TOPPSJEFEN - Orkla-sjef Bjørn M. Wiggen: Skårer dårligere enn toppsjefer flest

At Bjørn M. Wiggen skulle drive det til å bli konsernsjef i et av Norges største selskaper har overrasket mange, inklusive mannen som kjørte drosje i hjembygda Orkanger. Den godslige trønderen sjarmerer mange av dem som observerer ham fra litt avstand, men ses på med litt mer skepsis av lederkolleger som har vært inne i hans nærmeste krets.At han kunne bli en god selger, må imidlertid ha vært tydelig rimelig tidlig.

– Da den lokale taxi-sjåføren fikk høre at jeg hadde begynt å studere ved handelshøyskolen i Bergen, mente han jeg hadde gode karriereutsikter til å bli samvirkelagsbestyrer, flirte Wiggen i et intervju med Kampanje for noen år siden.

En av hans nærmeste omgivelser i oppveksten var Thamshavn i Orkdal, hvor det ligger et smelteverk han senere i livet skulle bli øverste sjef for. At bedriften skulle bli noe han senere skulle komme til å selge, var kanskje ikke i drosjesjåførens tanker. Både hans far og hans farfar var industriarbeidere, og selv fikk unge Bjørn ymse sommerjobber i bedriften. Under studiene ved NHH, som han i følge ryktene fullførte med toppkarakterer, ga han seg i kast med en strategioppgave om Orkla Metall, som førte til at folk i Orkla la merke til ham.

Heyerdahls favoritt

Dermed var ikke veien lang inn på lønningslistene. Fra konsernets økonomiavdeling gikk veien til mediedivisjonen, hvor han blant annet ble økonomidirektør. Undervegs ble han en av favorittene til Jens P. Heyerdahl, den legendariske konsernsjefen som regjerte Orkla rimelig eneveldig fra 1979 til 2001.

Mange som kjente Wiggen på den tiden husker ham som en tallnerd. En hodejeger vi har snakket med har fått ham beskrevet som «en av disse bleike, litt overvektige coladrikkende figurene som konstant satt foran skjermen med analysemodellene sine». Han kunne få en problemstilling av en kollega, forsvinne inn i laboratoriet sitt i noen dager, og så komme ut igjen med løsningen. Han ble sett på som en skarp analytiker med en egen evne til å studere data og komme ut med fortellinger om fremtiden.

• LES MER: Magne Lerø kommenterer Bjørn Wiggen som toppsjef: Hagens ryddegutt

Blikk for nisjer

I en DN-artikkelen omtales Wiggen som en mann med et godt blikk for nisjer, hvilket kan være en forklaring til at han gjennom karrieren har sittet på mange av dem, blant annet som sjef for AB Pripps Bryggerier i Stockholm og Ringes, og etter hvert som medlem av ledergruppen i danske Carlsberg, der Orkla hadde en eierandel på 40 prosent. I Danmark hadde Wiggen et særlig ansvar for bryggerivirksomheten i Tyskland og Øst Europa.

Roses av tillitsvalgte

– Vi hadde et ryddig og ålreit forhold, sier en tillitsvalgt som jobbet mye sammen med ham i denne perioden.

– Han var alltid villig til å gå i dialog med oss og til å høre på hva vi hadde å si. Som ansatte var selvsagt ikke enige i alt, men når en avgjørelse først var tatt var han en sjef du kunne stole på. Han hadde integritet og motforestillinger, også mot konsernledelsen, han var ikke en kanin som noen trakk opp og som gikk av seg selv. Han gjorde en god jobb også, ut fra de rammene han fikk. I Carlsberg ble han satt til å skape resultater i et så uvant land som Tyrkia, og mye av det han oppnådde var etter mine begreper imponerende bra.

En tidligere lederkollega fremhever hans evne til å komplettere interessen for finans med en evne til å sette seg inn i enkeltproduktene.

