Utbrent, deppa og full av angst: Slik følger du opp den vanskelige «psykemeldingen»

Her er grepene ledere kan ta for å gjøre angst, depresjon og utbrenthet mindre tabu.

Psykolog og spesialist i organisasjonspsykologi Tor Åge Eikerapen, kjent fra den populære podkasten «Lederpodden» snakket om hvordan ledere kan øke sjansen for at den ansatte kommer tilbake i full jobb etter å ha gått på en såkalt «smell» under Sykefraværsdagen til HR Norge.

Psykisk uhelse og langtidssyke utgjør en stor samfunnskostnad. Likevel kan små grep utgjøre store forskjeller, ifølge Eikerapen.

– Folk synes det er flaut og skamfullt å være sykmeldt på grunn av psykisk uhelse. Mange skulle heller ønske at de hadde brukket foten, enn å stå fram å si at de ikke kan jobbe nå fordi de har en psykisk lidelse. Det er skamfullt, og det betyr at folk vil oppføre seg annerledes enn de pleier å gjøre, sa han under konferansen.

Psykologen understreker at det er en ganske stor stressfaktor å være sykmeldt i seg selv

– Det første man spør om i sosiale lag er hva man jobber som. Svarer man da at akkurat nå så jobber jeg ikke, kan det bli en ny stressfaktor.

Sett deg inn i andres livssituasjon

I situasjoner hvor noen er sykmeldt, er empati en nøkkelen til å nå ut til den sykmeldte. Empati ikke det samme som sympati.

– Sympati handler om at du synes synd på folk, at du begynner og griner når andre griner eller har det vondt. Empati handler om din evne til å sette deg inn i andres livssituasjon selv om du ikke har opplevd det selv, sier Eikerapen.

Han har hørt noen ledere si; «En skilsmisse, er det noe å bli lei seg for?» «Jeg har vært skilt mange ganger, og jeg var ikke syk en eneste dag!» Du kjenner stilen.

– Det er det motsatte av empati. Du evner ikke å sette deg inn i andres livssituasjon, og tenke at det er relevant for å forstå hva som skjer her.

Ledere og HR-folk må skape tydelighet for den sykemeldte. De må være tydelige på at de ønsker den ansatte tilbake i jobben og at vedkommende er viktig for arbeidsplassen.

– Det handler om tydelige forventinger og forutsigbarhet for den som er syk. Lag en tydelig plan for den ansatte framover, og gjør det skriftlig og konkret. Du som leder må være autentisk og mene det du sier – for eksempel at du ønsker vedkommende tilbake. Spør personen hva som skal til for å få den sykmeldte tilbake i jobb.

Ledere deler åpent om psykisk uhelse

Psykologen mener nordmenn har blitt flinkere til å møte psykisk uhelse på jobben. For tre år siden var det mye mindre åpenhet om temaet. Eikerapen mener det har skjedd gode og store fremskritt. På LinkedIn er det nesten ikke en leder som ikke har delt en depressive episode.

– Jeg synes det er fantastisk at folk står fram som hele mennesker og viser sårbarhet. Jeg heier på det, selv om noen mener det kan bli for mye av det gode, at vi må roe oss ned eller finne noe nytt å snakke om.

Mange snakker om å gå på en smell, gå i grøfta eller gå på veggen. Dette er begreper som gjør det litt enklere å snakke om psykisk helse. Det er enklere enn å snakke om kliniske diagnoser som høres veldig skumle og heftige ut.

– Disse ordene hjelper oss å snakke om ting som er vanskelig og vi kan gjøre det på en litt mer sosialt akseptert måte. Det er fremdeles forskjell på å snakke om en brudd i beinet og at man er inne i en tung, depressiv periode.

Slik kommer det nok til å være en stund, mener psykologen. Som leder må man derimot ha et litt større ordforråd for å kunne gjøre en god jobb med psykisk helse på arbeidsplassen.

– Psykisk uhelse er noe de fleste bør ha et forhold til fordi det rammer veldig mange av oss på den ene eller andre måten i løpet av livet.

