TOPPSJEFEN - LO-leder Roar Flåthen: Sjefsforhandleren

Beskrivelsen ovenfor kommer fra en som har sittet ved samme forhandlingsbord som Roar Flåthen, men på motsatt side av bordet. De to har vært uenige i sak, men motparten berømmer like fullt fagforeningslederen for å være både resultatorientert og samarbeidsorientert.

– Han er en ålreit fyr å jobbe med.

– Hva legger du i det når du sier han har naturlig autoritet?

– Autoritet ligger naturlig for ham. Den ligger i personligheten hans, i kunnskapen han har om sakene og i måten han nærmer seg problemstillingene på. Han nærmer seg problemer på en analytisk måte. Han er en person som tenker logisk. Om han ikke ligner så mye på Yngve Hågensen ellers, så ligner han på Hågensen i måten han forstår og løser problemer på.

En leder fra NHO-systemet bifaller beskrivelsen:

– Han er en dreven og lun forhandler som ikke bruker store ord og fakter, men samtidig er han veldig presis og tydelig på hva han vil. Som type bidrar han til god stemning rundt forhandlingsbordet selv når det er uenighet. Miljøet blir ikke forsuret.

– Han fremstår som en trygg forhandler, sier en politisk kommentator.

– Han er irriterende rolig, og det er en enorm fordel for en forhandler. Han får NHOs John G. Bernander til å fremstå som den mest oppfarne av de to.

Midt på treet

I Ukeavisen Ledelse artikkelserie «Toppsjefen» vurderes topplederes lederegenskaper etter ti kriterier. Til nå er lederskapet til 50 norske toppsjefer blitt analysert, og denne uken er det LO-leder Roar Flåthens lederskap som legges under lupen.

16 ledere, tillitsvalgte, fagfolk innen ledelse, hodejegere og kommentatorer har bidratt gjennom intervjuer og poenggivning, og ukens panel gir Roar Flåthen i alt 71 av 100 mulige poeng.

Denne poengsummen plasserer Flåthen midt på treet sammenlignet med de andre toppsjefene som er blitt vurdert i denne serien, side om side med tidligere NAV-sjef Tor Saglie og Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal, som begge endte opp med 71 poeng.

Best score på integritet

LO-lederen blir gjerne beskrevet som en traust og solid leder, og får sin høyeste score på kriteriet integritet og etikk. Nest høyest verdsetter folk hans sosiale teft og evne til å forstå seg på andre mennesker. Besluttsomhet og evne til å bruke makt om nødvendig kommer først som nummer tre. Minst imponert er imidlertid Ukeavisen Ledelses kilder over LO-sjefens evne til nytenkning og innovasjon.

I gjennomsnitt får han sin laveste score på evne til nytenkning. Går man bak gjennomsnittberegningene, viser det seg imidlertid at meningene om Roar Flåthen og hans lederskap i LO spriker, og når det gjelder vurderingen av nyskaping, spriker poenggivningen fra 1 til 8. Enkelte mener at Flåthen ikke skaper noe nytt overhodet, mens andre trekker fram at han er en forkjemper for å få bevilget penger til forskning og utvikling.

Synet på Flåthen som leder ser for øvrig ut til å være påvirket av kildenes ståsted. Folk som opplever lederskapet hans utenfra, er jevnt over mer skeptiske enn folk som jobber eller har jobbet tettere på ham.

Mest populær internt

Internt ser Flåthen ut til å være godt likt.

– Jeg kjenner ham som en robust leder som er både lyttende og åpen. Han har alltid døren stående åpen og er en sjef det alltid går an å snakke med. Han er en ærlig person jeg setter stor pris på, forteller en som jobber i LO.

Folk som observerer ham utenfra, heriblant kommentatorer, hodejegere og fagfolk innen ledelse, er ikke like begeistret. En kommunikasjonsrådgiver som jobber i skjæringspunktet politikk/medier mener LO-lederen rett og sett blir for traust.

– Jeg synes han blir litt for satt, både hva angår argumentasjon, verdensanskuelse og næringslivets sammensetning. Jeg synes det blir for mye sveising, jern og metall, og for lite fleksibilitet og nye måter å jobbe på. Fagrørsla framstår paradoksalt nok som reaksjonær.

En annen kommunikasjonsekspert mener at Flåthen ikke er synlig nok.

