Den tålmodige aktivisten

Det er bare drøye tre tiår siden samiske aktivister lå i lenker ved Alta-vassdraget, sultestreiket foran Stortinget og oppsøkte paven i Vatikanet i håp om å få støtte for sin sak. Da frontene mellom samene og storsamfunnet var som hardest gjorde en sabotørtrio til og med et mislykket forsøk på å sprenge en anleggsbro.

Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga deltok ikke i ulovlige aksjoner. Han var, og er, aktivist på en annen måte. Under Alta-aksjonen var han leder for Norske Samers Riksforbund (NSR). Han er av dem som er tålmodig nok til å kjempe kamper gjennom organisasjoner, råd og utvalg, offentlige utredninger, forhandlinger, kompromisser og møter med statsråder og embedsmenn. Han har jobbet for samenes rett til vann og land, for språk og kulturpolitikk og for de samiske institusjonene, herunder Sametinget og Samisk høyskole – hvor Magga nå arbeider som professor i samiske språk – i bortimot 40 år. Det er mange år siden han ga seg i politikken, men han har satt spor og er fremdeles en av de mest kjente personene i Norge med samisk bakgrunn.

Vi møtes i Guovdageaidnu; Kautokeino. Vi har avtalt på telefon at vi skal til bygda Ávževuopmi, stedet hvor Ole Henrik Magga vokste opp. Det er ingen bilvei dit, så vi har leid snøscooter og ute på vidda er kilometere blitt til mil. Småvokst bjørkeskog dekker landskapet. Lukker man øynene og bruker fantasien, kan man bare forestille seg hvor intenst grønt det må bli her når våren virkelig tar grep. Ole Henrik Magga kjører. Jeg sitter på. Snøscooteren klatrer små høydedrag, krysser daler og haster avgårde på iskledde vann som er flekkete av overvann. Vinden suser rundt ørene. Det er verken mennesker eller dyr å se. De fleste reinsdyrsflokkene som holder til her er nå flyttet til vårbeiter. Noen så langt sør som til Troms.