TV2-sjef Olav T. Sandnes: Vil sørge for at leirbålet ikke slukkes

­– Hva jeg synes er mest underkommunisert i vårt samfunn? Kanskje det faktum at vi nå er i begynnelsen av en tidsalder med falske nyheter av en type vi aldri har sett før. Jeg tenker på AI-teknologi. Vi er i en generasjon der vi har kunnet tro på det vi har sett. Det privilegiet kommer ikke den oppvoksende generasjon til å ha, sier Sandnes.

– Det finnes hele «troll-fabrikker» som produserer propaganda, og som de færrest kjenner til eller tenker over. De har lenge produsert fiktive sosiale medier profiler og falske nyheter, men nå kan de også lage filmer hvor personer tilsynelatende sier noe de aldri har sagt. De kan lage kopier av virkelige personer som ser helt livaktige ut. Du kan se en filmsnutt på nettet og tro det er reelt, men det er manipulasjon, sier TV 2-sjefen.

– Med dette følger et nytt våpenkappløp, som handler om teknologi. Mediene må ha gode teknologiske verktøy for å avdekke deep-fake videoer. Hvis ikke blir det vanskelig å rapportere rettmessig og sannferdig.

I realiteten er det medienes troverdighet som står på spill, mener Sandnes. Vi har i flere samfunn de senere årene sett hva som skjer når mediene ikke oppleves som balanserte og sannferdige.

– Hvem står bak slike fake news fabrikker?

– Russland er en slik aktør. Nato rapporterte om russiske enheter med 300 ansatte allerede i 2015, så helt nytt er fenomenet ikke. Du så det på det nestsiste presidentvalget i USA, da Trump vant i 2016. Om det finnes tilsvarende i USA eller Kina eller Norge? Ikke det jeg vet.

– Poenget mitt er at vi er spesielt sårbare i Norge fordi vi er så vant til å stole på hverandre. Det har vært en fordel på mange måter hittil, men vi kan bli ekstra sårbare overfor den nye AI-teknologien. Tillitssamfunnet kan bli destabilisert, fortsetter Sandnes.

Ytringsfrihet

– Vi må tenke over hva slags offentlighet vi vil ha. Vi utroper ytringsfrihet som en av våre viktige friheter, og er stolte over at vi lever i et av verdens frieste land, samtidig som vi lar friheten bli begrenset av hva som oppleves som akseptabelt i samfunnet. Hvis du er kontrær eller kontroversiell, må det også finnes en kanal for deg, understreker TV2-sjefen.

– Tenker du på de som mister jobben på grunn av ting de har sagt på nettet?

– Ja, det skal være rom for nyanser. Det bør være greit å være kontroversiell så lenge man holder seg innenfor lovens grenser. Selv om det koker over for noen.

– Se på Metoo-bevegelsen. Den tok et verdifullt oppgjør med et viktig samfunnsproblem. Men vi må har rettssikkerhet for de som angripes. Begge sider av en sak må kunne belyses uten å underminere bevisstheten om seksuell trakassering.

– Konsekvensene av debatter som havner på nettet og eskalerer, kan ende med tragedier, det ha vi jo sett, legger han til.

– For journalister også?

– Ja, det er noe vi snakker om her i TV2. Journalister må vite at de har støtte fra en redaktør, selv når de løfter frem kontroversielle synspunkter. Og så må vi anerkjenne at det koster mer enn før å stå frem offentlig i dagens mediesamfunn, slik journalister gjør. Tidligere fikk kom responsen som gjennomtenkte leserbrev fra dem som tok seg bryet å skrive. Nå kommer den i stedet massivt, umiddelbart og ofte ufiltrert, sier Sandnes.

– Vi i media må også løfte frem stemmer som ikke umiddelbart resonnerer med allmenheten, slik at vi hører hvordan de resonnerer, hva som ligger bak. Jeg tror mange vegrer seg fordi det blir for vanskelig. Det norske samfunnet er fortsatt ganske homogent.

– Har mediene for liten oppmerksomhet mot de som sier noe kontrært? Og hvilken tematikk tenker du på?

