Kamala Harris kan knuse USAs siste glasstak

59 år gamle Harris har på sin politiske vei allerede brutt mange barrierer. Ikke minst ved å bli USAs første kvinnelige visepresident. Nå kan hun komme til å bryte den siste og største – etter at hun etter alle solemerker blir Demokratenes nye presidentkandidat foran valget i høst.

Men målet om å bli USAs første kvinnelige president blir alt annet enn enkelt. Ikke bare har utfordrer Donald Trump den siste tiden styrket sin posisjon kraftig – Det demokratiske partiet spriker i ulike retninger. Samtidig står Det republikanske partiet mer samlet enn på lenge.

Spørsmålet er om Harris klarer å virke samlende og framstå som en leder som nye velgere vil gi sin tillit.

Fått mye kritikk

Under sin tid som visepresident har Harris tilsynelatende slitt med å definere sin egen rolle, og hun har fått kritikk for å være lite synlig.

Biden er på sin side kritisert for ikke å ha latt Harris «skinne»: Han ga henne blant annet den svært utakknemlige jobben med å finne løsninger på landets store problem med illegal innvandring, og Harris ble raskt en yndet hoggestabbe blant republikanerne.

Harris har også fått ord på seg for å være en vanskelig leder og slitt med uvanlig høy utskifting av ansatte tilknyttet visepresidentens kontor.

Hun har imidlertid markert seg positivt i spørsmålet om abortrettigheter. Mange tror hun kan klare å fange opp flere unge velgere og fargede velgere.

Selv er hun ikke i tvil om at hun nå er rett person for å kjempe om den øverste jobben i USA.

Allerede i februar sa Harris til Wall Street Journal at hun var klar til å styre landet om nødvendig.

Trakk seg

Etter at president Joe Biden valgte å trekke sitt kandidatur søndag, pekte han altså på Harris som sin arvtaker og ga henne sin fulle støtte.

Harris har allerede sikret seg støtte fra noen av partiets aller største bidragsgivere, deriblant LinkedIn-grunnlegger Reid Hoffman, Soros-familien samt flere sentrale Wall Street-givere, ifølge The Financial Times.

Flere av dem som kunne blitt Harris' fremste utfordrere, har allerede stilt seg bak henne, blant dem guvernørene Josh Shapiro og Gavin Newsom.

Selv sier Harris at hun «er beæret over å ha presidentens støtte, og at hennes intensjon er å tjene landet og vinne nominasjonen.»

Harris har beskrevet Bidens beslutning om å tre til side som en «uselvisk og patriotisk handling,» og uttalt at han «satte det amerikanske folket og landet vårt over alt annet.»

Selv har hun både fått respekt og ros for sin lojalitet til Biden på et tidspunkt da den alderssvekkede presidenten opplevde et hardkjør mot seg.

Meningsmåling

En fersk meningsmåling fra AP-NORC Center for Public Affairs Research viste at rundt seks av ti demokrater tror Harris ville gjøre en god jobb som president. Nærmere to av ti demokrater tror ikke hun vil gjøre en god jobb, mens to av ti sier at de ikke vet nok til å ha noen mening om det.

Undersøkelsen viste samtidig at rundt fire av ti voksne i USA har en positiv oppfatning av Harris, mens rundt halvparten har en negativ oppfatning.

Aktivistbakgrunn

Harris ble født 20. oktober 1964 i Oakland, California, av foreldre med sørasiatisk avstamning. Moren er fra India og faren fra Jamaica. Foreldrene møttes som borgerrettighetsaktivister.

Oakland og nærliggende Berkeley ble regnet som sentrum for datidens kamp for sosiale rettigheter og raseoppgjør, og hennes foreldre deltok aktivt i kampen for like rettigheter.

Foreldrene hennes ble skilt da hun var ung, og hun ble oppdratt av moren sammen med sin yngre søster, Maya. Hun gikk på Howard University, et privat universitet i Washington, grunnlagt i 1867 som et av de såkalte tradisjonelt svarte lærestedene i USA.

Studerte juss

Etter endt utdanning returnerte Harris til San Francisco Bay Area for å studere juss og valgte en karriere som aktor, et valg som overrasket hennes aktivistfamilie.

Harris forklarte valget med at hun mente det var like viktig å jobbe for endring innenfra systemet som å protestere mot det utenfra. I 2003 stilte hun til valg for sitt første politiske verv.

Første kvinne

Hun ble den første kvinnelige justisministeren i California, USAs mest folkerike delstat, i 2011. I 2017 ble hun valgt inn i Senatet – som den andre svarte kvinnen i historien.

Hun ble lenge regnet som en stjerne i Det demokratiske partiet, men som visepresident har hun altså fått mye kritikk. Spørsmålet er om hun nå klarer å framstå som en samlende, sterk leder som kan hamle opp med Trump.

Selv har hun lovet å gjøre alt i sin makt for å forene Det demokratiske partiet – forene nasjonen – og for å beseire Donald Trump.

Det blir utvilsomt en brutal kamp. Trump beseiret i sin tid Hillary Clinton i hennes forsøk på å bli den første kvinnelige presidenten i 2016, og han har allerede uttalt at det blir lettere å slå Harris enn det hadde vært å skulle slå Biden.

Støtte fra nok delegater

Harris opplyste selv sent mandag kveld amerikansk tid at hun hadde sikret seg nok støtte.

– I kveld er jeg stolt over å ha sikret den brede støtte som trengs for å bli vårt partis kandidat. Jeg ser fram til å formelt akseptere nominasjonen snart, sa hun i en uttalelse.

I en tale til sin egen valgkampstab ga hun tilhørerne en smakebit på hvordan hun vil være som presidentkandidat og langet ut mot motkandidat Donald Trump. Som justisminister i delstaten California tok hun for seg alle slags forbrytere, sa hun.

– Angripere som misbruker kvinner. Bedragere som svindler forbrukere. Juksemakere som brøt reglene for sin egen vinning. Så tro meg når jeg sier at jeg kjenner til Donald Trumps type, sa hun.

– Vi kommer til å vinne i november, fortsatte Harris til applaus.

Prosess

Presidentkandidater i USA blir utpekt når delegater fra hele landet stemmer på den som har sikret seg støtte fra velgerne i nominasjonsvalgene. Begge de to store partiene bruker dette systemet.

USAs president Joe Biden vant nominasjonsvalgene til Demokratene. Men da han trakk seg fra valgkampen søndag, ble delegatene fristilt så de kan stemme på den kandidaten de vil.

Nyhetsbyrået AP har gjort en opptelling som viser at tilstrekkelig mange delegater har stilt seg bak Harris. Tallet som ble oppgitt, var 2668. Hun trenger støtte fra 1976 delegater for å vinne.

Oversikten omtales som uoffisiell, nettopp fordi delegatene står fritt til å stemme på den de vil. Men ingen andre kandidater nevnes av delegater som nyhetsbyrået har snakket med.

Demokratene samles til landsmøte i Chicago fra 19. august. Før det må eventuelle andre kandidater gjennom en nettbasert avstemning, noe som i så fall er ventet å skje mellom 1. og 5. august.