– Når han selger bøker, er han veldig opptatt av bøker, og når han selger øl er han veldig opptatt av øl. Det handler om å lære seg produktene og å sette seg inn i produksjon og særegenheter. Bjørn er opptatt av å kunne merkevarene sine selv om jobben hans ikke krever at han er i daglig kontakt med dem.

I 2004 solgte Orkla seg ut av den danske ølkjempen, og Wiggen ble administrerende direktør for Orkla Media, som da var Norges nest største og Nordens femte største medieselskap med virksomhet innenfor dagspresse, ukepresse, digitale medier og direkte markedsføring i en rekke land. Omsetningen var 9 milliarder kroner, og på lønningslistene sto 7.000 navn.

Mistet kontrollen

For Wiggen varte denne jobben i mindre enn to år. Det han huskes for, er at han satte i gang en salgsprosess han selv angivelig verken ønsket eller støttet. Da han i november 2005 uttalte at Orkla var på jakt etter en partner på eiersiden, ble det tolket som et signal om salg. Etter noen måneder og mye støy, ble Orkla Media solgt til den nordirske medieinvestoren David Montgomery og hans selskap Mecom.

– Han mistet rett og slett kontrollen i Orkla Media, slår en tidligere lederkollega fast.

– Han trodde han fisket etter partnere, men så ble invitasjonen oppfattet som et salgssignal, og så viste det seg at eierne faktisk ville selge. Resultatmessig har jeg selv opplevd ham som relativt gjennomsnittlig. Han har gjort noen gode ting her og noen mindre gode ting der, men akkurat i Orkla Media fikk han så lite tid at det kanskje er litt urettferdig å bedømme ham for mye ut fra det.

Litt spesielt er det kanskje at en leder som har tilbrakt så mye tid på toppen av ulike medieorganisasjoner selv ikke er så veldig glad i å omgås mediene selv. En tillitsvalgt i Orkla Media forteller følgende lille historie om David Montgomerys første pressekonferanse som eier av den norske organisasjonen.

– Det var masse journalister der, aviser og radio og TV. Etter at Montgomery og ledergruppa hadde gått sin vei, ble jeg stående tilbake med noen av dem, og de begynte å si til hverandre at «vi burde jo få en sjanse til å snakke med Bjørn Wiggen også».

– Javel, svarte jeg, hvorfor gjorde du ikke det da, han sto jo her ved siden av deg hele tiden.

– Jøss var det ham, svarte journalisten forfjamset, jeg så han fyren, men jeg trodde det var vaktmesteren.

Tidslinje: Bjørn Margido Wiggen

Foto

En kilde nær Bjørn M. Wiggen sier at han lett lar seg blende av andre mennesker og at han er veldig konsulentstyrt. Foto: Svein Erik Furulund/Scanpix

• 1959: Født 12. november i Orkdal i Sør-Trøndelag
• 1983: Uteksaminert som siviløkonom ved Norges Handelshøyskole i Bergen
• 1983-1993: Div. stillinger i Orkla, bl.a i Borregaard og Ernst G Mortensen Forlag
• 1993–1996: Økonomidirektøri Ringnes
• 1996–1998: Adm. dir. Pripps Bryggerier, arbeidssted Stockholm
• 1998–2001: Adm. dir. i Ringnes
• 2001–2004: Konserndirektør i Carlsberg, arbeidssted København
• 2005–2006: Adm. dir. i Orkla Media
• 2006–2007: Adm. dir. i Medcom Europe
• 2008–2010: Konserndir. i Orkla, perioder som adm. dir. i Elkem ASA og Sapa
• 2010–: Konsernsjef i Orkla

Skeptisk til pressen

I Ukeavisen Ledelse har vi selv opplevd at det er lettere å få Bjørn M. Wiggen i tale hvis temaet er hans engelske favorittfotballag Queens Park Rangers enn hvis det handler om hans egen lederstil eller arbeidsform. Andre kolleger har gjort lignende erfaringer.

