Har brukt 40 år på nytt skistadion

Asker kommune er stort sett en meget veldreven kommune, men på enkelte områder er den ikke det: Planlegging av nye idrettsanlegg. Asker sparer seg her til fant, og det er idrettsungdom og tillitsvalgte som må betaler, i form av flere tiår med dårlige leveranser. Dette er en ledelsesutfordring. Jeg ønsker ikke å kritisere ansatte her – selv om alle ansatte har et ansvar for interne bekymringsmeldinger. Det handler om å bry seg. Et interessant spørsmål her kan være: Hva er en saksbehandlers samfunnsansvar?

Det skumle med organisasjonskultur generelt er at den kan «hjernevaske» de involverte. De ser ikke svakheter ved egen organisasjon. Da må eksterne si ifra. Eller så kan slike skjevheter avdekkes for eksempel med en forvaltningsrevisjon.

Store offentlige beslutningsprosesser i stat og kommune er rasjonelle, vil vi gjerne tro. Og med en kort og effektiv utredningsprosess avveies muligheter og begrensninger. Etter en organisert demokratisk prosess kommer man fram til det optimale resultatet. Men slik er det dessverre ikke alltid. Hva med Brexit og folkeavstemningen i England? Det amerikanske presidentvalget? Stortinget og Stortingsgarasjen? Beslutningen om E18? Selv om vi har et rasjonelt ideal vi streber etter, er virkeligheten ofte en helt annen. Spesielt utsatt blir prosjektene når man som i Asker mangler en sentral profesjonell prosjektstyring som med faglig autoritet definerer problemstillinger og driver kompetent saksutredning. Da kan demokratiet fort ende opp i nærmest anarkistiske prosesser.