Venstre og KrF skal involveres tidligere i regjeringens arbeid. Det vil gi de to sentrumspartiene større innflytelse over statsbudsjett, lovforslag og viktige politiske reformer.
Samtidig blir de ansvarliggjort i større grad enn før. Det blir vanskeligere å distansere seg fra regjeringen i enkeltsaker – en risikabel strategi i et valgår.
For regjeringspartiene er det klare fordeler ved å koble Venstre og KrF tettere til seg. Erna Solberg har lenge ønsket en firepartiregjering. Ved å inkorporere dem i en lightversjon av et regjeringssamarbeid økes avstanden til Arbeiderpartiets sjefbeiler Jonas Gahr Støre.
Har en pris
Solberg håper at et tettere samarbeid vil motvirke strid på borgerlig side. Men strategien har en pris også for Høyre og Fremskrittspartiet.
De to regjeringspartiene vil ikke lenger ha den samme muligheten til å profilere sine primære standpunkter, enten det er snakk om budsjettprioriteringer eller andre saker. Resultatet vil kunne minne om løsningene som den rødgrønne regjeringen ofte la fram, mer eller mindre fargeløse kompromisser.
Fallhøyden er riktignok større for Frp enn den er for Høyre. Erna Solbergs parti legger seg mellom sentrumspartiene og Frp i de fleste saker, hvilket gjør at kompromissene vil bære større preg av Høyre enn Frp.
Den nye resepten som tirsdagens møte i Nydalen er et konkret uttrykk for, er tatt i bruk allerede. Regjeringspartienes enighet med Venstre om politireformen er et eksempel, men det kanskje beste er arbeidet med klimameldingen.
Budsjettkrav
Klimameldingen ble forhandlet fram i det stille. Overraskelsen var stor da regjeringen ble enig med Venstre og KrF om nasjonale utslippsforpliktelser uten sverdslag og harde ord i Stortinget.
Men én ting er formuleringer og målsettinger om kutt i CO2-utslipp fram mot 2030. Noe ganske annet er forhandlingene om statsbudsjettet for neste år. Det dreier seg ikke om mål langt der framme, men kroner og øre, her og nå.
Mye tyder på at visse grensestolper i statsbudsjettet blir slått ned i kjølvannet av Nydalen-møtet. For Venstre er tiltak mot barnefattigdom, et grønnere skatte- og avgiftssystem og andre klimasatsinger en hovedsak. KrF prioriterer bistand og barnefamilier.
Spørsmålet er hvor mye de fire partiene er enige om før budsjettet legges fram. Sannsynligheten er stor for at det likevel blir lange forhandlingsrunder i etterkant, til tross for ønsket om tettere involvering.
Mer enn Sandberg
Den som måtte tro at det borgerlige samarbeidets eneste problem er Per Sandberg, må tro om igjen. For det første er han slett ikke alene om sine meninger i Fremskrittspartiet. På grasrota er mange rett og slett «drittlei» KrF og Venstre, som mangeårig fylkesleder Frank Willy Djuvik i Sogn og Fjordane fastslo mandag.
Hovedproblemet er ikke Sandberg, men den betydelige politiske avstanden innad i det borgerlige samarbeidet. Samarbeidsavtalen og asylavtalen er to eksempler. Partiene henviser nesten konsekvent til ulike formuleringer i samme avtale når den borgerlige politikken skal beskrives.
Slik blir en seier for KrF og Venstre et tap for Frp og omvendt. Da er det ikke rart at det tidvis oppstår et behov for utblåsning og flagging av primærstandpunkt på «tapersiden».
Det blir Erna Solbergs jobb å sørge for at de fire partiene ser ut som et lag. Nå har hun resepten klar. Valget til høsten vil vise om samarbeidet er friskmeldt og om det er et vinnerlag statsministeren leder. (©NTB)
