Donna Kastrati og Iman Meskini: Vil få flere kvinner til å lykkes med egne bedrifter

For tre år siden etablerte seriegründer Donna Kastrati selskapet 'Hun Etablerer'. I 2022 ble selskapet kåret til «Årets vekstbedrift», av Tripeltex og premiepotten var på 100.000 kroner.

Gjennom Hun etablerer har Kastrati hjulpet mange kvinner med å etablere egne selskaper. Det er likevel begrenset hvor mange hun alene kan hjelpe med å bli gründere. Det var da ideen om en egen gründerplattform begynte å ta form.

I januar tok hun kontakt med den samfunnsengasjerte skuespilleren Iman Meskini, som i 2022 havnet på den prestisjetunge 'Forbes 30 under 30-lista', for få drahjelp til prosjektet.

Sammen lanserer de to den digitale plattformen «Her», som skal gi kvinner informasjon, nettverk og verktøyene de trenger for å starte og drive egen bedrift.

– Jeg kommer ikke fra en familie hvor man har gründertankesettet. Det er ikke noe jeg selv har tenkt på før jeg begynte å oppsøke det selv. Det var en helt ny verden og mye å lære. Det er så mange muligheter man ikke finner på den typiske A4-veien. Det er rart at gründerskap ikke var noe jeg ble eksponert for før jeg fylte 25 år, sier Meskini.

I tiden etter suksesserien 'Skam' har Meskini brukt sin store fanbase, med blant annet over 500.000 følgere på Instagram, til dialog om hvordan unge muslimer blir representert i Norge og andre vestlige land.

– Jeg har alltid tenkt at kampen for likestilling ikke har inkludert flerkulturelle kvinner. Når vi ser hvor få kvinner som starter egne selskaper i Norge, kan du jo bare tenke deg hvor få flerkulturelle kvinner det er i næringslivet. Det vil jeg gjøre noe med, sier hun..

Ressursplattform

I kjølvannet av utmerkelsen «Årets vekstbedrift», bestemte Donna Kastrati seg for å videreutvikle forretningsideen og lansere en ressursplattform for kvinnelige gründere. Plattformen har fått navnet «Her».

– Jeg opprettet denne plattformen fordi jeg ønsker at flere kvinner skal følge drømmen og starte noe eget, og det uten å gjøre kostbare feil. Ved å gi kvinnelige gründere tilgang til informasjon og ressurser allerede fra start, kan vi sikre mer bærekraftige bedrifter og færre konkurser, sier hun.

Hun håper plattformen skal bidra til at gründere får mer klarhet og forståelse rundt hva det innebærer å drive et selskap.

Samtidig får brukerne av plattformen en del bransjeinnsikt som gjør det mulig å planlegge driften lenger frem i tid.

Dersom du for eksempel drømmer om å drive en nettbutikk, og selge barneklær, vil du få tilgang til informasjon om hvordan man driver en nettbutikk, kostnadsbilde, ting å være oppmerksom på og så videre.

Etter hvert vil du få hjelp til å registrere deg hos ønsket bank og skaffe regnskapsprogram, få tilgang på leverandører og markedsføringsmateriell – for å nevne noe.

– Du får med andre ord alt du trenger på ett og samme sted, forklarer Kastrati, som legger til at deler av plattformen vil være gratis for gründere å benytte seg av.

Riktig publikum

Kastrati forteller at det som skiller denne plattformen fra andre er at den er utviklet av to minoritetskvinner. Styrken deres er at de styrer plattformen selv og kan rette seg mot riktig publikum.

– For å inkludere minoritetskvinner ønsker vi å ha tolketjenester tilgjengelig på plattformen og ta i bruk ulike språk. Jeg har møtt kvinner som jobber på skjønnhetssalonger i Norge som har en mastergrad i psykologi, men som ikke får brukt utdanningen sin fordi ingen har fortalt hvordan ting fungerer her i landet. Tenk på alle ressursene som kastes bort.

Hun forteller at mye av den informasjonen det offentlige formidler virker veldig tung for mange, og at det kan være skremmende for folk å skulle starte for seg selv.

– Man tør ikke starte fordi man er redd for å gjøre feil.

