Bråstopp for Vestres tak for lederlønnsvekst i statseide selskaper

– Vi innfører et prinsipp om at dersom leder får høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet av de ansatte i organisasjonen, og da snakker vi altså i kroner og øre, så må det begrunnes særskilt og legges fram på generalforsamlingen, sa næringsministeren til VG 20. oktober 2022 – i forkant av regjeringens presentasjon av eierskapsmeldingen for 2022.

Nye retningslinjer

LO-leder Peggy Hessen Følsvik pekte i samme VG-sak på at det har vært mye prat om moderasjon, men lite konkrete handlinger.

– Derfor er vi så glad for at næringsministeren er så tydelig, sa LO-sjefen.

Under to måneder senere – 12. desember 2022 ble «Statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med direkte statlig eierandel» fastsatt i Nærings- og fiskeridepartementet, der altså Vestre er den ansvarlige statsråd for det statlige eierskapet. Her er ikke kravene like tydelige:

«Dersom veksten i samlet godtgjørelse, eller i enkelte godtgjørelseselementer, er større for ledende ansatte enn for øvrige ansatte, enten prosentvis eller kronemessig, er staten opptatt av at styret gir en særskilt begrunnelse i selskapets lønnsrapport. Ved behandling av selskapets lønnsrapport på generalforsamling vil staten vurdere selskapets begrunnelse opp mot statens forventninger.»

«Moderasjon er vesentlig»

Hva skjedde fra statsrådens VG-utspill og fram til de nye retningslinjene ble vedtatt?

Dagens Perspektiv har stilt næringsminister Jan Christian Vestre spørsmålet, men ikke fått svar. På vegne av Vestre gir statssekretær Anne Marit Bjørnflaten (Ap) i Nærings- og fiskeridepartementet denne mer generelle kommentaren:

– Det er ingen hemmelighet at vi mener at selskaper, både de som er eid av offentlige og private, bør utvise moderasjon når det gjelder lederlønninger. Moderasjon er vesentlig for å ivareta selskapenes langsiktige interesser, blant annet for å unngå at omdømmet svekkes gjennom at lederlønningene bidrar til urimelige forskjeller i selskapet og i samfunnet ellers. Regjeringen har derfor formulert tydelige forventninger om moderasjon i den nye eierskapsmeldingen, som et bredt flertall på Stortinget ga sin tilslutning til, og i statens retningslinjer for lederlønn. Vi følger opp disse forholdene aktivt og fortløpende i eierdialogen med selskapene, sier Bjørnflaten.

Hun understreker at staten ikke skal ta styrets rolle i selskaper der staten har eierandel.

– Det er styrene som fastsetter den konkrete godtgjørelsen. Men dersom veksten i samlet godtgjørelse, eller i enkelte godtgjørelseselementer, er større for ledende ansatte enn for øvrige ansatte, enten prosentvis eller kronemessig, skal styret særskilt begrunne dette i selskapets lønnsrapport. Staten som eier vil så gi uttrykk for våre synspunkter på generalforsamlingen.

Staten er storeier på Oslo Børs

Staten er hel- eller deleier i 69 selskaper, og de er alle berørt av retningslinjene for lederlønn. Jo større eierandel, jo sterkere innflytelse har staten. De mest verdifulle finner du på Oslo Børs, og her er «statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer». I skrivende stund eier staten aksjer for 1.049.180.367.416 kroner på Oslo Børs, altså mer enn 1000 milliarder kroner. Dette er markedsverdien av statens eierandel i de fem største:

• Equinor, statens eierdel 67 %: 738 milliarder kroner

• DNB, eierandel 34 %: 104 milliarder kroner

• Telenor, eierandel 54 %: 88 milliarder

• Norsk Hydro, eierandel 34 %: 44 milliarder

• Kongsberg Gruppen, eierandel 50 %: 40 milliarder

Gjelder fra i år, men …

«Staten forventer at statens retningslinjer er fulgt opp i styrets retningslinjer for lederlønn gjeldende fra 2023, og reflektert i lønnsrapporten for regnskapsåret 2023».

Statssekretær Anne Marit Bjørnflaten utdyper:

– I dette ligger det en forventning om at selskaper som har behov for å oppdatere sine retningslinjer fremlegger forslag for generalforsamlingen i løpet av 2023, og at virkningstidspunktet er så snart som mulig, og senest 1. januar 2024. For selskapene som finner dette krevende grunnet blant annet hensynet til øvrige aksjeeiere eller sine ansatte, vil vi ha direkte dialog med selskapene om dette.

Dermed kan resultatene altså bli synlige først i styrenes lederlønnsrapporter for 2024, og i så fall blir det først på generalforsamlinger i 2025 at staten kan ta stilling til om den mener retningslinjene er fulgt i selskapene der staten har direkte eierandel.

Setter øvre grenser

Her er et utvalg sentrale punkter fra «Statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med direkte statlig eierandel»:

Staten forventer at:

• Godtgjørelsen er konkurransedyktig, men ikke lønnsledende og at hensynet til moderasjon ivaretas.
• Hovedelementet i godtgjørelsesordningen er fastlønn.
• Maksimalt oppnåelig bonus ikke overstiger 25 prosent av fastlønn.
• Summen av oppnåelig bonus og aksjeprogrammer i noterte selskaper ikke overstiger 55 prosent av fastlønn.
• Godtgjørelsen ikke er urimelig, gir uheldige virkninger for selskapet eller svekker selskapets omdømme.
• Selskapet er åpen om utforming av, nivå på og utvikling i godtgjørelsen til ledende ansatte, herunder at godtgjørelsesordningene er klart forståelige for eiere, ledende ansatte og andre interessenter.
• Forskjeller i godtgjørelsen til ledende ansatte og øvrige ansatte hensyntas i moderasjonsvurderingen, og at selskapet særskilt begrunner høyere lønnsjustering for ledende ansatte enn gjennomsnittlig lønnsjustering for selskapets øvrige ansatte. I denne vurderingen sees det også hen til kronemessig lønnsvekst for øvrige ansatte.
• Pensjonsvilkår for ledende ansatte er på linje med øvrige ansattes vilkår i selskapet.

Moderasjon gjennomført allerede?

Lederlønn er også spesifikt trukket fram i regjeringserklæringen Hurdalsplattformen.

16. oktober i år la Vestre fram rapporten «Næringspolitisk status 2021-23», altså for regjeringens to første år. Målt mot Hurdalsplattformen krysser statsråden av «gjennomført» på disse to punktene:

• Utøve det statlige eierskapet mer aktivt for å fremme fellesskapets interesser knyttet til klima og bærekraft, lønns- og arbeidsvilkår, lokale ringvirkninger, læreplasser, kamp mot sosial dumping og moderasjon i lederlønninger.
• Føre en lederlønnspolitikk i selskaper med staten som hel- eller deleier basert på moderasjon, hvor bonuser begrenses kraftig og ses på som en del av en leders samlede lønnsavtale.

«Vi har også innført et følg eller forklar-prinsipp for lederlønninger. Hvis en ledende ansatt i et statlig eid selskap får høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet av de ansatte, skal dette begrunnes særskilt og legges frem for eierne på generalforsamlingen. I 2022 økte lederlønningene mindre enn gjennomsnittet i befolkningen», heter det.