– De rette ­gründerne må ­stimuleres

Andreassen er glad for at virkemiddelapparatet ønsker flere gründere, og at det bevilges store summer for at forholdene for disse skal forbedres. Likevel er han usikker på om det er de rette folkene som blir gründere.

– Spørsmålet er om vi tiltrekker oss de riktige kandidatene. Vil du bli gründer for å bli rik, kan du være sikker på at du blir fattig. Når vi dusjer penger på gründere, plikter vi samtidig å gi dem en best mulig innføring i hvor vanskelig det er å lykkes også, sier han.

Mange norske gründere har som målsetning å ta prosjektene sine ut av landet, ofte med virkemiddelapparatets velsignelse. Andreassen er skeptisk til hva disse prosjektene bidrar med for Norge.

– Jeg forstår ikke hva norske gründere kan bidra med her hjemme, når de stimuleres til å dra til Palo Alto i California, London eller andre innovasjonsmiljøer. Det er ikke produktivt for norskt entreprenørskap at det pumpes millioner til varmestuer i disse utenlandske miljøene, sier han.

I stedet håper Andreassen at norske gründere søker seg mot områder i nærheten av kunnskapsmiljøene i Norge, som de ledende utdanningsinstitusjonene. Han frykter en utvikling der økonomer og controllere kommer ut av utdanningsløpet, og ikke gründere med forretningsmessig forståelse.

– Studiene må bli mer tosidige. Samarbeidet mellom akademia og næringsliv må bli enda tettere. Så må gründerne lære at det er kunsten ved å skape noe som er gøy, ikke å telle penger, poengterer han.

Nå bør virkemiddelapparatet fortsette arbeidet med å rydde opp i fordelingen av pengene som pumpes ut til gründere, mener Andreassen. Han påpeker at 9 av 10 innovasjoner flopper i markedet, og at 8 av 10 gründerprosjekter går over ende.

– Vi må få mer kunnskap om innovasjon og entreprenørskap. I tillegg må vi komme oss videre fra produksjonssamfunnet, i retning tjenesteinnovasjon. Gjerne begge deler, sier han.

Andreassen, som er leder av Center for Service Innovation (CSI) ved Norges Handelshøyskole (Senter for forskningsbasert innovasjon på norsk, red.anm.), Han hevder at innovasjon av tjenester er vesentlig annerledes enn innovasjon av produkter, siden tjenesteinnovasjon er like mye ledelse, organisasjonskultur og teknikker som forbedring av nåværende markedstilbud.

Det er for få tjenesteinnovasjoner, og av de nærmere 45 bedriftene som er tilknyttet sentra for forskningsbaser innovasjon er bare to av disse innenfor tjenestesektoren.

– Enten er søknadene for dårlige, eller så er det for få som søker. Jeg tror ikke det eksisterer noen bevisst skjevfordeling her, sier Andreassen.

Ingen idé eller innovasjon er komplett før kundene har adoptert den. Fordi de aller fleste kunder er risikoaverse, vil de bare adoptere nye løsninger dersom de er vesentlig bedre enn de gamle løsningene.

– Evnen til å forstå kundenes situasjon og hva de ønsker å få til, er derfor nødvendig, sier han.

Andreassen anbefaler også gründere å knytte til seg kompetanse. Det innebærer at gründere må være flinke til å bruke nødvendig tid på nettverksbygging, og til å delta på viktige møteplasser. En gründer må også like å reise rundt og be om penger, og takle de mange investoravslagene.

– Regjeringen gjør nå denne delen lettere gjennom Innovasjon Norges ekstrabevilgning, men man må ha evnen til å overbevise, med eller uten regjeringspenger, påpeker han.

Gründeren må også ha tett kontakt med kundene, og ikke sette denne delen av jobben vekk. Man har mye å lære av kundene og kontakten med dem. Synlighet er viktig.

– Innen de aller fleste bransjer er det konferanser og messer hvor man må være synlig for å vise seg frem og for å knytte kontakter, sier han.

Man må jobbe mye mer enn man tror. I tillegg er man ansvarlig for beslutningene som treffes. Som ansatt i et selskap kan man alltid peke oppover når det gjelder dårlige beslutninger. Som gründer kan man kun peke på seg selv og må hele tiden forholde seg til beslutninger og veivalg.

– En gründer må derfor finne måter å reise på som ikke sliter en ut. Da kan ofte 500 kroner spart for en billig flybillett bli kostbart målt i tid, eller når man skal være opplagt til neste møte. Evnen til å reise mye samt balansere økonomi med effektiv reising er viktig, understreker han.