Iman Meskini sier at hun skulle ønske en slik plattform allerede hadde eksistert slik at flere minoritetskvinner kunne fått muligheten til å starte egen bedrift og fått forståelse for at det i det hele tatt er mulig.

– Dette er en kvinnekamp jeg føler gjelder meg også. Hvis det er vanskelig for kvinner i utgangspunktet å starte egen bedrift, tenk da hvor mye hardere du må jobbe hvis du også er minoritetskvinne. Jeg har ikke følt at den generelle likestillingskampen har hjulpet meg, og det vet jeg at mange andre også føler på. Det ble viktig for meg å være med på denne plattformen for å jobbe med den delen av likestillingskampen.

I noen kulturer er det ikke vanlig å tenke at man som kvinne kan starte opp noe eget. Meskini forteller at det har vært en mangel på representasjon i debatten om kvinnelige gründere.

– Ingen av kvinnene som har vært ute å snakke om dette i næringslivet har sett ut som meg, og det er kanskje derfor jeg har følt at denne kampen ikke har inkludert meg.

Det var en real øyeåpner for skuespilleren å delta på årets NHO-konferanse. Der ble hun møtt med mange hvite menn i dress, men få deltakere som lignet henne selv.

– Det var ekstremt lite mangfold. Jeg følte meg ganske malplassert. Jeg fikk spørsmål om hva jeg gjorde der. Jeg skjønte at det var et uvanlig syn for de andre deltakerne også. Det ønsker jeg å være med på å endre.

Vise at det er mulig

På sosiale medier har Meskini en enorm følgerskare. Denne gruppen ønsker hun å eksponere for nettopp gründerskap og muligheten til å bli sin egen sjef.

– Jeg tror det har en stor effekt at jenter og kvinner som ser ut som oss tenker at de også kan starte egne bedrifter når de ser at vi får det til. Hverken jeg eller noen rundt meg som lignet på meg sa de ønsket å bli skuespillere fordi de ikke trodde det var mulig. De hadde ikke sett noen som lignet på dem som gjorde det.

Siden Skam har hun fått meldinger fra unge jenter som ønsker å bli skuespillere og som lurer på hvordan de kan bli det.

– Den effekten har vært enorm.

I TV- og filmbransjen har det vært fokus på å vise fram mangfold. Meskini forteller at man kan se hint av dette på TV-skjermen, men at det er sjokkerende hvor lite mangfold det er bak skjermen.

– De som skriver historiene, er med på å bestemme hvem som skal ha de ulike rollene og som skal vinkle og fortelle, ser veldig like ut. Disse menneskene er viktige for å gi riktig representasjon og de riktige historiene til befolkningen. Dette er noe jeg synes er viktig i alle institusjoner, i alle bransjer og på alle nivåer, sier hun.

Donna Kastrati forteller at gründerplattformen har som mål å dekke alle bransjer, men at de i startfasen vil fokusere på de mest kvinnedominerte bransjene.

– Vi ønsker ikke å sette folk i en situasjon hvor de må gjøre noe med informasjonen de får. Vi ønsker å vise fram mulighetene som finnes. Det kreves medlemskap for noen av gründer-fasene, men poenget er at man skal kunne hente mye nyttig informasjon uten å betale en krone også. Vi skal ikke tjene penger på den sårbare målgruppen som i starten kun ønsker grunnleggende informasjon om gründerskap.

Takket nei til millionkontrakt

«Her»-teamet består i dag av ni personer. Det er personer med teknisk bakgrunn, advokater, ledere og redaktører. Ideen har allerede fått oppmerksomhet blant investorer.

Tidlig i prosessen fikk de forespørsel om å bli kjøpt opp av en større aktør, men motivasjonen bak å skape denne plattformen er mye større enn pengene.

– Det har ikke vært viktig for oss å selge mest mulig av selskapet for å få mest mulig penger. Det bestemte vi oss for tidlig. Vi har for mange ideer og ambisjoner til at noe skal legges lokk på. Den største verdien vi har akkurat nå er menneskene, den brede kompetansen og ressursene vi alle sitter på, sier Kastrati.

– Ekskluderer ikke plattformen menn som vil bli gründere?