– Jeg fikk laget et portrettintervju en gang, men jeg måtte mase fælt lenge, sukker en fagbladjournalist.

– Han er litt sky og sjenert og slett ikke lett å få avtale med. Jeg mistenker ham for å ha lært litt av måten Jens P. Heyerdahl pleier å omgås journalister på.

– Han er god nok til å svare når journalistene ringer, men han har ikke alltid forståelse for vurderingene som gjøres rundt i redaksjonene, istemmer en tidligere lederkollega.

– Bjørn er veldig rasjonell, og redaksjoner fremstår ikke alltid som like rasjonelle, noe jeg vel må innrømme at jeg er enig med ham i. Men Bjørn har problemer med å forholde seg til det, han har rett og slett ikke sansen for alle pressens spilleregler.

Også fra Orkla Media husker de tillitsvalgte en sjef som var lett å prate med.

– Han er selvfølgelig en hard forretningsmann, men han er samtidig en varm og humoristisk person. Han snakker like greit med de på gulvet som med andre ledere.

– Han er en fyr uten alt for mange kjepphester. Han har masse kunnskaper, han setter seg inn i ting fort og han kan tilpasse seg ulike virkeligheter, og han har ikke noe stort ego. Han samarbeidet veldig godt med David Montgomery - til tross for at Montgomery la seg alt for mye oppi detaljer i det som egentlig var Bjørns jobb. Men Bjørn var en som kunne le litt av slike situasjoner. Han var ikke typen som ble fornærmet eller ga seg til å pleie en såret stolthet.

Lett å blende

Noe flere imidlertid har stusset over, er hans evne til å velge nære medarbeidere. Eller kanskje manglende evne.

– Noen ganger kunne man undre seg over hvem han ansatte når han bygde ledergrupper under seg. Han valgte en del folk med en streberstil og en kald fremferd som ikke liknet mye på ham selv. Det skjedde såpass mange ganger at jeg undret meg, sier en tillitsvalgt.

Det er en undring som ble delt også av enkelte innen ledergruppene.

– Jeg bør vel være forsiktig, jeg har vært en av hans nære medarbeidere selv, men jeg synes han av og til lar seg litt for lett blende og imponere av folk som ender opp i posisjoner de ikke helt fortjener.

– Bjørn er veldig konsulentstyrt, han firedoblet konsulentbruken slik jeg husker det, sier en tredje medarbeider fra tiden i Orkla Media.

– Dette fungerte dårlig overfor ledere som hadde vært der en tid, de følte seg tilsidesatt. Selvsagt kan konsulenter ha en positiv rolle å spille, men ikke når de får lov til å ta over det meste av virksomheten. Han ble dårlig likt i resten av ledelsen i Orkla Media, for han demonstrerte litt for tydelig at han stolte ikke på kompetansen som allerede var i systemet.

Prosessen rundt salget av Orkla Media ble derfor lite motiverende for mange av hans medarbeidere, får vi vite.

– Han lente seg på konsulentene og gjennomførte noe mange av de andre lederne var imot. Slikt skaper ikke lagånd. Konsulenter blir dessuten lett ja-folk. Vi trenger alle referansepunkter til det vi driver med, men dessverre hadde han en tendens til å holde distanse til de som ble litt kritiske til ham.

Praksis som slakter

Ifølge medieoppslagene i 2006 var Wiggen selv skeptisk til salget av Orkla Media til Mecom, til tross for at han selv var satt til å administrere det. Han lot seg likevel overtale til å bli med over til Mecom Europe. Solide bonuser kan selvsagt ha spilt en rolle. Dagens Næringsliv skrev om både bonuser for å bli i Mecom og sluttpakke da han etter kort tid sluttet likevel, angivelig fordi han ikke ønsket all reisingen det ville medføre da Montgomery flyttet hovedkontoret fra Oslo til Nederland.