– LO har hatt tradisjon for å ha synlige ledere. Skal arbeiderbevegelsen bli tatt på alvor, må de sette agenda i viktige saker, og de må fronte sakene i mediene. Det er slik de blir synlige, både overfor omverdenen og overfor sine egne medlemmer.

«Burde vært kaldkvælt»

Nå skal det i parentes bemerket sies at om medierådgiverne ikke er så begeistret for Flåthen, så er dette til tider høyst gjensidig.

LO-lederen var blant dem som hisset seg opp da medierådgivere i sin tid begynte å diskutere utseendet til Høyre-leder Erna Solberg i full offentlighet. Selv om Flåthen, som selv sitter i sentralstyret i Arbeiderpartiet, er og var uenig med Solberg i politikk, så mente han at dette var en debatt som var både uredelig og urimelig overfor Erna.

I et intervju i Dagens Næringsliv fortalte da fagforeningssjefen også i klartekst hva han mente om standen av medierådgivere:

«Hva kaller dem seg? Medierådgivere? Dem burde vært kaldkvælt etter min mening.»

Tidslinje - Roar Flåthen

Foto

Roar Flåthen beskrives som en rolig, traust, samlende og løsningsorientert LO-leder. Det sies at han ikke blir hissig i utide, men han har temperament og han kan slå en kraftig neve i bordet når han finner det nødvendig. Foto: Svein Erik Furulund/Scanpix

• 1950: Født 15. januar
• Syvåring folkeskole, ettårig grunnkurs mekanikk. Jobb på møbelsnekkerverksted
• 1966 - 1977: Industrimedarbeider , Kongsberg Våpenfabrikk
• 1978 -: Fagforeningsarbid på heltid
• 1981 - 1988: Ulike verv iforbundsstyret i Jern og Metall
• 1989 - 1992: Distriktsekretær i Fellesforbundet, Buskerud
• 1992 - 2001: Hovedkasserer i Fellesforbundet
• 2001 - 2007: Nestleder i LO
• 2007 - : LO-leder

Tillitsmannen

Roar Flåthen (61) har vært tillitsmann i nesten hele sitt arbeidsliv.

Han hadde syv år med folkeskole og ett år på grunnkurs jern og metall da han gikk ut i arbeidslivet. Han jobbet først som møbelsnekker, men begynte allerede i 1966, som 16-åring, å jobbe på Kongsberg Våpenfabrikk, eller «KV» som det heter på folkemunne. Faren var skiftformann i smia på KV, og Flåthen pleier å si at den fineste tiden i arbeidslivet hadde han i denne smia.

Flåthen engasjerte seg tidlig i fagforeningsarbeid, og har vært tillitsvalgt på fulltid siden 1978. Han avanserte til ulike lederverv, først i Jern og Metall, siden i Fellesforbundet.

– Han jobba som mekaniker og smed på KV. Lagde bildeler til Volvo, men jobba også med reparasjon, montering og vedlikehold av maskiner og utstyr, forteller en som har fulgt Flåthen over lang tid.

– Hvorfor tror du at han er blitt valgt inn i så mange verv?

– Jeg trur det er fordi han er person det er lett å få tillit til. Han er saklig og rolig av seg. Litt traust. Det er kanskje det som gjør det. Samtidig har det nok vært noen tilfeldigheter.

Flåthen hadde ulike verv i forbundsstyret til Jern og Metall. I 1988 gikk Jern og Metall inn i det nydannede Fellesforbundet, og Flåthen søkte jobben som distriktssekretær i Fellesforbundet i Buskerud. Her var han fra 1989 til 1992, og i denne perioden var han mye rundt på bedrifter for å forhandle i oppsigelsessaker eller andre konflikter.

– Han brukte lang tid på å informere om situasjonen, og gikk grundig til verks før han startet selve forhandlingen. Han var utholdende, hadde ikke dårlig tid og var nok litt sta, sier en som har sett ham i denne rollen.

Svart i øynene

Den rolige, trauste og høyreiste klippen av en fagforeningsleder har imidlertid temperament. Han kan buldre med sin mørke røst, og han kan slå i talerstolen med sin kraftige neve.

– Når man først har fått varmet ham opp, kan han bli ganske hissig. Hvis han blir skikkelig engasjert og får for mye motbør, kan han bli ganske svart i øynene, sier en fagforeningsmann.

