Direktøren for det hele: Jørgen Roll spiller på mange strenger

Da Maris Jansons sluttet som hoveddirigent for Oslo Filharmonien i 2005, var det delvis i protest mot dårlig akustikk i Konserthuset. Akustikken er utbedret siden, men det klassiske miljøet har aldri vist seg helt fornøyd. Roll avslår imidlertid alle invitter til å si noe særlig om lydforholdene for klassisk musikk. Han sier at han mener de er gode, og så lukker han munnen.

I bakgrunnen dunker nok fremdeles bassen fra klassisk rock´n roll høyest. Navnene Mick Jagger og Mark Knopfler ruller over tungen hans raskere enn vi kan si Sjostakovitsj. Jørgen Roll har vært sjefen for rockefestivaler lenge før noen kom på tanken å gjør ham til direktøren for Oslos konserthus.

– Da jeg var ungdom ville jeg være Mick Jagger, sier Roll. Han har truffet Jagger selvfølgelig. Keith Richards også, flere ganger. Han har truffet dem alle: Roger Waters, Sting, Lou Reed, Neil Young, Emmylou Harris, Van Morrison, Jackson Browne, Dave Grohl, Alanis Morissette.

Stones traff han første gang i St. Louis i 1997, da han og pølsemaker Arne Vidar (fra Leiv Vidar), som var sponsor, ble invitert til å overvære prøvene på en konsert. De så hvordan Jagger og Richards med stø hånd, stoppeklokke og liten notisbok både styrte selve øvingen og kameravinkling og lys til de planlagte tv-opptakene – samtidig som bandet selv sto på scenen og øvde med massevis av gjester. Om de hadde vært dophuer før, var de det i hvert fall ikke da. «Tvers igjennom proffe», er Rolls dom.