– Jeg er ikke ute etter å løfte frem ett spesifikt tema. Mitt er kun å sørge for at motstemmene kommer til orde og at vi får debatt og meningsbrytning om relevante og viktige saker som forsvarsevne, miljø og klimaspørsmål, innvandring og mye annet.

Lite økosystem

– Media har historisk vært identitetsskapende eller -bekreftende, de var med på å binde Norge sammen den gangen vi ikke var fullt så internasjonale. Er dette helt dødt som konsept i det moderne mediesamfunnet?

– Nei. Jeg tror for eksempel at allmennkringkasterne fortsatt kan ha en viktig funksjon som leirbål i dagens fragmenterte samfunn. Før så familien på TV sammen, nå sitter alle fem med hver sin lille skjerm og ser det de vil se, og blant de unge er det i mindre grad lineær-TV.

– Tidligere i år sa du at konflikten med Telenor «handler om vår eksistens, om norsk språk og kultur». Fortell mer om det.

– Risikoen ved permanente konflikter med distributørene, er at leirbålet står i fare for å slukke for store deler av Norges befolkning. Det gjør vondt for både oss og for distributørene. Nå løste heldigvis konfliktene seg.

Langsiktig eier

– Men TV2 er vel 100 prosent eid av danske Egmont, hvilken betydning har det hvis det skal være litt norsk ild i leirbålet?

–Egmont har vært eier av TV2 i 30 år, og økte eierskapet i 2012. Gjennom alle disse årene har de vist seg som langsiktige og gode eiere med bevissthet om at nøkkelen til å lykkes som norsk allmennkringkasting er norsk innhold og norsk ledelse. Vi blir ikke bedt om å toppe resultatet hvert kvartal, men blir bedt om å sikre en sunn virksomhet både på kort og lang sikt. At Egmont er en stiftelse der en del av overskuddet går til veldedige formål rettet mot barn, er også en ekstra dimensjon som betyr mye for mange av vi som jobber i TV2, sier Sandnes.

Han referer til nyhetsmedienes samfunnsoppdrag som «å tilrettelegge for informerte og deltagende borgere som ledd i et demokrati».

– Dette kan kanskje høres litt offisiøst og pompøst ut, men det er et selvpålagt oppdrag nyhetsmediene strekker seg mot hver eneste dag.

– Et stoffområde vi i TV2 tar på alvor, er derfor nyhetene. Hver gang du ser «Skal vi danse» i vår strømmetjeneste, blir du eksponert for nyheter midt i sendingen. Slik blir alle grupper eksponert for nyheter, også de som ikke aktivt oppsøker dem. Dette gjelder også på TV2 Play der halvparten av våre strømme-brukere så 17 timer nyheter i løpet av september.

– Hva synes du om Sophie Elise-saken på Lindmo eller hvordan NRK skal hjelpe unge å bli rike? Ville TV2 ha kjørt noe tilsvarende?

– Jeg er helt sikker på at TV 2 har kjørt tilsvarende programmer. Vi skal være relevante for alle rundt leirbålet, også de som vil ha underholdning. Det er ikke bare gravende journalistikk som er samfunnsviktig. Vi har en rekke programmer som først og fremst gir et avbrekk i en kanskje hektisk hverdag. Noen programmer gir anledning til å tenke, mens andre først og fremst er der for å gi seerne en god latter.

Amerikanerne

– Medienes rolle i politikken bør ikke være å bidra til polarisering. Det som er problematisk her, er at det redaksjonelle etiske rammeverket vi identifiserer oss med, nesten er forbeholdt det vi kan kalle elitene, presiserer Sandnes.

– Hva synes du om norske mediers dekning av amerikansk politikk?

– Hvis du leser norsk presse, kan det virke som om det underliggende temaet er at Demokratene skal gjøre et godt valg og Republikanerne skal gjøre det dårlig! Og vi i Norge følger nok generelt enkelte amerikanske medier, som ikke alltid er representative for alle amerikanere. Poenget mitt er at dekningen må være balansert. Pressen må også belyse hvorfor nesten halvparten av amerikanske velgere stemte på Trump.

