økonomiske situasjon. Riksrevisjonen gikk gjennom regnskapet på nytt. Her konkluderer Riksrevisjonen med at regnskapet mangler informasjon og at bevilgningsreglementet er brutt.

− Samtidig er det relevant å spørre om Kunnskapsdepartementet har gitt Forskningsrådet tydelige nok styringssignaler, sier Schjøtt-Pedersen.

I budsjettproposisjonen for 2021 skriver Kunnskapsdepartementet at «reduksjonen i løyvingane skal ikkje føre til redusert aktivitet, og Forskingsrådet skal fortsette å lyse ut midlar som om løyvingane ikkje var reduserte».

Riksrevisjonen mener dette kan ha bidratt til at det var utydelig om praksisen med overforbruk på enkelte deler av budsjettet var akseptabel.

Betydelige refusjonsbeløp kan være feil

I tillegg til gjennomgangen av statens regnskaper, kommer Riksrevisjonen med kritikk på syv områder som revisjonen har gått dypere inn i.

Riksrevisjonen mener to disse sakene er «sterkt kritikkverdige»:

• Statlige virksomheter etterlever ikke kravet om å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester. Det øker faren for sosial dumping. Se egen sak her.

• Helsedirektoratet avdekker ikke alvorlige feil og misbruk, og krever ikke tilbake feilutbetalinger av helserefusjoner.

Saken om helserefusjoner dreier seg om følgende: I 2021 utbetalte Helsedirektoratet 40 milliarder kroner i helserefusjoner til 23.000 helseaktører, som leger, fysioterapeuter og psykologer. Folketrygdloven sier at helseaktører som har fått feilutbetalinger, skal betale tilbake. Riksrevisjonen har undersøkt om Helsedirektoratet ved Helfo gjennomfører etterkontroller og om kontrollene avdekker feilutbetalinger.

Undersøkelsen viser at Helfo finner feil i de fleste sakene de kontrollerer ─ i 4 av 5 saker. Fra 2019 til 2021 fant de feil i 84 av 101 etterkontroller.

Men Helfo gjennomfører svært få etterkontroller. Årlig blir bare 33 av de totalt 23.000 helseaktørene som får refusjoner, kontrollert i etterkant av utbetalingen. Systemet og rutinene for slike kontroller er også for dårlige.

− Dette forteller oss at det er stor sannsynlighet for at helsemyndighetene ikke avdekker alvorlige feilutbetalinger. Dette kan dreie seg om potensielt store beløp. Det er sterkt kritikkverdig. Vi må være sikre på at staten ikke betaler ut fellesskapets midler til de som ikke skal ha det, sier Schjøtt-Pedersen.

«Svært alvorlig» fra Forsvaret − igjen

Riksrevisjonen har også foretatt såkalte oppfølgingsundersøkelser i 14 eldre saker. Her opplyser Schjøtt-Pedersen at 13 av de 14 sakene er avsluttet og at de ulike etatene har rettet opp i de kritikkverdige forholdene. Men én sak skille seg ut i negativ retning: Forsvarets fregatter.

Forsvaret får dermed nok en gang karakteristikken «svært alvorlig», etter at Riksrevisjonen har fulgt opp saken med det manglende fregattvåpenet fra 2016. Den gang avdekket Riksrevisjonen at fregattvåpenet ikke hadde den operative evnen som Stortinget hadde forutsatt. Hovedårsaker var etterslep på vedlikehold og utfordringer med reservedeler, ammunisjon og personell. Fartøyene var også uten en av sine viktigste kapasiteter, NH90-helikoptrene, som Forsvarsdepartementet opplyste at ikke ville være på plass før i 2020.

I etterkant av den opprinnelige undersøkelsen satte Forsvarsdepartementet i gang flere tiltak.

I oppfølgingsundersøkelsen som nå er ferdig, svarer imidlertid departementet at fregattvåpenet fortsatt har utfordringer på kompetanse og bemanning, vedlikeholdsetterslep og tilgang på reservedeler og ammunisjon.

Riksrevisjonen mener det er «svært alvorlig» at det fortsatt er vesentlige utfordringer ved fregattvåpenets operative evne. Riksrevisjonen vil her særlig peke på utfordringene med vedlikehold, reservedeler, ammunisjon og personell som i lang tid har vært kjent i både Forsvaret og Forsvarsdepartementet.

Riksrevisjonen sier videre at det «ikke er hensiktsmessig med en ytterligere oppfølging av undersøkelsen på grunn av alderen på fartøyene». Men revisjonen understreker betydningen av å iverksette og følge opp nødvendige tiltak, og merker seg at «Forsvaret har planlagt omfattende oppgraderinger fra 2024».

− Disse utfordringene har vært kjent lenge. Og dette er andre gang på kort tid at Riksrevisjonen kommer med «svært alvorlig kritikk» av Forsvaret. Men vi mener det er på sin plass. Dette handler om riket sikkerhet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Det er kun tre uker siden Riksrevisjonen kom med svært alvorlig kritikk for mangler ved Forsvarets operative informasjonssystemer.