Sjefsforhandleren

«Roar Flåthen har ikke behov for å bråke og snakke høyt i forhandlinger. Han har en naturlig autoritet.»

Beskrivelsen ovenfor kommer fra en som har sittet ved samme forhandlingsbord som Roar Flåthen, men på motsatt side av bordet. De to har vært uenige i sak, men motparten berømmer like fullt fagforeningslederen for å være både resultatorientert og samarbeidsorientert.

– Han er en ålreit fyr å jobbe med.

– Hva legger du i det når du sier han har naturlig autoritet?

– Autoritet ligger naturlig for ham. Den ligger i personligheten hans, i kunnskapen han har om sakene og i måten han nærmer seg problemstillingene på. Han nærmer seg problemer på en analytisk måte. Han er en person som tenker logisk. Om han ikke ligner så mye på Yngve Hågensen ellers, så ligner han på Hågensen i måten han forstår og løser problemer på.

En leder fra NHO-systemet bifaller beskrivelsen:

– Han er en dreven og lun forhandler som ikke bruker store ord og fakter, men samtidig er han veldig presis og tydelig på hva han vil. Som type bidrar han til god stemning rundt forhandlingsbordet selv når det er uenighet. Miljøet blir ikke forsuret.

– Han fremstår som en trygg forhandler, sier en politisk kommentator.

– Han er irriterende rolig, og det er en enorm fordel for en forhandler. Han får NHOs John G. Bernander til å fremstå som den mest oppfarne av de to.

Midt på treet

I Ukeavisen Ledelse artikkelserie «Toppsjefen» vurderes topplederes lederegenskaper etter ti kriterier. Til nå er lederskapet til 50 norske toppsjefer blitt analysert, og denne uken er det LO-leder Roar Flåthens lederskap som legges under lupen.

16 ledere, tillitsvalgte, fagfolk innen ledelse, hodejegere og kommentatorer har bidratt gjennom intervjuer og poenggivning, og ukens panel gir Roar Flåthen i alt 71 av 100 mulige poeng.

Denne poengsummen plasserer Flåthen midt på treet sammenlignet med de andre toppsjefene som er blitt vurdert i denne serien, side om side med tidligere NAV-sjef Tor Saglie og Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal, som begge endte opp med 71 poeng.

Flåthen gjør det imidlertid klart bedre enn tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla, som fikk 65 poeng da Ukeavisen Ledelse fikk hennes lederegenskaper vurdert i 2002 – altså lenge før den såkalte Valla-Yssen-saken. Flåthen får bedre skussmål enn Valla på de fleste områder. Kun når det gjelder evne til nytenkning og kreativitet, besluttsomhet og evne til å motivere gjorde Valla det like godt som Flåthen.

Best score på integritet

LO-lederen blir gjerne beskrevet som en traust og solid leder, og får sin høyeste score på kriteriet integritet og etikk. Nest høyest verdsetter folk hans sosiale teft og evne til å forstå seg på andre mennesker. Besluttsomhet og evne til å bruke makt om nødvendig kommer først som nummer tre. Minst imponert er imidlertid Ukeavisen Ledelses kilder over LO-sjefens evne til nytenkning og innovasjon.

I gjennomsnitt får han sin laveste score på evne til nytenkning. Går man bak gjennomsnittberegningene, viser det seg imidlertid at meningene om Roar Flåthen og hans lederskap i LO spriker, og når det gjelder vurderingen av nyskaping, spriker poenggivningen fra 1 til 8. Enkelte mener at Flåthen ikke skaper noe nytt overhodet, mens andre trekker fram at han er en forkjemper for å få bevilget penger til forskning og utvikling.

Synet på Flåthen som leder ser for øvrig ut til å være påvirket av kildenes ståsted. Folk som opplever lederskapet hans utenfra, er jevnt over mer skeptiske enn folk som jobber eller har jobbet tettere på ham.

Mest populær internt

Internt ser Flåthen ut til å være godt likt.