– Vi har hatt en beskjeden avisdød i Norge, mens amerikanerne har opplevd en massiv utarming av medielandskapet, fra lokal og regionaviser til regionale TV-stasjoner. Så det er blitt få som er kritiske til det dominante narrativet. Og dette kan skje hos oss også. Det henger på de regulatoriske politiske rammevilkårene. Hvis de fortsetter å bli dårligere, kan vi se en avisdød hvor særlig de som er avhengig av reklame, kan få det tøft.

– Tenker du på momsfritaket for levende bilder som ligger i statsbudsjettet?

– Ja, det er å rygge inn i fremtiden. Regjeringen har uten konsekvensutredning foreslått et avgiftsregime med én type avgift for tekst og stillbilder og et annet for levende lyd og bilder. Men de unge, som bruker mer tid på podcast enn på nyheter, får praktisk talt alle sine nyheter via levende bilder.

Samarbeid med de store

– Mediene går igjennom en vanvittig endring, og utviklingen er internasjonal, så det er vanskelig eller umulig for et norsk selskap å påvirke grunnleggende rammer. Liker eller misliker du det?

– Jeg liker utfordringen i det. Netflix og TV2 lager begge strømmetjenester. Det koster omtrent det samme å utvikle. Men der vi bare har noen få seere her på berget, har de en hel verden som kundegrunnlag. Det er en utfordring for oss, og slike utfordringer liker jeg. Vi må være gode på å samarbeide med andre, mediebyråer, produksjonsselskaper og distributører, om vi skal lykkes.

– Du husker at TV2 var «Norges seriemestere» for noen år siden? Det var vi som hadde Ally MacBeal, Friends og andre serier som alle så. Nå er slike serier holdt tilbake av de internasjonale gigantene og forbeholdt deres egne strømmetjenester.

– Vi er et lite nasjonalt selskap i et lite økosystem, og er avhengig av samarbeidspartnere. Derfor har vi alliert oss med en av de store, Disney Pluss. Nå er vi ikke lenger Norges seriemestere, men våre seere i TV2 Play kan i tillegg få med seg alt innholdet i Disney Pluss.

– Hvilke TV-serier «binger» du, fra egen eller andre kanaler?

– TV2 Nyheter, internasjonale nyheter og NRK Dagsrevyen ser jeg ofte. Så ser jeg fler fotballkamper enn jeg bør. Også har jeg selvfølgelig også fulgt høstens snakkis, «Forræder», som jeg vil kalle intelligent underholdning. Den ser vi alle sammen i familien. Det er et program som gir mentalt overskudd.

Kjenne seg selv

– Hvordan ble du en god leder, hvis du er god, da?

– Jeg tror en nøkkel til godt lederskap er å kjenne seg selv, og være seg selv bevisst. Hvor må du ha ekstra støtte fra de rundt deg? Jeg kaller det å «å bli pakket inn». Om jeg lykkes som leder, og det får andre vurdere, så er det fordi jeg sørger for å bli pakket inn der det trengs. Jeg har ikke til dags dato møtt noe menneske som er komplett. Noen er ikke så flinke med folk, andre er ikke så flinke med strukturer. – Jeg er avhengig av gode folk som hjelper meg med struktur, og sørger for at jeg også har blikk for det lange løpet.

– Du har sagt i en leder-podcast at du ikke mener ledelse er noe naturgitt. Hvordan ble du leder?

– Noen gudegave som leder har i hvert fall ikke jeg blitt utdelt. Det som driver meg, er å være sammen med interessante folk, og jobbe med interessante saker. Så må man aldri heller lukke øynene for hvilken rolle tilfeldigheter har i livet. Jeg visste ikke hva jeg skulle bli som ung, men ble trukket inn i mediebransjen som økonom, først som konsulent og rådgiver. For meg var det kombinasjonen av samfunnsoppdrag, spennende folk og forretningsutvikling som gjorde mediebransjen så spennende.

– Jeg jobbet blant annet for Hans-Tore Bjerkås da han var NRK-sjef. Det første strategiprosjektet mitt som konsulent var for A-pressen, det som heter A-media i dag. Vi bestemte oss for å legge ned lokal-TV-satsningen, som vi vurderte som ikke bærekraftig. Om det var så lurt? Sett i ettertid kanskje ikke, men det var da.

