Ledelse

Tar et oppgjør med måten bedrifter ledes på

Styreleder i Fritt Ord, Francis Sejersted, har en grunnleggende mistillit til management-tankegangen i næringslivet. Han vil gi fagforeningene en sentral rolle i å utforme et organ eller funksjon som skal ha som oppgave å komme med fortløpende, konstruktiv kritikk av det sittende styre i store bedrifter.

Publisert Sist oppdatert

Professor Sejersted har sittet i flere styrer, blant annet DnB NORs, har vært leder av Nobelkomitéen og et profilert Høyre-medlem.

Han mener at næringslivet bør lære av politikken og institusjonalisere en opposisjon til styret i større bedrifter. I politikken er opposisjonens rolle å komme med kritikk og alternativer til regjeringens politikk. Noe lignende kunne man ha i større bedrifter, mener Sejersted.

Han ser for seg at fagforeninger får en sentral rolle i hvordan man kan utforme et slikt supplement som har som oppgave å komme med fortløpende, konstruktiv kritikk av det sittende styre.

Årsaken til dette tilsynelatende radikale forslaget fra den gamle Høyre-mannen er en grunnleggende mistillit til management-tankegangen, som er så fremherskende i næringslivet. Ifølge Sejersted er bedriftsstyrer ofte preget av en konsensustankgang hvor alternative tanker ikke kommer til orde.

– At man trenger kritikk eller opposisjon, er en erkjennelse som er bygget inn i våre liberale demokratier, men som er påfallende fraværende innenfor management-tenkningen, sier han, og viser til at management-teorier er populære i totalitære regimer.

Makt korrumperer

– Jeg tror det er et problem at næringslivsledere for lett omgir seg med ja-menn. Det er også et problem i bedriftsstyrer at det kan utvikle en kultur hvor det er lite rom for kritikk og alternativer. I liberal politiske teori har man tatt hensyn til at makt både blender og korrumperer, fortsetter han.

– Hvordan skal man få næringslivet med på noe sånt når selv det å få 40 prosent kvinner inn i styrene møtte stor motstand? Må det lovreguleres, og hvordan?

– Jeg har ikke vurdert hvordan man skal utforme dette konkret. Det hadde vært en naturlig oppgave for for eksempel fagforeninger å utforme konkrete modeller.

– For noen år siden var det en kritikk mot bedriftsstyrer som ikke tok ansvar og ikke reagerte på verken økonomiske kriser i horisonten eller ulovligheter. Mener du at bedriftsstyrer fremdeles fungerer som selskapsklubber?

– Det er jo slik at mange mennesker synes kritikk er ubehagelig. Da utvikler man en kultur hvor man er enige om hva man er enige om og på hvilke områder man kan tillate seg å være uenige, sier Sejersted.

– Bare tøv

– Næringslivet blir jo ofte beskrevet som rasjonelt og effektivt – ofte i kontrast til offentlige myndigheter, som oppfattes som det motsatte. Er det en feiloppfatning?

– Næringslivsledere skryter av seg selv. Og mange andre, også utenfor næringslivet, er enige i forestillingen om at næringslivsledere er så effektive. Det er bare tøv, sier Sejersted.

– Mener du det er vanskeligere for næringslivsledere å innse sine egne begrensninger og slippe til alternative synspunkter enn det er for andre?

– Ja, de er mindre vant til det, dette er også et kulturelt spørsmål. I akademia er det derimot tradisjon for at man kritiserer hverandre.

Dette er et utdrag. Les hele saken i PDF-format.

Powered by Labrador CMS