Wiggen ble tatt imot med åpne armer hos sin gamle arbeidsgiver Orkla, men ble plassert i nye omgivelser. Han ble en del av konsernledelsen og fikk de to neste årene ansvar for Borregaard, den svenske aluminiumsprodusenten Sapa og for Elkem - hvori opptatt hans gamle arbeidsplass på Thamshavn ved Orkanger.

Sommeren 2010 trakk Dag Opedal seg som konsernsjef, og i september ble Bjørn M. Wiggen utnevnt som hans etterfølger. Styreleder Stein Erik Hagen, som Wiggen hadde hatt et profesjonelt forhold til siden Rimi handlet øl hos Ringnes på 90-tallet, hadde allerede gått ut med sine planer om å «strømlinjeforme» konsernet - på godt norsk selge mye tradisjonell industri og endre konsernets profil. Det betyr mye matvarer, men ikke bare. Nylig gjorde eksempelvis Orkla et fremstøt for å overta malingprodusenten Jotun, hvor de allerede var en stor minoritetseier. Det endte med bøtter av kjeft fra sure medaksjonærer som ikke ville selge.

Wiggens fremste kvalifikasjon var at «han hadde vært Hagens slakter før», for å sitere VG. I tillegg til å selge Orkla Media hadde han før det vært sentral i å selge Ringnes til Carlsberg. Og etter bare noen måneder på kontoret hadde han gjennomført enda et stort utsalg da Elkem, ble overtatt av kinesiske Bluestar.

Folk som treffer Bjørn M. Wiggen i litt sporadiske sammenhenger sitter tilbake med et inntrykk av en blid og jovial fyr som det er lett å prate med, ikke minst om fotball.

– Å småprate om fotball er en ting, men jeg tror ikke at det å sitte ved siden av ham gjennom en lang gallamiddag nødvendigvis ville vært noen sprudlende opplevelse. Han virker litt sjenert, med en litt tung personlighetstype. Han passer inn i klisjeen av den treige trønderen, men treigheten er blandet med den trønderske sindigheten og han fremstår absolutt som en person det går an å like, fastslår en journalist.

Godslig, men ikke alltid

Denne godsligheten er i finne også i arbeidstiden. Men ikke nødvendigvis alltid, kan tidligere kolleger fortelle..

– Bjørn er flink med mennesker når han tar seg tid. Da vi jobbet sammen, fikk jeg for eksempel høre at han var god med de årlige medarbeidersamtalene. Problemet var bare at han satte opp en så tett møteliste for seg selv at han knapt hadde tid til å snakke med folk i andre sammenhenger. Han kunne stille på jobb med en kalender bestående av 4-5 møter om dagen, og da er det ikke mye tid til å gå i dybden på ting som måtte dukke opp underveis.

– Han er empatisk på det menneskelige planet, men ikke alltid like empatisk på det ledelsesmessige. Med det mener jeg at han ikke alltid har like lett for å forstå andre folks synspunkter på oppgavene man i fellesskap skal forsøke å løse.

– Han kan være både tøff og kynisk. Han gir deg veldig klare tilbakemeldinger, og ved et par anledninger har folk som har måttet gå fått røffere behandling enn jeg har syntes var nødvendig.

– Han er ikke god på omdømmebygging. Det er vel nå, som Orklas toppsjef, at han for første gang har et hovedansvar for en bedrifts omdømme, og hvis du har fulgt med i avisene om budet på Jotun for eksempel, så var det ingen god prosess. Den historien var noe Orkla kom veldig dårlig godt ut av.

– Han har en eier, Stein Erik Hagen, som blander seg inn i alt. Riktignok vil Bjørn vil alltid fortelle deg hva han mener, men til syvende og sist vil han også alltid gjøre det han får beskjed om. Det som skjer nå for tiden svekker også Orklas tillit. Samfunnsmessig er det negativt at selskapet selges bit for bit, og det gir Orkla et svekket omdømme. Alle andre steder enn hos analytikerne bør jeg vel si, for kursen stiger og det er det eierne vil.