– Han har temperament, men misbruker det ikke. Han er ikke plagsomt irritabel. Når folk blir usaklige, har han tendens til å tenne, men det er god side, sier en annen.

Medienes yndlingshistorie om Flåthens temperament handler om en dør. Mens Roar Flåthen var fagforeningsleder på Kongsberg ble en diskusjon med en personalsjef så opphetet at Flåthen dro igjen kontordøren etter seg med stor kraft da han gikk. Resultatet ble at hele dørkarmen løsnet fra veggen og ramlet ned med et brak.

Ryddet i Fellesforbundet

Han beskrives som mannen for de harde takene. En man har tillit til og som man tyr til når konflikter skal løses. Han ble hentet inn som hovedkasserer i Fellesforbundet da det skulle ryddes opp i økonomisk rot i kjølvannet av den såkalte Stene-saken tidlig på nittitallet. Og da LO stod med konflikter og kriser til langt oppover halsen i Valla-Yssen-saken, var det Flåthen som måtte rydde opp.

– Jobben han gjorde som hovedkasserer i Fellesforbundet, var veldig solid. Han hadde god oversikt over økonomien, og var veldig streng på at det skulle være orden til enhver tid, forteller en i Fellesforbundet.

– Han jobbet rolig og balansert. Det var en god egenskap når det blåste som hardest. Han føyk ikke i taket og gikk heller ikke i kjelleren, sier en annen forbundsfelle.

I kjølvannet av Valla

I 2001 ble Flåthen valgt inn som nestleder i LO.

– Flåthen kom inn som nestleder på grunn av Gerd-Liv Valla. LO trengte en nestleder som var veldig forskjellig fra Valla, som man på dette tidspunktet valgte som leder. Hun var kvinne, hadde høy politisk profil og var fra offentlig sektor. Flåthen var kontrasten. En svær bamse av en mann fra privat sektor med mer forhandlingserfaring enn politisk erfaring, sier en politisk kommentator.

Da Flåthen noen år senere rykket helt til topps i LO, var det på grunn av den såkalte Valla-saken.

– I den situasjonen ville nestlederen blitt Vallas etterfølger, uansett hvem det hadde vært. LO ønsket seg en smertefri overgang, og da faller valget på nestlederen. At Flåthen siden ble gjenvalgt, viser at han var tilliten verdig. Han greide relativt fort å etablere autoritet. Det ble ingen diskusjon om alternative ledere.

Den verste tiden

Valla-Yssen-saken var et dramatisk stykke LO-historie. LO-leder Gerd-Liv Valla ble beskyldt for trakassering av Ingunn Yssen, internasjonal sekretær i LO, og mediene fråtset i skandalen. Da Valla til slutt gikk av, skulle Flåthen forsøke å få et skadeskutt LO på fote igjen. Ifølge bladet LO-Aktuelt gikk saken så dypt innpå enkelte ansatte at de ikke orket å si hvor de jobbet hen. Andre lot være å dra i barnedåp og 40-årslag.

Roar Flåthen har i flere intervjuer sagt at dette er det verste han har opplevd i arbeidslivet. Han holdt en lav profil overfor mediene, men skal ha jobbet aktivt med opprydningen internt.

– Det var en vanskelig oppgave. Det var røster i LO som mente at Flåthen burde ha flagget sitt standpunkt i konflikten, men samme hva han hadde flagget, kunne han ha fått problemer. Han klarte å balansere sin opptreden på en måte som få andre kunne klart det, og det var det eneste rette å gjøre. Organisasjonen var delt omtrent på midten, sier en tidligere forbundsleder.

– Han lå ganske flat, og noen var skuffet over det, men som jeg pleide å si: Prøv å sette deg inn i situasjonen. Hva ville du selv ha gjort?

Det skal ha vært en viss tvil internt om Flåthen var den rette lederen for LO. Én sier at tvilen gikk fort over, og enkelte beskriver lederskiftet som en lettelse.

– Vi fikk en LO-leder det gikk an å snakke med.

– Han er en leder det går an å være uenig med, men når han er ferdig med å lytte og har bestemt seg, da har han bestemt seg.

