Lar pengene snakke

Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal har etablert selskapet sitt på den digitale verdenstoppen, men han når ikke alltid frem til alle sine ansatte. De som nøyer seg med å analysere regnskapstall og bunnlinjer, finner derimot lite å klage over.

Folk som har levd en stund, vil kanskje huske at de har hørt navnet Rolv Ryssdal tidligere, en gang på 70- eller 80-tallet kanskje. Rolv Eriks far var nemlig Rolv Einar Ryssdal, høyesterettsjustitiarius i 15 år frem til 1984. Hans mor Signe Marie var også advokat, og i tillegg Venstre-politiker og i en periode fylkesmann i Aust Agder. Når Ryssdal junior rusler rundt i sjefsetasjen i mediehuset sitt i Apotekergata i Oslo, kan han se ned mot høyesterettsbygningen, hvor bysten av senior vokter hovedinngangen.

Populær i Sverige

Rolv junior valgte imidlertid økonomi fremfor jus, og kom til Schibsted som 29-åring i 1991. Tre år senere ble han finansdirektør, og i 1997 reiste han over kjølen for å styre gamle hederskronte Aftonbladet i Stockholm. Det norske konsernet hadde spredt seg over riksgrensen et år tidligere og kjøpte to svenske mediehus i løpet av 90-tallet, de tradisjonelt politiske motpolene Aftonbladet og Svenska Dagbladet.

Aftonbladet har vært sosialdemokratenes organ, og den svenske landsorganisasjonen eier fortsatt ni prosent av aksjene. Her ble Ryssdal i første omgang økonomisjef, men i 1999 tok han over som administrerende direktør. Det var en jobb han gjorde til 20 i stil, hvis vi skal tro de som ble satt til å samarbeide med ham.

– Han var svært forskjellig fra det jeg forventet, og svært forskjellig fra noen svensk sjef jeg noen gang har hatt, fastslår en av avisens daværende tillitsvalgte.

– Jeg likte ham godt. Han var åpen og sympatisk og svært lite opptatt av formalia. Han ble respektert, men det var ikke fordi han gikk rundt og forlangte respekt på grunn av direktørtittelen. Han deltok på firmafestene også, skøyeraktig som en skolegutt. Og han var med i idrettslige sammenhenger, på bedriftslaget i terrengløp og på skøyteløp på innsjøene, noe som er en vanlig aktivitet i Sverige.

Snål med pengene

Som forhandlingsmotpart var han imidlertid «snål» med pengene.

– Han var veldig påholden på vegne av bedriften, men det kan jeg jo også forstå. Det var tross alt hans rolle, og det var tydelig at han var finansmann og ikke hadde redaksjonell bakgrunn. Men at administrerende direktør holder seg til administrasjon og ikke legger seg opp i redaktørens arbeidsoppgaver er vel heller ikke noe jeg burde si så mye negativt om.

Også når vi treffer på gamle medarbeidere fra avisens ledergruppe, får han positiv omtale.

– Han er sta i den positive betydningen av ordet. Han er tydelig, strukturert og sterk og vet hva han vil, får vi vite.

– Sosialt er han veldig opptatt av hvordan andre mennesker har det. Han bryr seg faktisk på ordentlig, og når han spør deg om hvordan det går med familien og barna, er det ikke bare en taleform. Han har en interesse for mennesker som jeg ikke har opplevd hos noen annen leder jeg har samarbeidet med.

Da Rolv Erik Ryssdal kom til Aftonbladet, hadde avisen snudd et opplagsfall og var i ferd med å kjøre forbi Expressen og bli Sveriges største. Det var en posisjon som ble befestet i de årene nordmannen var der. Noen av stikkordene for denne utviklingen var et spekter av tilleggsprodukter, et eget sportsbilag og innføringen av Aftonbladets vektklubb. Sportsbilaget ga avisen en profil som bidro til forbikjøringen av Expressen, mens vektklubben, basert på personlige medlemskap, ble en svært god nettbasert inntektskilde.