Glad i folk

– Du har også sagt at du er «inkluderende, relasjonsorientert, og ikke autoritær». Bra lederegenskaper, men du har vel noen negative også?

– Haha. Ja, men de vil jeg ikke snakke om!

– Jeg kan svare ved å snu på det og trekke frem svakhetene i gode egenskaper og styrken i de såkalt dårlige. Hvis du er inkluderende, kan du bli for glad i folk, for lite besluttsom, lytte for mye til de rundt deg. Kanskje du også trenger en porsjon kynisme.

– Du må jobbe som den du er i utgangspunktet og være bevisst på de slagsidene det medfører. Det fordrer at du evner å omgi deg med folk som ikke er lik deg selv og som har trygghet til å si deg imot. Jeg tror det først og fremst slår positivt ut å være glad i mennesker, men det er også en styrke å være visjonær og tydelig og beslutningsdyktig på kort sikt.

– For min del er det en vane å ta beslutninger sammen med andre, ikke alene. Jeg tviler meg som regel frem i stedet for å skjære gjennom tidlig. Det kan være en styrke, men i gitte sitasjoner kan det være en svakhet. Forslagene kan godt komme fra andre. Og ingen må være høflige og nikke og bare late som om de er enige med det sjefen sier.

Drittsekker

Han forteller at da han kom til TV2 i 2015, måtte han sette i gang et stort omstillingsprogram som innebar at mange medarbeidere måtte slutte.

– Vi måtte styrke vår digitale kompetanse og redusere på andre områder. 170 personer sluttet, og det var vanskelige prosesser. Ledelsen var enig i at omstillingene var nødvendige, men vi brukte for lang tid på å gjennomføre dem, og det førte til for mye usikkerhet over en for lang periode. Vi tvilte for lenge, og dro med oss usikkerheten for lenge.

– Da du ble sjef i TV2, sa du at det ikke var plass til drittsekker. Har du opplevd mange drittsekker?

– Det stemmer nok det. I TV2 er det virkelig mange fantastiske mennesker, og jeg har aldri trodd det er fler drittsekker her enn andre steder. Det som da var viktig for meg å si, var at ingen er viktigere enn andre i TV2, og derfor ble nettopp den formuleringen brukt. Ingen har rett til å oppføre seg dårlig på grunn av sin posisjon. I vår bransje bygges det store profiler, og det kan i enkelte tilfeller medføre tilsvarene store egoer. De kan oppleve et stort press, men det er ingen unnskyldning. Kolleger skal alltid behandles med respekt.

– Jeg ser du har tilnærmet kjønns-lik ledergruppe, hva med etniske eller andre minoriteter?

– Det har dessverre vært slik at menn lett rekrutterer menn, det er det gjort mye forskning på. Vi ønsket å gjøre noe med dette og valgte derfor i 2018 kun å rekruttere kvinner til lederstillinger i ett år. Alle unntak skulle godkjennes av meg. Det fungerte, og det er jeg glad for. – Så tror jeg TV2 sett under ett, i hele landet, speiler Norges befolkning ganske godt, i kjønn, etnisitet og legning, men dette må vi ha bevissthet rundt også fremover.

– Hvordan har du selv lært om mangfold?

– Jeg tok International Baccalaureat på Atlantic College i i Wales der de aller fleste gikk på stipend. En foreldreløs, homofil inder fra Sør-Afrika, en gutt fra Pakistan og en gutt fra Equador bodde på samme rom som meg. Da blir man fort kjent og eventuelle fordommer blir effektivt brutt ned.

Seile i egen sjø

– I 2021 tjente du ifølge mediene 9,2 millioner. Er du verdt alle pengene?

– Det var et spesielt år på grunn av bonuser. Jeg forsøker å gjøre så god jobb jeg kan. Om jeg er verdt det, er opp til eierne. Hva jeg gjør med pengene? Jeg har hus og gjeld, som de fleste.

– Hva gjør du når du trenger å stresse ned?

– Jeg sover. Jeg kan sove hvor som helst, når som helst. Jeg kunne legge meg ned her – han peker på gulvet – og sovne med en gang, og koble ut huet fullstendig og la verden seile i sin egen sjø. Akkurat det er vel en slags gave for en leder.