– Nei. Vi har med oss menn på eiersiden og vi har menn i alle ledd på plattformen, men markedsføringen vil være rettet mot kvinner fordi det er der det trengs. Hvis vi gjør jobben vår riktig, kan vi slutte å kalle oss «Her» på et tidspunkt. Da vil det være likt for alle. Men i dag er det ikke slik. Det er stor mangel på kvinnelige entreprenører. Det har blitt skapt plattformer for kun menn i flere hundre år. Tallene snakker for seg selv.

Noen kan tenke at det å starte for seg selv er mye stress. Selv har ikke Kastrati vært så lite syk som etter at hun startet eget firma.

– Det er en helt annen frihet i forhold til hvordan og hvor man jobber.

Presset til å være hjemme

De to gründerne har erfart at kvinner driver bedriftene sine på en litt annen måte enn menn, og er litt mer forsiktige. Det gjør at veksten kanskje ikke blir så rask som hos menn, men samtidig er bedriftene mer solide.

– Jeg har vokst opp med en mor som var gründer fra hun var 14 år og åpnet egen frisørsalong for å tjene egne penger og forsørge resten av familien. Da hun giftet seg, fikk hun ikke lov lenger. Likevel inviterte hun hele nabolaget for å klippe seg i stua vår. I vår kultur har dessverre en del kvinner vært presset til å være hjemme. Hvis man skal ha en jobb, skal det ikke vær noe risiko involvert. Jobben skal være for å bidra til familien, forklarer Kastrati.

Iman Meskini forteller at hun har venner som har vokst opp med foreldre som kommer fra en annen kultur og en annen måte å tenke på.

– De har kommet til et nytt land hvor alt har vært veldig usikkert. Hvor de har måtte lære seg et nytt språk, en ny kultur og en annen måte å leve på. Dette har ofte skjedd i kombinasjon med dårlig økonomi, hvor man ikke har råd til å gi de mulighetene alle andre har til barna sine.

Meskini tror mange som vokser opp med foreldre som har innvandret til Norge føler på et press for å ta en trygg og god utdanning uten risiko. Foreldrene ønsker å gi barna flere muligheter enn de selv hadde mulighet til å gi dem.

– Å skulle satse på gründerskap, være artist, starte frisørsalong eller bli skuespiller blir veldig skummelt, fordi man ikke har noen garanti for at det skal gå bra i foreldrenes øyne. Det skal mye til for at man da som voksen tenker at man skal starte opp egen bedrift. Vi ønsker å være den ytre faktoren som pusher på.

Sin egen sjef

I tillegg til å ha bygget opp «Hun Etablerer», står Kastrati også bak Norges største, kvinnelige gründernettverk Equal Agency. Hun er også investor, partner og spaltist i AW Magazine, og holder kurs i Merkevarebygging & SoMe for bedrifter.

– Fordelen med å starte egen bedrift er at man blir sin egen sjef, men da må man være flink til å lede seg selv. Man kan ta sine egne avgjørelser og velge hvem man ønsker å samarbeide med. Hvis man jobber for sin egen ide, vil man virkelig gi jernet. Man finner sin egen måte å jobbe på og yter sin beste kapasitet noensinne. Jeg vil anbefale alle å prøve det.

Men det er også mange baksider ved å være sin egen sjef. Kastrati forteller at det er mye ansvar og mye juridisk som skal være på plass.

– I dag er det enklere å prøve seg som gründer uten at det betyr at man trenger å gå personlig konkurs, sier hun.

I tillegg til plattformen ønsker duoen å være gode rollemodeller gjennom «The Her Award», hvor man kan nominere en god kollega, en god sjef eller en ung kvinne som driver med egen næring.

– Jeg gledet meg til dagen jeg ble 30 år fordi jeg da endelig kunne slå i bordet med noe. Jeg var veldig ung, brukte sminke og gikk i rosa klær da jeg ble gründer første gang. Ofte har media fokus på hvordan kvinner ser ut, og ikke hva de sitter på av kunnskap. Det skaper en dårlig kultur og er med på å bygge videre på skammen man selv føler på.

– Må man se ut som enn mann i 50-årene for å bli tatt seriøst? Må jeg klippe meg kort og gå i løse klær for at noen skal lytte til det jeg sier? Det er en del holdningsarbeid som gjenstår på likestillingsfronten, mener Kastrati.