All autentisk ledelse er ikke like populære

Autentiske ledere, ledere som er seg selv, har lenge fått mye skryt, og det er de siste ti-femten årene blitt gjort mange studier av autentisk ledelse. Og det er ikke så rart at ideen om autensitet har høstet mange lovord, konstaterer Natalia Karelaia, førsteamanuensis ved handelshøyskolen Insead i et innlegg hos Insead Knowledge. Logikken er lett å følge: Folk som er tro mot sitt eget moralske kompass og ikke later som om de er noe annet enn de egentlig er, er mer forutsigbare og lettere å stole på enn folk som snur kappen etter vinden.

Men – noen menneskers autentisitet ser ut til å ha høyere verdi enn andres, ifølge Karelaia.

I et «working paper» hun har skrevet sammen med Laura Guillén (ESMT) og Hannes Leroy (Erasmus University) vises det til at autensitet blir lagt merke til og belønnet i de tilfellene hvor autensiteten samsvarer med «folk flest» mener er gode, sosiale verdier. Argumentet er at oppfatninger om autensitet er så tett forbundet med «prososiale» moralske verdier – verdier som reflekterer at man vil gjøre noe for andre mennesker eller samfunnet – at de to fenomenene nesten blandes sammen.