Foreslår lønnstak på to millioner for ledere i staten

Utvalget foreslår derfor å tilbakeføre ledere i staten, som i dag lønnes etter lederlønnssystemet, til hovedtariffavtalene. Dessuten bør det utarbeides egne, likelydende bestemmelser om lederlønn for denne gruppen.

Fordelen med denne løsningen er at hovedtariffavtalene (igjen) blir en felles ramme for både ledere og medarbeidere. Det vil også bidra til økt medbestemmelse ved at et nytt lederlønnssystem blir gjenstand for forhandlinger mellom partene i staten, understreket utvalgsleder Ingrid Finboe Svendsen da hun presenterte rapporten.

Lønnsmodulen fungerer ikke

Slik det går fram av den, er det særlig lønnsmodulen som i dag ikke fungerer etter hensikten. «Lederlønnssystemet gir insentiver til å gi høy lønn ved ansettelse fordi muligheten for lønnsøkning på et senere tidspunkt er liten. Departementsrådene oppgir at de har lite handlingsrom til å bruke lønn som virkemiddel - verken ved rekruttering, for å beholde gode ledere og for å belønne gode resultater», heter det i rapporten.

Lønna bør kunne stå stille

Utvalget foreslår at det fremtidige lederlønnssystemet i staten bør ha med følgende elementer:

• Staten skal ikke være lønnsledende, men ha konkurransedyktige vilkår for ledere.
• Lønnsutviklingen for ledere innenfor eget departementsområde skal følge frontfaget i industrien over tid, som anslagsvis er en periode på tre til fem år.
• Lønnstak på 2 millioner kroner som indeksreguleres årlig.
• Arbeidsgiver bør ha mulighet til å lyse ut lederstillinger uten en på forhånd angitt lønnsramme. Det vil si at stillingene bør kunne lyses ut med «lønn etter avtale».
• Tillitsvalgte bør informeres og gis rett til å kreve drøftinger av lønnsnivå ved ansettelser av ledere på systemet. Arbeidsgiver har siste ord i fastsettelsen av lønn og lønnsendringer for ledere på dette nivået.
• Arbeidsgiver bør ha mulighet til å gi engangsutbetalinger i ekstraordinære situasjoner, for eksempel som særskilt belønning for krevende reformer eller omstillinger.
• Lønnen bør kunne stå stille, men ikke settes ned, dersom de kontraktfestede målene ikke nås.

Dette er altså forslagene, men utvalget peker også på at det finnes elementer i dagens system som bør videreføres og forbedres – slik som oppfølging av ledere gjennom årlig medarbeidersamtale, og «dialog om utøvelse av god ledelse», slik det ble uttrykt.

Lønnsadelen i statseide selskaper

Utvalget understreker at «de høye lederlønningene i staten først og fremst finnes i selskaper med statlig eierandel, og i helseforetakene». Lederne på statens lederlønnssystem, derimot, har til sammenligning moderate lønninger og en lønnsutvikling på linje med andre ansatte i det statlige tariffområdet, poengteres det i rapporten.

Utvalget anbefaler at det etableres felles prinsipper for fastsettelse av lederlønninger for både det statlige tariffområdet og for statlige heleide selskaper «der staten har særskilte sektorpolitiske mål». Hva som menes med det siste, står ikke nærmere forklart.

Et eksempel på et slikt felles prinsipp vil kunne være at lederlønnsutviklingen bør følge frontfaget over tid.

• Les også: Dette er de 10 best betalte toppsjefene i statseide selskap

Gjelder 234 personer

Statens lederlønnssystem ble etablert i 1991. Meningen var å forhindre et for stort lønnsgap mellom ledere i privat og offentlig sektor. Systemet skulle også være et verktøy for å rekruttere og beholde dyktige ledere.

I dag er 234 av statens øverste ledere tilknyttet systemet, blant annet departementsråder og ekspedisjonssjefer i departementene, samt toppledere i større etater og institusjoner, statsforvaltere og politimestre. De største enkeltgruppene er virksomhetsledere og ekspedisjonssjefer,

Lederlønnsutvalget ble oppnevnt av Solberg-regjeringen i mars i fjor og skulle gå gjennom retningslinjer og praktiseringen av statens lederlønnssystem. I februar i år fikk utvalget et tilleggsmandat av Støre-regjeringen. Det besto i at utvalget skulle se på hvordan systemet kunne bidra til reduserte lønnsforskjeller.

• Her finner du rapporten til Lederlønnsutvalget.