Venstre om kutt i øremerking til frivilligheten: − Selvfølgelig handler dette om politikk

­

Det sier Grunde Almeland. Han sitter på Stortinget for Venstre og er leder i Familie- og kulturkomiteen. Almeland mener regjeringens grep med å stryke øremerkede midler til 100 frivillige organisasjoner fra statsbudsjettet er tankeløst.

− Selvfølgelig var endringene i statsbudsjettet en politisk villet handling og ikke bare en «budsjetteknisk endring», sier han.

− Problemet er at det ser ut som om regjeringen bare har gjort «noe», uten å tenke.

Sterkt kritikkverdig

Istedenfor øremerking vil regjeringen at organisasjonene skal søke om midler fra ulike tilskudsordninger. Almeland er ikke prinsipielt mot søknadsbaserte ordninger for frivilligheten, men mener prosessen rundt «strykingen» i årets statsbudsjett er sterkt kritikkverdig.

− Det kom uten varsel og altfor brått på. Og da mister organisasjonene all forutsigbarhet. Slik skal ikke en regjering oppføre seg, sier Almeland til Dagens Perspektiv.

At en regjering tar politiske grep hvis det er en ordning som ikke fungerer helt som man ønsker, er ifølge Almeland helt legitimt. Han bruker et eksempel fra tiden da hans eget parti satt rundt Kongens bord: Under pandemien ønsket Regjeringen Solberg å få ut informasjon om korona til innvandrermiljøene.

− Da laget vi en søknadsbasert ordning, men vi ga også direkte støtte til enkeltorganisasjoner fordi vi ville ha rask handling.

LES MER:

• Kirkens SOS: Mistet 28 millioner over natten

• Venstre: − Selvfølgelig handler det om politikk

• Konsekvensene: Redusert aktivitet, stans i rekruttering og premitteringer

• FFO:− Fryktelig dårlig håndverk

• Regjeringen konkluderer: Målet er mindre øremerking

Driftsmidler er viktig

− Tanken om mer konkurranse kan jeg støtte. Men på mange felt er øremerkede midler å foretrekke. Driftsstøtteordninger er et eksempel. Organisasjoner har behov for forutsigbarhet og langsiktighet, sier Almeland.

− Organisasjonenes finansielle utfordringer handler mye om drift. Derfor burde det være flere rene driftsstøtteordninger. Når man lager tilskuddsordninger for enkeltprosjekter, dreier det seg ofte om å oppfylle politiske mål, mens driften jo handler om sjela og selve grunnlaget til den enkelte organisasjon, mener Venstre-politikeren.

− Økt konkurranse er ett argument for søknadsbaserte ordninger. Et annet er at man på den måten unngår heftig lobbyisme, og at det er de som er «flinkest» til å godsnakke med politikerne som får støtte?

− Lobbyisme er ikke så ille, så lenge den er åpen. Politikere er avhengig av å snakke med folk. Det skal være rom for politikere til å løfte inn for eksempel nye mottakere av midler på statsbudsjettet. Slik har politikere og partier gjort hvert eneste år. − Og når det gjelder frykten for lobbyister, så har Venstre flere ganger foreslått at det skal opprettes et lobbyregister på Stortinget, slik at offentligheten kan se hvem som til enhver tid forsøker å påvirke politikerne, sier Almeland.

Grunde Almeland mener man bør skape flere ordninger som kan gi organisasjonene flerårig støtte. Da kan etablerte og velfungerende organisasjoner få støtte i for eksempel tre eller fem år. Så kunne man hatt ordninger på ettårig driftsstøtte til nystartede organisasjoner, som da må vise at de fortjener støtten, før de kan få tilskudd over flere år.

Politiske mål

− Det kan sikkert ligge mye politikk i å utforme en søknadsbasert tilskuddsordning. Men det samme gjelder vel for øremerking? Om du flyttes ut eller inn av statsbudsjettet avhenger jo det av hvem som sitter i regjering eller som er med å forhandle fra statsbudsjettet?

− Jo, enkelte ganger er det helt klart politikk som ligger bak både når organisasjoner får penger eller når de blir strøket. Men derfor er forutsigbarhet så viktig. Og at det finnes støtteordninger til drift, slik at man reduserer den politiske avhengigheten.

− Hvis det blir søknadsbaserte ordninger med politisk uttalte mål, vil man ikke på et tidspunkt da få en frivillighet som på et vis blir myndighetenes og det politiske flertallets «forlengede arm»?

− Hvis frivilligheten blir totalt avhengige av statlig støtte, kan man komme dit. Derfor er det så viktig at det legges til rette for andre inntjeningsmuligheter. Blant annet synes jeg det er synd at regjeringen har halvert skattefradraget på gaver og donasjoner.

− Men, når det er sagt, så tror jeg nok alle partiene på Stortinget ønsker seg en autonom og frittstående frivillig sektor.

Amatørmessig

Det grepet som er tatt med stryking fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjetter virker, ifølge Grunde Almeland, «helt amatørmessig».

− Helsefrivilligheten gjør en viktig jobb. Mange av organisasjonene er et viktig supplement til det offentlige helsevesenet og deres arbeid sparer jo faktisk staten for store kostnader, sier han.

− Ofte treffer ikke de søknadsbaserte ordningene de små organisasjonene eller de som er nystartede. Søknadsbaserte ordninger er helt fint det, men det krever at myndighetene gjør en jobb i forkant.

Utformingen av tilskuddsordningene blir avgjørende for om de er gode eller ikke, mener Almeland.

− Hvis det er slik at Helsedirektoratet nå skal få ansvaret for å utarbeide og behandle nye tilskuddsordninger på helse- og omsorgsfeltet, spør jeg meg selv om direktoratet faktisk er rustet for en slik oppgave. Det krever både arbeid og ressurser.