Toppleder med ryggen mot veggen

Fotballtrenere har en utrygg hverdag, og er mer avhengige av resultatene enn de fleste ledere. Utflatningen i antall trenerskifter i Eliteserien bærer imidlertid bud om en profesjonalisering og at et målrettet arbeid har båret frukter, mener eksperter.

Har norske Eliteserieklubber blitt mer langsiktige i måten de driver klubbene sine på? Det inntrykket kan man få dersom man ser på antall trenerutskiftninger i årets sesong. I 2006 var det hele 9 trenere som forlot sine respektive klubbanlegg, mens bare 2 trenere fikk sparken i år. Den siste treneren, Ian Burchnall i Viking, holdt nesten hele sesongen: kontrakten hans ble terminert to serierunder før slutt. Da hadde Viking allerede rykket ned.

Ukeavisen Ledelse har sett på alle treneravgangene siden sesongen 1997, og etter noen år med et høyt antall trenere som har sluttet eller fått sparken, peker pila nedover. I 2017, et år uten nevneverdig suksess for norsk fotball, tyder mye på at vi har lært: Å bytte ut treneren gir ikke umiddelbar suksess – verken i form av poeng eller penger i kassa.