– Han er ikke typen som vil gjøre noe aktivt ulovlig eller uetisk, til det er han for ryddig, men jeg synes vel at den blinde lojaliteten til Hagen trekker ned. Dessuten har jeg merket meg måten han bruker makt på. Han er en sterk fyr som kan bruke makt når han vil, men han er enda litt flinkere mot de som er litt svake enn mot de som er litt sterkere.

– Nytenking er vel hans svakeste side, han eier ikke kreativitet. Men han vet det selv, og han forsøker å kompensere gjennom å knytte til seg mennesker som kan oppveie for dette. Det bidrar også til hans store forbruk av konsulenter.

– Han er flinkere i omgang med yngre og uerfarne folk enn han er med de mer erfarne. Dessuten har han litt for ofte et innenfra-og-ut-perspektiv på ting, han er ikke den som lettest ser verden fra samtalepartnerens perspektiv enten det er en kunde, en kollega eller en medarbeider.

En annerledes konsernsjef

Bjørn M. Wiggen er ungkar, og da han ble utnevnt til konsernsjef, uttalte han at hadde han ikke vært singel fra før, ville han i alle fall blitt det nå. Alenelivet betyr at hans store arbeidskapasitet kan fordeles over ganske mange uketimer, men flere vi har snakket med mener at det også betyr et litt for snevert sosialt nettverk.

– Han er veldig ulik de konsernsjefene Orkla har hatt tidligere, og det ligger en dobbelthet i hvordan folk opplever dette, sier en analytiker som kjenner selskapet godt.

– På den ene siden er han veldig annerledes målt mot den mer forfinede distansen som preget eksempelvis Finn Jebsen og Jens P. Heyerdahl. De to var korrekte, landsfaderlige og litt svevende i stilen, men de var likevel avholdte. Erfarne Orkla-medarbeidere som jeg kjenner godt har ikke den samme umiddelbare tilliten til Bjørn Wiggen. Wiggen har ikke familie, han har flyttet mye rundt med jobben og han liker å gå ut og ta seg noen pils i ny og ned. Folk er mer vant til en sjef som drar hjem og klipper plenen når de en sjelden gang har fri. Jeg sier ikke at Bjørn Wiggen er mislikt, det jeg sier er at hans stil både er forfriskende spontan og avstandskapende på samme tid.

– Mange bruker tid på å forstå ham, slår en tidligere medarbeider fast.

– Personlig har jeg alltid likt ham veldig godt, men han preges av at han har en begrenset sosial referanseramme. Jobben er livet hans, og da vi jobbet sammen, var det bare unntaksvis at jeg så ham forlate kontoret før klokka var åtte om kvelden.

– Livet hans handler om jobb og fotball. Han har en voldsom arbeidskapasitet. Han pådro seg et hjerteinfarkt for noen år siden og mange trodde det var over og ut, men han kjempet seg tilbake på jobb mye raskere enn hva legene anbefalte. Fyren gir alt for jobben.

– Bjørn Wiggen tenker ikke samfunnsforhold og samfunnsnytte. Han er veldig tallstyrt og har problemer med å forholde seg til verdier som ikke kan beskrives med tall. Bak den godslige bak fasaden finner vi en mann som kan handle fort og brutalt ,og ikke alltid klokt.

– Jeg ble overrasket da han ble konsernsjef, han ville ikke vært på min topp-ti-liste der, sier en hodejeger.

– Jeg har fått ham beskrevet som en fyr som ikke var særlig egnet til personalledelse. Til det går han for mye opp i sine egne ting og gir for lite tillit til andre.

Stein Erik Hagen

Stein Erik Hagens visjon for Orkla er et merkevareselskap basert på det som i dag er Orkla Brands. Flaggskipet er og blir Pizza Grandiosa, men i bunken av eksempler hører også Nidars godterier, Stabburets hermetikkbokser og Jif vaskemidler. Ambisjonen er mer av dette, og konsernet sitter på lange lister av merkevarer de vurderer å overta.

