– De rette ­gründerne må ­stimuleres

Andreassen er glad for at virkemiddelapparatet ønsker flere gründere, og at det bevilges store summer for at forholdene for disse skal forbedres. Likevel er han usikker på om det er de rette folkene som blir gründere.

– Spørsmålet er om vi tiltrekker oss de riktige kandidatene. Vil du bli gründer for å bli rik, kan du være sikker på at du blir fattig. Når vi dusjer penger på gründere, plikter vi samtidig å gi dem en best mulig innføring i hvor vanskelig det er å lykkes også, sier han.

Mange norske gründere har som målsetning å ta prosjektene sine ut av landet, ofte med virkemiddelapparatets velsignelse. Andreassen er skeptisk til hva disse prosjektene bidrar med for Norge.

– Jeg forstår ikke hva norske gründere kan bidra med her hjemme, når de stimuleres til å dra til Palo Alto i California, London eller andre innovasjonsmiljøer. Det er ikke produktivt for norskt entreprenørskap at det pumpes millioner til varmestuer i disse utenlandske miljøene, sier han.

I stedet håper Andreassen at norske gründere søker seg mot områder i nærheten av kunnskapsmiljøene i Norge, som de ledende utdanningsinstitusjonene. Han frykter en utvikling der økonomer og controllere kommer ut av utdanningsløpet, og ikke gründere med forretningsmessig forståelse.

– Studiene må bli mer tosidige. Samarbeidet mellom akademia og næringsliv må bli enda tettere. Så må gründerne lære at det er kunsten ved å skape noe som er gøy, ikke å telle penger, poengterer han.

Nå bør virkemiddelapparatet fortsette arbeidet med å rydde opp i fordelingen av pengene som pumpes ut til gründere, mener Andreassen. Han påpeker at 9 av 10 innovasjoner flopper i markedet, og at 8 av 10 gründerprosjekter går over ende.

– Vi må få mer kunnskap om innovasjon og entreprenørskap. I tillegg må vi komme oss videre fra produksjonssamfunnet, i retning tjenesteinnovasjon. Gjerne begge deler, sier han.

Andreassen, som er leder av Center for Service Innovation (CSI) ved Norges Handelshøyskole (Senter for forskningsbasert innovasjon på norsk, red.anm.), Han hevder at innovasjon av tjenester er vesentlig annerledes enn innovasjon av produkter, siden tjenesteinnovasjon er like mye ledelse, organisasjonskultur og teknikker som forbedring av nåværende markedstilbud.

Det er for få tjenesteinnovasjoner, og av de nærmere 45 bedriftene som er tilknyttet sentra for forskningsbaser innovasjon er bare to av disse innenfor tjenestesektoren.

– Enten er søknadene for dårlige, eller så er det for få som søker. Jeg tror ikke det eksisterer noen bevisst skjevfordeling her, sier Andreassen.