Lerø om Børge Brende: Sluggeren som ble menneskevenn

• BAKGRUNN:Toppsjefanalyse - Børge Brende

Det har gått den rette veien med Børge Brende. Det mener i alle fall de som mener vi har mer enn nok av kjepphøye Høyre-folk her til lands og at vi trenger flere sjefer med et menneskevennlig ansikt.

På nittitallet var Børge Brende bøllen og Marvin Wiseth blondinen i Høyre-styrte Trondheim. Børge Brende analyserte, besluttet og gjennomførte før andre fikk sukk for seg. Handlekraft er et varemerke for Brende. Og ingen er i tvil om at han kan treffe effektive beslutninger og bruke den makt som er nødvendig (9).

Børge Brende er et godt eksempel på at ”rollen skaper mannen”. I Trondheim var han den taleføre bedreviteren. Brende var den som ikke vek unna, enten det gjaldt et verbalt sverdslag eller å iverksette et upopulært tiltak. Han er kjapp og kan presentere resonnementer og konklusjoner som perler på en snor.

Analytiker

Noen med Brendes analytiske evner blir værende i analysene. De klarer ikke stokke hovedsetninger og bisetninger riktig og blir derfor utydelige og forbeholdne. Brende kan fyre av en setning om en komplisert problemstilling. Han kan skille mellom vesentlig og uvesentlig og være tydelig. Han er litt bedre enn toppsjefer flest når det gjelder kommunikasjon internt (7,5).

Når det gjelder å oppnå resultater, ligger han på gjennomsnittet (7,5). Han imponerte i lokalpolitikken i Trondheim, og folk forsto tidlig at han hadde nasjonale ambisjoner. Det var som miljøvernminister han slo igjennom i offentligheten. Få hadde ventet seg en minister fra Høyre som glødet for miljøet og som viste at han mente alvor. I denne posisjonen styrket han sin profil som en handlekraftens mann som forsto seg både på omstillinger og innovasjon (8,5 og 7,5).

Som Kristin Clemet

Av politikere er det kun Kristin Clemet som gjør det omtrent like bra som Brende i kombinasjonen beslutningskraft, innovasjon, omstilling og resultat. De to har en ganske lik profil. De var begge lovende, drivende dyktige politikere som var mest opptatt av å utrette noe og ikke lot seg styre av stemninger i velgermassen. De tenkte prinsipielt og langsiktig. Ingen lefling med populismen der i gården.

I Trondheim ble det sagt at Brende ikke brydde seg om popularitet. Han så det ikke som sin oppgave å fri til velgerne. Det fikk ”godeste Marvin” ta seg av. Da han ble minister, ble det annerledes. Da Børge Brende som næringsminister rykket ut mot planene om å legge ned Union i Skien, sperret folk øynene opp. Det lignet da ikke Høyre å blande seg inn i hvilke vedtak bedriftsstyrer skal fatte. Men det var valg. Brende så kjapt at dette kunne bli en for god sak for de rødgrønne som snakket høyt og tidlig om en mer aktiv industripolitikk. Han kunne ikke møte denne situasjonen med Ansgars Gabrielsens ”verktøykassen er tom”. Må Brende spille på en populistisk streng, har han lært seg det. Han er det gode omdømmets mann (8).

Bråkjekk og vellykket

Brende virker motiverende ved sin iver og handlekraft. Han gjør saker viktige. Folk vil gjerne være på det laget Brende spiller på. (7,5). For Brende er en vinner. Og en man kan stole på. En vet hvor en har ham. Han er ingen kameleon, ingen luring, ingen smarting som kutter hjørner. Brende har integritet og er opptatt av å holde seg til det som er rett og avtalt (8,5). Sannsynligvis vil han styrke verdiprofilen sin gjennom arbeidet i Røde Kors.

I Røde Kors er oppgaven å bygge omdømme, utfordre folk til engasjement, berøre folk og skape gode relasjoner. Brende har sosial teft så det holder (7,5). Det er blitt mer av det etter hvert. Han skapte avstand med sin bråkjekke vellykkethet og dyktighet i Trondheim. Etter hvert har kanter blitt slipt, argumentasjonsrekkene er blitt litt kortere, intensiteten litt mindre og temperaturen litt lavere. Men Brende kan hvis han vil. Alt til sitt bruk. Nå er jobben å fremstå som representant for ansvar, godhet og menneskelighet. Nå skal ingen politiske motstandere kakkes i hodet. Nå skal vi alle vinnes for humanitet, rett og ansvar.

Det er ikke godt å si om Børge Brende har planer om en politisk karrière eller ikke. Men han er en som Høyre fortsatt regner med. John G. Bernander meldte overgang til NRK og deretter grep NHO fatt i ham. Kristin Clemet sitter fremdeles på tenkeloftet i Civita og produserer kunnskap og perspektiver. Og Børge Brende har altså slått seg ned i Røde Kors. Så lenge det varer. Brende er nok en av dem som stadig vil får spørsmål om hva han skal bli når han blir stor. I år blir han ikke mer enn 45.