– Rolv Erik er ikke nødvendigvis den mest innovative selv, men det er jo ikke til hinder for at organisasjonen skal kunne gjennomføre nye ting. Sjefen behøver jo ikke være den som er best i alt. Å være leder går i høyeste grad ut på å skape et miljø hvor andre kan komme opp med ideer som lederen vurderer, diskuterer, dyrker og etter hvert setter ut i livet, fremhever hans svenske medarbeider.

Blocket.se

I dag er Schibsted i Sverige mye mer enn Aftonbladet. En analytiker vi har snakket med plasserer Ryssdal som medvirkende også i snuoperasjonen i Svenska Dagbladet. Og ikke minst var han sentral i oppkjøpet av Blocket, en annonseportal som langt på vei kan beskrives som den svenske varianten av Finn.no.

Blocket er en oppsiktsvekkende gründerhistorie i seg selv. Portalen ble skapt i 1996 ute på landsbygda i Skåne av Henrik Nordstrøm, som ifølge Dagens Næringsliv var vokst opp med en far som var så opptatt av lokalavisenes rubrikkannonser at han leste dem høyt for familien. Da Henrik fikk nettløsningen sin til å fungere, utvidet han ganske raskt nedslagsfeltet til resten av Sverige, og i 2001 var dette digitale markedstorget så etablert at han kunne begynne å ta betalt for annonsene.

Schibsted, som eide det meste av den norske suksessen Finn.no, brukte denne som ris bak speilet for å få Nordstrøm og hans partner Pierre Siri til å selge billig.

– De fikk vite at enten selger dere til oss, eller så kommer vi med Finn og feier dere av banen. Men de to sa nei. Et års tid senere måtte Schibsted bare innse at Finn ikke ble noen slager i Sverige, og at den eneste veien til det markedet gikk gjennom å gi de to svenske gründerne skikkelig betalt, forteller en finansanalytiker.

Prisen ble 183 millioner svenske kroner. Ingen dårlig lønn for syv års jobb, selv om nordmennene også fikk en håndfull ansatte og noen PCer med på kjøpet. Men til gjengjeld er Blockets modell nå rullet ut langt forbi Sveriges grenser og sterkt medvirkende til at Schibsted Classified Media har 1500 ansatte i 22 land.

Til Verdens Gang

I 2005, åtte år og tre barn etter at han reiste over Kjølen, kom Rolv Erik Ryssdal tilbake til gamlelandet som administrerende direktør i Verdens Gang. Det skjedde, får vi vite av en daværende VG-ansatt, «i en sky av enorme forventninger».

– Jeg snakket selv med svenske kolleger som var veldig lei seg da han dro. De var «överförtjusad» i ham, og veldig «lessna» over at han skulle dra. Forventningene i VG var så høye at det neppe kan sies å være det beste utgangspunktet for noen jobb. Oppgaven ble da også en helt annen. Hos oss ble det til at han måtte bygge ned, mens han i Sverige hadde bygget opp.

En del bygging opp ble det imidlertid også i Akersgata. Det rosa sportsbilaget kom ganske raskt på plass, og det samme gjorde vektklubben. Også helgemagasinene ble lansert i Ryssdals tid. Sverige har en helt annen tradisjon enn Norge med å levere ekstraprodukter til dagsavisene, og flere av suksesselementene fra Aftonbladet ble nå importert til Norge.

– Ryssdal var imidlertid ikke «en av våre». Han kom som en av konsernets blåruss, fastslår en mangeårig VG-mann.

– Men han kom også med nye tanker, for på denne tiden var VG fortsatt en avis som kom med alt på én rygg. Nå fikk vi ikke bare helgemagasin og rosa sportsbilag, vi fikk også inn en tankegang om at det var lov å prøve nye ting. Han løste opp i noen litt slitne tankemønstre og scoret på det.

– VG har tradisjon for å tenke seg vel og lenge om før man gjør noe nytt. Inn kom en administrerende direktør som heller ville prøve og feile enn å sitte stille. Hans holdning var at «da forsøker vi, og så slutter vi heller med det hvis vi ser at det ikke fungerer». Han la opp til korte beslutningsprosesser med en helt ny dynamikk, og jeg for min del opplevde dette som positivt.

Dette er et utdrag. Hele saken kan kjøpes i PDF-format hosBuyandread.