Tallene forteller oss at det er mer psykisk uhelse som ligger bak sykefraværet nå enn bare for noen få år siden. 24 prosent av det legemeldte psykefraværet i 2019 skyldes lettere eller moderate psykiske helseplager. I 2015 utgjorde dette sykefraværet 20 prosent.

– Opplevelsen til folk er at dette tallet har økt gjennom pandemien.

Mange ledere og HR-folk synes det er vanskelig å snakke om psykisk uhelse. De sier at det fremdeles eksisterer et stigma. Temaet er tabu. Mange blir usikre og synes det er vanskelig å snakke om problematikken på en god måte.

– Det er derfor ikke rart at mange ledere og HR-folk kjenner seg usikre i møte med ansatte som sliter med psykisk uhelse. Økt kunnskap på dette feltet er en måte å forebygge og regulere psykisk uhelse og psykisk helse på en god måte på arbeidsplassene.

Tre diagnoser

Det er tre fenomener man snakker om innen psykisk helse; angst, depresjon og utbrenthet.

– Hvilken diagnose du ender opp med er avhengig av hvilken kurs fastlegen din har vært på, sier Eikerapen.

Noen sier at når de fikk diagnosen, skjønte de hvordan alt hang sammen. Andre vil oppleve diagnosen som er veldig klam boks de har blitt puttet inn i og fått en merkelapp de egentlig ikke ønsker å ha. De opplever den som veldig belastende. De tror du er diagnosen din og ser på det som noe permanent og ikke noe midlertidig som beskriver en ganske kort fase i et langt liv.

– Ledere burde ha et kritisk blikk til diagnosen og tenke at det ikke nødvendigvis er en sannhet som forteller alt om mennesket som sitter foran deg, sier han.

Fryktsystemet går av skaftet

Det finnes mange ulike angstlidelser, men generelt kjennetegnes det som at fryktsystemet vårt har gått litt av skaftet og at angstfølelsen er en fysisk følelse av frykt der kroppen er aktivert.

Mange knytter det til den delen av hjernen som heter amygdala. Man tenker at hjernen reagerer på noe i miljøet som egentlig ikke er farlig, men reaksjonen er den samme som om det skulle vært farlig.

– Har man en generalisert angstlidelse har man mer eller mindre en konstant følelse av aktivering, noe som er himla slitsomt. Man kan oppleve det som at hjernen og kroppen kjører på høygir store deler av døgnet. Du får ikke sove og våkner i en pøl av svette uten at du klarer å sette ord på hva det egentlig er som gjør at du føler det slik.

Den fysiske fryktfølelsen er kjernen i angstlidelse. Noe angsttyper kjennetegnes at man er redd for noe veldig spesifikt, og det er da frykten eller panikkangsten oppstår episodisk.

Mørke briller

Depresjon går ofte hånd i hånd med angst, men handler i større grad om tanker og følelser, og en latent tristhet som ligger i overflaten. Å være deprimert er å se verden med utrolig mørke øyene og briller.

– Du mister initiativ, gnisten og de tingene som vanligvis gjør deg veldig glad. Plutselig betyr det ingenting lenger. Hvis du fikk alt du hadde drømt om i hendene, hadde du mest sannsynlig ikke brydd deg.

Din evne til å føle glede, entusiasme, inspirasjon, er veldig begrenset.

– I mange år har man trodd at den beste måten å kurere psykisk uhelse på var å skjerpe seg og ta seg sammen. Når man er i disse tilstandene, betyr verden utenfor ganske lite. Det betyr veldig lite at man er omringet av positivitet og glade mennesker.

I hverdagen påvirkes humøret vårt av menneskene rundt oss og situasjonene vi står i, men hvis man befinner seg i disse tilstandene, fungerer det ikke på samme måte.

Ingen diagnose i Norge

Utbrenthet er en diagnose som ikke finnes i det norske diagnosesystemet i dag.

– Hvis du forteller om symptomene på utbrenthet til fastlegen din, vil du sannsynligvis ende opp med en helt annen diagnose, sier Eikerapen.

