Lerø om Hans-Tore Bjerkaas: Egenprodusert av beste slag

• BAKGRUNN:Toppsjefanalyse - Hans-Tore Bjerkaas

Da Hans Tore Bjerkaas i 2007 ble ansatt som ny kringkastingssjef, fikk statskanalen i det minste en sjef som visste hva jobben gikk ut på. De har hatt tradisjon for det motsatte der i huset. Einar Førde ble den siste i rekken av politikere med partiboken i orden. Han hadde riktignok puslet litt med journalistikk i sine unge år, men det var som fullblods politiker han kom til NRK. John G. Bernander hadde også erfaring fra politikkens elitedivisjon. Han var riktignok høyremann med direktør-erfaring. Journalistikk hadde han imidlertid ikke greie på.

Da Bernander sa takk for seg, fant styret ut at det ikke var noen grunn til å gå over bekken etter vann. Hans Tore Bjerkaas har ikke gjort noe annet enn å løpe rundt med mikrofon, snekre sendeskjema og snakke med journalister i hele sitt liv. Bjerkaas er det beste NRK kan stille opp med av egenproduserte ledere. En gang lot han seg friste av de grønnere gressgangene i TV2 og endte opp som programredaktør. Den trivelige, sindige Bjerkaas fikk lett tilgivelse for denne utroskapen, som varte et års tid. I 1993 var han tilbake til Tromsø som distriktssjef i NRK.

Men Bjerkaas var eslet til noe mer. I 1997 endte han opp som fjernsynsdirektør på Marienlyst. I 2004 var han for tredje gang tilbake til Troms, nå som distriktsredaktør for Troms og Finnmark.

Det sies at folk blir lei seg når Bjerkaas slutter. Han er en av dem som har fremkalt flest avskjedstårer i NRK. Bjerkaas er en leder folk blir glad i. Grunnen er nok at han selv er glad i de menneskene som omgir ham. Bjerkaas er balansert, reflektert og hensynsfull. Helst vil han ikke vise seg fram, men stå i kulissene, gå i gangene, sitte i møtene og snakke med dem han skal klare jobben sammen med.

Bjerkaas er ikke frekk i kjeften som Einar Førde. Han vifter ikke med næringslivsmodeller som Bernander til tider gjorde. Bjerkaas er mannen som kommer innenfra. Han er på bølgelengde med kulturen og kan kodene.

Bjerkaas’ sterkeste side er hans etiske bevissthet og integritet (9). Bjerkaas kan en stole blindt på. Han går ikke bakveier og driver ikke med provoserende taktikkeri. Det kan diskuteres hvorvidt det er en svak side at han er så tilbakeholden med å bruke makt når det er nødvendig å fatte tøffe beslutninger (6,5). Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik, som bekler og har bekledd landets mektigste posisjon, har den samme profilen.

Bjerkaas kan fatte raske beslutninger hvis han må, men han vil helst ikke. Han vil ha en prosess, han vil lytte og vurdere flere sider av en sak før han lander på en beslutning. Det er litt mye analyse, litt mange forbehold, litt lite på hugget. Det forklarer at han ikke er mer enn en middels motivator (7).

Bjerkaas er ikke typen som sitter på første benk og vifter med hånden for å komme til orde. Han venter til han blir spurt. Som kringkastingssjef er han ganske anonym. Når det først oppstår saker som krever en kommentar, har han ordet i sin makt. Han er middels god både når det gjelder å kommunisere eksternt og internt (7).

Bjerkaas kommer også greit ut av det når det gjelder å oppnå resultater og gjennomføre omstillinger. Det har i perioder vært tett med omstillinger. Bjerkaas har hatt mer enn en finger med i de fleste av dem. Det kan blåse friskt på Marienlyst når det skal legges nye kabaler og folk skal flyttes rundt på. En kan være uenig i det Bjerkaas beslutter, men hans beslutninger blir respektert. Ingen mistenker Bjerkaas for noe annet enn å gjøre det han er overbevist om at NRK er mest tjent med. Han rir ikke egne kjepphester. Bjerkaas er enkel, liketil og ukomplisert. Han har ikke Førdes sans for høyt spill, slående replikker og dristige manøvre. Han har ikke Bernanders temperament og behov for å systematisere og kontrollere.

Det går seg litt mer til underveis med Bjerkaas. Men han er flink til å få den store NRK-flokken til å bevege seg, ikke ved å gi kommandoer og jage opp tempo, men ved å skape forståelse og forankring hos nøkkelpersonene.