Slik lager du en god felleslunsj på jobben

­Hver dag klokken 12 setter kollegaene i Forum for utvikling og miljø (ForUM) seg ned rundt et stort bord på kjøkkenet. Denne halvtimen er det ingen interne møter. Kanskje står det også en kjele og putrer på komfyren.

– Det er viktig for oss å få med alle, og sette oss ned og spise sammen, forteller Ingrid Rostad, fagrådgiver i ForUM. Den frivillige lunsjordningen går ut på at hver medarbeider har ansvar for å forberede lunsj, og betaler når de selv handler inn for uka. De fleste dagene er det selvbetjening rundt bordet, men ikke på tirsdager, og det er ukens høydepunkt.

Blir kjent på en annen måte

– På tirsdager er som regel alle på kontoret. Det er vår interne møtedag, og vi gjør litt ekstra ut av lunsjen, forteller Rostad. Da kan det vanke en deilig suppe, salat, spesialiteter som tyrkisk mat, eller andre signaturretter de har lyst til å dele med kollegaene. På denne måten blir de kjent med sider av personligheten som kanskje ikke kommer så godt frem i arbeidshverdagen, mener Rostad.

Det er riktignok ikke forventet at man skal bruke mye tid på forberedelser. De som ikke er så glade i matlaging, kan kjøpe inn pålegg og godt brød, mens de som ønsker det, kan bruke mer energi på å tilberede. Denne fleksibiliteten er nok nøkkelen til at de fleste velger å være med på ordningen, tror Rostad. I tillegg er det bærekraftig:

– Vi er en organisasjon som jobber for bærekraftige løsninger, og vi ser det som en stor fordel at vi kaster mye mindre mat når vi deler på den.

Ernæringsmessig like bra

Cathrine Borchsenius, klinisk ernæringsfysiolog, forfatter og daglig leder av bramat.no er enig i at det slett ikke er nødvendig med kantine for å skape en god felles lunsjtradisjon på arbeidsplassen.

– Fordelen med kantine, er at hvis kantinen har et bra tilbud av sunn mat, for eksempel salatbar, så er det enklere å få i seg mer grønnsaker enn om man tar med seg maten hjemmefra.

Men rent ernæringsmessig avhenger det jo helt av hva den enkelte spiser, påpeker hun. Tar man med maten selv, kan man enkelt bestemme hva og hvor mye man ønsker å spise.

– For noen er lunsj et like stort og viktig måltid som middag, mens for andre er det mer naturlig å spise en mindre lunsj.

Det å få en halvtimes betalt pause fra arbeidsdagen og spise i ro og fred, er imidlertid viktig, mener hun:

– Når vi først spiser, er det bra å sette seg ordentlig ned og ha litt ro rundt måltidet. En felles lunsj vil gjøre at man unngår å spise foran PC-en mens man jobber eller konsentrerer seg om andre ting. Spising i forbifarten har det blitt for mye av i vår tid, mener hun.

Viktig både for ytelse og samhold

Arbeidsmiljøloven er tydelig på at arbeidsgiver har ansvar for å legge til rette for matpauser. For noen kan det likevel være krevende å sette av tid. Det sier Tone Odvold, daglig leder i HR-huset.

– Men selv om du sitter stille på et kontor og jobber, og ikke utøver fysisk arbeid, trenger du næring for å prestere. Utførelse av oppgaver og problemløsning går ofte litt lettere når både hjerne og kropp har fått påfyll.

Det kan også ha stor påvirkning på kulturen og samholdet på arbeidsplassen at man samles til et måltid, mener hun:

– For det første kan man bygge relasjoner på tvers av fagområder og avdelinger, og ha tid til den lille småpraten utenom det faglige. Og for det andre kan det styrke teamet å ha en pause sammen, der man kan ta et avbrekk og være litt til stede, få innspill på det man jobber med, diskutere det man er opptatt av eller kanskje dele hva man har gjort i helgen.

Lunsj som trekkplaster

Etter pandemien er det mange som selv kan velge hvor de vil jobbe. Da kan en fristende og hyggelig lunsj kanskje lokke flere til kontoret?

– På kontoret hos oss praktiserer vi en hybrid hverdag, men vi samles minst én dag i uka og spiser lunsj sammen. Nå har vi felles lunsj opp til tre dager i uka, fordi det er så hyggelig. Vi merker at det gjør noe med samholdet i teamet, forteller Odvold i HR-huset.

Hun mener det er mye lederne kan gjøre for at medarbeiderne skal prioritere lunsjen, først og fremst ved å gå foran som et godt eksempel:

– Som leder kan du selv ta deg tid til å sette deg ned til lunsj. Ta initiativ, kjøp med kaffe til kollegaene dine, det er så lite som skal til. Det koster ikke mye, og det gir veldig mye. Går du foran som et godt eksempel, er smitteeffekten god. Legg til rette, bruk fellesmøter til å oppfordre andre til å prioritere felles lunsj, og forsøk å skjerme kalenderen i dette tidsrommet.

Sosialt lim

Rundt lunsjbordet hos ForUM er det plass til alle som vil, uavhengig av om de er med på innkjøpsordningen eller ikke. For selv om maten er viktig, er hovedsaken å samles.

– Lunsjen er et viktig sosialt lim, og vi tror det har en positiv effekt på forholdet oss imellom. I tillegg er det lav terskel for å delta, i motsetning til aktiviteter som arrangeres etter jobb, som kan være mer utfordrende å få til for de med familieforpliktelser, påpeker hun.

– Invester i lunsjen, en halvtime hver dag kan gjøre underverker for arbeidsmiljøet.