Utbrenthet er et fenomen som blir forvekslet med angst og depresjon, men det er noe helt annet. Utbrenthet handler om den totale utmattelsen, emosjonelt og fysisk, og kan gi merkelige utslag.

– Noen blir lyssensitive og må gå med solbriller, noen klarer ikke komme seg opp fra sofaen og gjøre dagligdagse ting. De trenger ikke å ha triste tanker eller kjenne på frykt, det er en total utmattelse.

Veien tilbake til seg selv kan være ganske lang for alle disse tre diagnosene. Det betyr at det er lurt å investere i forebyggende tiltak.

– Utbrenthet er knyttet til kynisme. Det betyr at det er veldig vanskelig å forholde seg til andre mennesker når du selv er utbrent.

I en del omsorgsyrker handler mye av jobben om å bruke egne følelser og den du er som person som et verktøy i jobben din. Mennesker i slike yrker er særlig utsatt for utbrenthet.

– Det blir ekstremt vanskelig å gjøre jobben fordi den føles energikrevende og man må forholde seg til andre menneskers følelser.

Ikke lov å spørre om alt

Når noen blir sykmeldte fordi «de har gått på veggen», er det Eikerapens oppfattelse at det faller innenfor en av disse tre kategoriene. Han oppfordrer ledere til å spørre medarbeiderne om hva de mener med å ha «gått på veggen» for å bedre forstå vedkommendes situasjon og hva det betyr for jobben.

– Det er ikke alt man kan spørre en sykemeldt om, men det er lov å spørre hvordan folk har det.

Utbrenthet oppleves ulikt for de som får det. Selv om det for noen kommer som lyn fra klar himmel, er det noen varsellamper som lyser for de fleste som opplever utbrenthet. Ting bygger seg opp over tid og det er ikke lett å se når man står i det selv.

– Men ser man tilbake kan man se at det har vært noe som har bygget seg opp i en periode og plutselig sier kroppen fra at nok er nok, nå orker jeg ikke mer. Da kan det komme en kraftig reaksjon.

Eikerapen forklarer at man fint kan kjenne på noen av disse varselskampene uten å stå i fare for å bli full av angst, deprimert eller utbrent. Vi har alle en innebygd strikk som kan tøyes veldig langt, før den trekker seg tilbake igjen.

– Noen opplever at de er på sitt beste og mest effektive når de har litt stress i hverdagen. Det trenger ikke gå galt selv om det er travelt på jobben.

Hvis du som leder skal bry deg om folkene dine, og du ser en endring at en ansatt er annerledes enn før, er det kanskje grunn for en prat. Det trenger ikke være en alvorlig prat, men man må vise at man bryr seg og ser den ansatte.

– De fysiske tegnene er veldig tydelige: tarmsystemet er sensitivt for stress og immunforsvaret blir svekket. Mange av oss har opplevd å jobbe intenst inn mot feriene, så sitter man på flyet til Gran Canaria og tar den første slurken av vinglasset da feberen inntreffer.

– Kroppen er helt fantastisk. Den gjør seg klar for å håndtere alt mulig, bruker mye krefter og setter kanskje immunforsvaret på pause når det er mye som skal gjøres. Men med en gang kroppen slapper av, kommer alle reaksjonene du skulle hatt for lenge siden, og det blir en dårlig ferie, sier han.

Se etter disse varsellampene

Langvarig stress er en av varselskampene som kan gi deg et hint om at du har å gjøre med en ansatt som er inne på et dårlig spor. Det handler om på bli utsatt for mye stress over en lang periode, som du ikke håndterer på en veldig god måte.

– Vi blir veldig lite intelligente når vi stresser for langt tid. Hjernen fungerer dårligere og vi får tunnelsyn. Vi blir dårligere på å skille det som er viktig fra det som ikke er viktig. Små ting kan plutselig bli altoppslukende.

Det som er typisk for folk som stresser over tid, er at de begynner å prokrastinere, at de utsetter ting de egentlig burde ta tak i, så glemmer de det. Dette blir et mønster.