Ryddet i linjene

Flåthen skal i Valla-Yssen-saken ha forhandlet med aktører og kontakter i alle retninger. Og han gjorde det på sitt sedvanlige vis. Han var rolig, og han lot tiden jobben for seg. Underveis ble det også ryddet opp i linjer og ansvarsforhold rundt om i avdelingene. Kommunikasjonslinjene skal ha blitt klarere. Det skal også ha blitt klarere linjer for hvem som har ansvar for hva når det gjelder politikk versus administrasjon.

– Organisasjonen er mer på plass, og arbeidsmiljøet i LO er blitt bra, sier en som jobber i LO.

– Hvor mye ære har Flåthen for dette?

– Han skal ha sin del av æren. Han har satt fokus på arbeidsmiljøet, og er selv en lyttende og åpen sjef. Han inngir tillit.

En fagmann innen ledelse sier at en av styrkene til Roar Flåthen er måten han håndterte Valla-saken på.

– Påstander om trakassering er blant de vanskeligste personalsakene, og prester, fagforeninger og politiske partier skal per definisjon ikke havne i den typen trøbbel. Trakassering er ikke det fagforeninger skal bli berømt for. Roar Flåthen klarte imidlertid å etablere seg med tyngde på tydelig vis på et tidlig tidspunkt, og alt tyder på at han har klart å rydde opp.

Balansekunst

Over 860.000 arbeidstakere er organisert i LO gjennom 22 ulike forbund.

– Jeg synes han er en raus og inkluderende person som er flink til å trekke med seg folk. Når du leder en organisasjon bestående av over 20 selvstendige forbund, må du lytte til forbundslederne og være flink til å balansere interessene. Roar Flåthen er flink til det, sier en forbundsleder.

Hvor fornøyd offentlig sektor og lavtlønte kvinner i LO er med Roar Flåthen som sådan, er ikke Ukeavisen Ledelses kildegrunnlag stort nok til å si noe om.

Noen mener LO er for industritungt, men jevnt over beskrives LO-lederen som en samlende leder som i stor grad har klart å skape ro mellom service, industri og offentlig sektor. Et medlem i Arbeiderpartiets sentralstyre sier at Flåthen opptrer som en god talsmann for kvinner og lavtlønte.

– Han jobber mye gjennom samtale og diskusjon, sier en fra offentlig sektor.

– Som LO-leder kan du ikke ha kunnskap om alt i LO, men om han ikke kjenner situasjonen ut og inn, så lytter han, oppsummerer og spiller på den kunnskapen du selv har. Han sier aldri at du skal gjøre det slik og slik, men gir råd på en respektfull måte. Han spiller aldri verdensmester, hvis du skjønner hva jeg mener.

Lite nytt

Flere hodejegere og fagfolk innen ledelse og kommunikasjon stiller spørsmålstegn ved Flåthen som fremtidsbyggende LO-leder.

– Når det gjelder rollen hans som samfunnsaktør, opplever jeg at han strever litt, sier en som jobber med ledelse og organisasjonsutvikling.

– Ta sakene om vikarer og midlertidig ansatte. Her har samfunnet forlatt LOs standpunkter for lenge siden. Ansatte ønsker å jobbe oljeturnus på land, yngre og eldre ønsker å jobbe deltid. Jeg synes LO slåss for lenge for saker som var uhyre viktige på 50- og 60-tallet. Det er behov for moderni-sering.

En kommunikasjonsrådgiver savner at LO fronter fremtidsrettede saker.

– De burde i sterkere grad flagget saker som teknologiutvikling og møtet med det globale næringslivet. Jeg savner også en LO-leder som skaper energi. Flåthen er på banen når han må, men jeg savner en LO-leder som klarer å begeistre folk i en slik grad at de ønsker å delta. Det er noe prektig, snilt, greit og ufarlig over det hele. Det er ikke noe trøkk i det.

En hodejeger sier det er litt trist at den gamle «gutteklubben» igjen leder LO, og stiller spørsmålstegn ved den roen som preger organisasjonen.

For mye ro?

– Mitt bilde av LO er at det ikke skal være en organisasjon som skal være preget av ro. Det faktum at Gerd-Liv Valla skapte baluba og ballade, var et trekk ved henne som jeg mener er positivt. Selv om hun sikkert kunne være en vanskelig leder og mange ville ta henne, så hadde hun noe av det man forventer av en leder av en engasjert fagforening.