Sapa er derimot på vei ut, og med dem de siste restene av en metallindustri som Orkla har drevet med siden gruvene på Løkken åpnet i 1654. Solenergiselskapet REC og østfoldske Borregaard er listet som finansielle investeringer - så lenge det varer. I følge signalene som sendes ut, vil det ikke vare veldig lenge.

Mange har sterke meninger om endringene som gjøres, fra tidligere konsernsjef Finn Jebsen til LO-leder Roar Flåthen. Felles for dem er en mildt sagt kritisk holdning til dagens omstrukturering. Skytset rettes imidlertid mot styrelederen og ikke mot konsernsjefen, for Wiggen oppfattes som en mann som gjør som Hagen vil.

Men det er også ros å hente, blant annet fra analytikere og næringslivsakademikere.

– Jeg synes Wiggen har gjort det bra. Han har klart å drive selskapene på en god måte samtidig som han har jobbet med salgsprosessene. Skal jeg trekke ham for noe, må det vel være at jeg synes han fikk en litt for dårlig pris for Elkem, sier en analytiker.

– Jeg har truffet folk i Orkla som ønsker at både sjefen og selskapet var mer synlig utad, ikke minst i våre studentmiljøer, sier en høyskoleprofessor.

– Hva forretningsmessige resultater angår, er det vel mer interessant hva Wiggen vil oppnå enn hva han har oppnådd. Kursen er imidlertid riktig. Jeg tror knapt du finner en akademiker i noen av handelshøyskolemiljøene som mener noe annet enn at det som skjer i konsernet nå er et riktig grep.

– Jeg har et veldig godt inntrykk av ham, men han er nok en «doer» mer enn en kultur- og organisasjonsbygger, slår en analytiker fast.

– Han har jo en karriere bak seg hvor han flere ganger er satt inn for å rydde og restrukturere. Han er riktignok ikke veldig profilert, men jeg tror ikke nødvendigvis det er noe problem for et konglomerat som Orkla å ha en litt tilbaketrukket sjef. Wiggens fremste jobb er å få frem verdiene i selskapet, ikke å profilere seg selv. I sine tidligere funksjoner synes jeg han har gjort det bra, som konsernsjef er det for tidlig å vurdere ham. En annen sak er at jeg har stilt meg selv spørsmålet om hvor gode priser han har fått for alt han har solgt ut. Det virker som om utsalgene er gjort med en grad av hastverk, kanskje kunne man fått mer ved å være litt mer tålmodig i et marked som generelt er litt vanskelig.

Ingen dukke

Et spørsmål mange stiller seg er i hvilken grad Wiggen selv stiller seg bak Stein Erik Hagens omstridte salgspolitikk. En tillitsvalgt vi har snakket med har dette hjertesukket:

– Jeg forstår ikke hvordan en slik mann kan forholde seg til Hagen som overordnet. Jeg opplevde Wiggen som pålitelig og som en som kunne snakke åpent om forhold som han opplevde som trøblete. Jeg opplevde ham kort sagt som stikk motsatt av det aller meste jeg kunne tenke meg å si om Stein Erik Hagen.

Wiggen selv bedyrer at han gjør det han gjør fordi han mener dagens aksjonærer opptrer til beste for selskapet. Noe annet kan han vanskelig si. Og en hodejeger vi har snakket med slår da også beina under tanken på at Orkla kan ha en konsernsjef som opptrer som figur i et dukke-teater:

– Jeg kjenner ikke Bjørn Wiggen så godt, men jeg kjenner styreleder Stein Erik Hagen og nestleder Åge Korsvold. Ingen av dem ville tolerert en konsernsjef som ikke hadde egne tanker og egne meninger. Kommer du til disse gutta med ambisjoner om å gjøre karriere som løpegutt, er du ute før du får tellet til tre. Wiggen er fortsatt relativt fersk, men jo lengre han blir i denne jobben, jo mer guts vil jeg faktisk godskrive ham.