– Hukommelsen blir svekket ganske kjapt, spesielt korttidshukommelsen. Hvis man skal i et viktig møte og skal kjøre bil dit, men finner ikke bilnøkkelen, går man i sirkel og leter på plasser hvor man har lett før. I en jobb hvor korttidshukommelsen er viktig, kan dette få noen spennende utfall. Vi blir generelt dårligere til å prosessere informasjon når vi stresser.

Det å komme med svære utgreiinger og komplisert informasjon til stressede mennesker, fungerer dårlig. Folk som er stresset hele tiden blir mer hissige og de kan bekymre seg ganske mye. De blir irriterte over smått og stort. Noen kan få antydninger til en form for paranoia.

– Kombinasjonen av å være langtidsstressa og på hjemmekontor kan være farlig. Da kan du begynne å spekulere i hva som foregår på kontoret når du ikke er der. Man kan få tanker som ikke hele tiden er rasjonelle, eller som det finnes hold i. Etter hvert begynner man å unngå de menneskene og situasjonene som er litt av årsakene til stresset.

Kavete og kaotisk stress

Unnvikelse og det å gjemme seg bort, kan være en strategi for å håndtere krevende situasjoner.

Eikerapen råder ledere til å fortelle den ansatte at du merker at de oppfører seg litt annerledes og at du ønsker å sjekke om det er noe du kan hjelpe og bidra med.

– Folk reagerer ulikt på stress og det er ikke sikker vedkommende har selvinnsikt nok til å innse det selv. Da må du som leder inn og ta litt over styringa og kontrollen.

Vi tenker ofte at dersom man er stresset over tid, befinner man seg ofte «der oppe». Men det kan komme en annen type respons på langvarig stress også. En type tilbaketrekning som er en type utmattelse.

– Det er flere måter å være stresset på en den veldig kavete, kaotiske og høyaktiverte måten vi ofte forbinder med stress.

Angrep, flukt eller frys

Det er mye man kan bekymre seg over. Det kan være en spesiell hendelse som korona, at man har mistet jobben, dårlig økonomi eller trøbbel på hjemmebane. For hjernen spiller det ingen rolle om det er en sosial hendelse med mobbing eller konflikt, om det bare er informasjon eller om det er en reell fare for livet.

Reaksjonsmønsteret er relativt likt: man må komme seg ut av situasjonen. Når dette skjer for hver enkelt, varierer veldig. Hjernen sorterer det kroppen kan takle og det den ikke kan takle.

– Hvis hjernen sier at dette takler jeg ikke, skjer en sympatisk respons der hjernen og kroppen går i beredskap – i angrep, frys eller flukt-modus. Adrenalinet stiger, og kroppen mobiliserer.

I de fleste tilfellene går disse opplevelsene fint og vi kommer oss ned igjen. Problemene oppstår når vi ikke klarer å komme oss ned igjen.

– Når det som stresser oss ikke forsvinner og vi må forholde oss til det hver eneste dag – uansett om det er noe i miljøet vårt eller en ide vi har i hodet, begynner vi å gå i en uheldig loop som kan føre til kronisk stress som kan føre til symptomer og diagnoser.

Det finnes folk som har en enorm evne til å håndtere stress. Vi har indre sårbarheter, ulik relasjonshistorikk, ytre stressfaktorer og ulik personlighet.

– Forskning viser at ytre stressfaktorer kan vippe nesten hvem som helst av pinnen. Alle vil kunne få en reaksjon om strikket blir tøyd nok. Ofte føles det deilig å si at stresset kun handler om jobben, men ofte er det mer kompleks.

Ofte er det en ryggsekk som fylles opp over tid. Etter hvert som man fylles på med flere steiner står man plutselig nede i knestående og klarer ikke å fingere som man pleier.

– Det er veldig sjeldent det er snakk om en enkelt hendelse. En del kan ligge i arbeidsmiljøet, en annen del av løsningen kan ligge i deg som privatperson, sier Eikerapen.