En professor i ledelse tror fremtidens LO trenger en annen type leder:

– Flåthen er en solid og sterk leder som inngir respekt, og er med sin dialogbaserte lederstil og sine tradisjonelle LO-verdier en LO-leder som passer godt til arbeidsgiverssidens NHO. Han var viktig i den fasen han overtok, men fremtidige LO-ledere må i større grad reflektere nye typer serviceyrker, kvinner og offentlig sektor. Den overgangen er komplisert. Valla var for så vidt den lederen som skulle håndtere denne overgangen, men LO trengte en mer samlende leder. Antagelig dukker det til slutt opp en «Erna Solberg»-type.

Ingen PR-mann

Flåthen jobber mye og lojalt for LO – han sover visstnok på kontoret istedenfor å pendle hjem til Kongsberg hvis nødvendig. Han omtales som en kompromissets mann som er opptatt av praktiske resultater, men også som en alliansebygger som jobber i det stille. Ukeavisen Ledelses kilder er uenige om hvorvidt Flåthen er synlig nok i mediene. En kommunikasjonsekspert konstaterer at det er lite glamour rundt Roar Flåthen. En politisk kommentator fastslår at Flåthen ikke er noen «PR‑mann».

– Han jobber gjennom nettverkene sine, og er ikke så opptatt av merkevarebygging. Han deltar ikke i Birken med LO-lue og kondomdrakt. Han er ikke den typen leder.

En tidligere forbundsleder i LO sier Flåthen er blitt flinkere enn han var i starten.

– Han hadde en tendens til å være litt for grundig når han snakket på TV, men han er blitt mye bedre. Å opptre på TV er noe man må lære seg, og jeg tror ikke han trivdes noe særlig med dette i begynnelsen.

Kropp og stemme

En kommunikasjonsekspert mener at Flåthen drar fordel av fysikken sin når han kommuniserer.

– Med all respekt for Roar Flåthens fagkompetanse og opplagte kvaliteter som at han er en samlende figur med sterk innflytelse og politisk teft: Dette er ledelse gjennom kropp og stemme. Han er høy og svær, og har utvilsomt en biologisk effekt på omgivelsene. Alle liker en trygg, stor, sterk mann som ikke er redd. Kombinasjonen politisk teft og en stor, sterk mann med buldrestemme gjør ham til selve inkarnasjonen på LO.

– Fungerer dette som kommunikasjon i vår moderne tid?

– Det fungerer akkurat som før. Han står sterkt fordi han evner å tilpasse seg den nye tid samtidig som han holder fast ved gamle dyder. Han framstår som real, uredd og rettferdig. Han ser ut til å inneha en masse dydskvaliteter.

Lønn og pensjon

Hvilke saker vil Flåthen bli husket for? Ny ordning for Avtalefestet pensjon (AFP) er en sak Flåthen får mye ros for. Kilder fra NHO mener imidlertid at de her skal ha like stor del av æren for løsningen som LO. De samme NHO-kildene mener for øvrig at Flåthen i sin periode har vært for lydhør overfor Arbeiderpartiet.

En politisk kommentator mener de økonomiske konjunkturene har satt sitt preg på LOs dagsorden de siste årene.

– Flåthens periode har vært preget av den økonomiske krisen. Han har som LO-leder vært med på å bevare folks kjøpekraft. Det er ikke så sexy, men like fullt veldig viktig.

Roar Flåthen og John G. Bernander kom for øvrig raskt i land med årets lønnsoppgjør. Men så var det da også et mellomoppgjør, som det ikke var knyttet den store spenningen til.

Gjenoppbyggeren

Sommeren 2007 begynte Roar Flåthen å lafte på ei hytte på Blefjell. Han bodde i campingvogn i regnvær den sommeren, skriver VG. På jobb var våren 2007 preget av Valla-Yssen-saken, og Flåthen har sagt at det var god terapi å bygge hytte.

Gjenoppbyggingen i fagbevegelsen har til tider vært langt vanskeligere enn hyttebyggingen, og en forbundsleder fremhever nettopp Flåthens bygge-ferdigheter.

– Både i Fellesforbundet og i LO har Roar Flåthen gjort et betydelig stykke arbeid for å gjenoppbygge tillit. Jeg tror det vil være det sporet han setter etter seg.