– Jeg kjenner ham som en robust leder som er både lyttende og åpen. Han har alltid døren stående åpen og er en sjef det alltid går an å snakke med. Han er en ærlig person jeg setter stor pris på, forteller en som jobber i LO.

Folk som observerer ham utenfra, heriblant kommentatorer, hodejegere og fagfolk innen ledelse, er ikke like begeistret. En kommunikasjonsrådgiver som jobber i skjæringspunktet politikk/medier mener LO-lederen rett og sett blir for traust.

– Jeg synes han blir litt for satt, både hva angår argumentasjon, verdensanskuelse og næringslivets sammensetning. Jeg synes det blir for mye sveising, jern og metall, og for lite fleksibilitet og nye måter å jobbe på. Fagrørsla framstår paradoksalt nok som reaksjonær.

En annen kommunikasjonsekspert mener at Flåthen ikke er synlig nok.

– LO har hatt tradisjon for å ha synlige ledere. Skal arbeiderbevegelsen bli tatt på alvor, må de sette agenda i viktige saker, og de må fronte sakene i mediene. Det er slik de blir synlige, både overfor omverdenen og overfor sine egne medlemmer.

«Burde vært kaldkvælt»

Nå skal det i parentes bemerket sies at om medierådgiverne ikke er så begeistret for Flåthen, så er dette til tider høyst gjensidig.

LO-lederen var blant dem som hisset seg opp da medierådgivere i sin tid begynte å diskutere utseendet til Høyre-leder Erna Solberg i full offentlighet. Selv om Flåthen, som selv sitter i sentralstyret i Arbeiderpartiet, er og var uenig med Solberg i politikk, så mente han at dette var en debatt som var både uredelig og urimelig overfor Erna.

I et intervju i Dagens Næringsliv fortalte da fagforeningssjefen også i klartekst hva han mente om standen av medierådgivere:

«Hva kaller dem seg? Medierådgivere? Dem burde vært kaldkvælt etter min mening.»

Tillitsmannen

Roar Flåthen (61) har vært tillitsmann i nesten hele sitt arbeidsliv.

Han hadde syv år med folkeskole og ett år på grunnkurs jern og metall da han gikk ut i arbeidslivet. Han jobbet først som møbelsnekker, men begynte allerede i 1966, som 16-åring, å jobbe på Kongsberg Våpenfabrikk, eller «KV» som det heter på folkemunne. Faren var skiftformann i smia på KV, og Flåthen pleier å si at den fineste tiden i arbeidslivet hadde han i denne smia.

Flåthen engasjerte seg tidlig i fagforeningsarbeid, og har vært tillitsvalgt på fulltid siden 1978. Han avanserte til ulike lederverv, først i Jern og Metall, siden i Fellesforbundet.

– Han jobba som mekaniker og smed på KV. Lagde bildeler til Volvo, men jobba også med reparasjon, montering og vedlikehold av maskiner og utstyr, forteller en som har fulgt Flåthen over lang tid.

– Hvorfor tror du at han er blitt valgt inn i så mange verv?

– Jeg trur det er fordi han er person det er lett å få tillit til. Han er saklig og rolig av seg. Litt traust. Det er kanskje det som gjør det. Samtidig har det nok vært noen tilfeldigheter.

Flåthen hadde ulike verv i forbundsstyret til Jern og Metall. I 1988 gikk Jern og Metall inn i det nydannede Fellesforbundet, og Flåthen søkte jobben som distriktssekretær i Fellesforbundet i Buskerud. Her var han fra 1989 til 1992, og i denne perioden var han mye rundt på bedrifter for å forhandle i oppsigelsessaker eller andre konflikter.

– Han brukte lang tid på å informere om situasjonen, og gikk grundig til verks før han startet selve forhandlingen. Han var utholdende, hadde ikke dårlig tid og var nok litt sta, sier en som har sett ham i denne rollen.

Dette er et utdrag. Les hele saken i PDF-format.