En annerledes lederhelt

Den greske kongen og krigeren Odyssevs er på hjemreise etter seieren i den brutale, blodige og langvarige Trojakrigen. Han har strandet på en paradisisk øy, og har det tilsynelatende som plommen i egget. Om natten elsker han den vakre gudinnen Kalypso; heftig og lidenskapelig. Om morgenen våkner han til forsiktig fuglesang og duggvåte enger. Men – han sitter også under solen i sitt paradisiske fangenskap, ytterst på klippene, og skuer utover horisonten mens øynene fylles av tårer.

Mange vil nok tenke at Odyssevs burde takke gudene for at han på sin hjemferd drev i land akkurat på Kalypsos øy. Det er et paradis, ultimat lykke, du kommer ikke lenger enn dette. Vi mennesker drives jo mot lykken, kanskje mer enn mot noe annet. Men lykken plager Odyssevs. Kalypso, som forstår at Odyssevs lengter bort og hjem, tilbyr ham evig liv – selve udødeligheten – for å bli ved hennes side i paradiset. Han velger å takke nei.

Leder og menneske