Derfor skaper unge partitopper konflikt

Det sier valgforsker og NTNU-professor Anders Todal Jensen.

Den ferskeste konflikten av denne typen, er Inger Lise Hansen vs. Dagfinn Høybråten i KrF-ledelsen. Hansen sier hun ble kvalm av å ha som sjef. Selv møtte hun Kristelig Folkepartis grunnfjell med både utfordrende klesdrakt og utfordrende synspunkter.

De to er symptomatiske for en ny type konflikt i politisk ledelse,

NTNU-professoren får støtte av andre tidligere politikere som har opplevd intern rivalisering på nært hold.

– Den ungdommelige frimodigheten som enkelte bringer med seg er bra, men den må balanseres opp mot en ydmykhet i forhold partiets politiske last. Slik sett er det et faresignal når et parti mister mange tunge tradisjonsbærere i løpet av få år, sier Odd Anders With, selv tidligere nestleder i Kristelig Folkeparti.

Kneblet og krympet

Etter at KrFs unge nestleder Inger Lise Hansen ble tvunget til å innse at hennes tid i partiledelsen snart er over, har hun kommet med bitende karakteristikker av klimaet i toppledelsen i partiet. Hun følte seg marginalisert og «kneblet og krympet», og i perioder følte hun seg «kvalmere og kvalmere» ved tanken på å gå på jobb. Gjennom sine år som nestleder hadde hun gitt uttrykk for en rekke synspunkter som frontkolliderte med partiets tradisjonelle holdninger på områder som homofile ekteskap, vinmonopolordningen og synet på Israel. Posering i noe som til forveksling liknet utfordrende undertøy i den kulørte presse sjarmerte heller ikke grunnfjellet i den norske, politiske kristenheten.

Old school

– Høybråten tenker som old school og er opptatt av partiets verdier, dets interne kultur og tradisjonelle holdninger. Inger Lise Hansen representerer en generasjon politikere som ikke har den samme holdningen til partiets tradisjoner og som har mye lettere for å se et verv som en plattform hvor de kan si og mene hva de selv vil. De ser seg selv som autoriserte solospillere. Holdningen er noe i retning av at «jeg er valgt på bakgrunn av det jeg mener, og da må jeg også si hva jeg mener høyt», sier Jensen.

At unge politikere tenker annerledes enn de mer etablerte er imidlertid ingen nyhet, understreker Todal Jensen. Det nye er at det kommer så mange flere av de yngre på en gang. Det har blant annet sammenheng med hva som skjer i den andre enden av den politiske karrierestigen. Politikk er ikke lenger er livslang karriere, og mange med erfaring går over til andre gjøremål. Bjarne Håkon Hanssens overgang til First House huskes mest på grunn av innholdet i den tidligere Ap-statsrådens nye jobb, men at politikere på rundt regnet 50 år hopper av karusellen, er blitt dagligdags. Hanssens farvel til partiet skjedde i en alder da folk som Einar Gerhardsen, Håkon Lie, Jon Leirfall og Hanna Kvanmo fortsatt var regnet som unge og lovende.

Færre medlemmer

Samtidig blir det færre å rekruttere blant, fordi medlemstallene i partiene synker, poengterer Todal Jensen.

– Er dette en ulempe for partiene?

– Det er ikke en ulempe at det kommer frem unge politikere, men det er en ulempe hvis ledelsen i et politisk parti ikke klarer å kommunisere til omverdenen at partiet står samlet om sine viktigste standpunkter. Og det vil skje oftere hvis det kommer flere politikere som ikke ser denne enigheten som en verdi i seg selv, noe jeg mener vi ser tydelige tegn på.

Ser etter ulikheter

En innebygget mekanisme som kan skape motsetninger i politiske partier er at disse i større grad enn andre virksomheter ser etter ulikheter når de setter sammen sine ledergrupper. Inger Lise Hansen ble blant annet valgt nettopp fordi hun var så ulik Høybråten. Tanken var at hun skulle bidra til å gi partiet en appell til nye velgergrupper.

En administrerende direktør i en bedrift på den annen side, blir ikke tvunget til å slite med samme finansdirektør år ut og år inn dersom det er klart at de to fungerer dårlig. Ledergruppen blir da heller ikke satt sammen med det utgangspunktet at hvis finansdirektøren skal være en ung kvinne fra Nord Norge, må HR-direktøren være en mann i 50-årene fra Vestlandet.

– Slike hensyn har man imidlertid lenge måttet ta i politikken. Noe nytt er at kravene til kosmetikk er kommet i tillegg. Det å ha en personlighet og et utseende som gjør seg godt på fjernsyn er blitt svært viktig, og har blitt enda et hensyn som har bidratt til at evnen som lagspiller er blitt skjøvet i bakgrunnen.

Dette er et utdrag. Hele saken kan kjøpes i PDF-format hosBuyandread.