Yara-saken: En oppsummering

Yara-saken startet i april 2011 da Yara, som er verden største produsent av mineralgjødsel, varslet Økokrim om mulig korrupsjon knyttet til et prosjekt i Libya. I januar 2014 ble Yara ilagt et forelegg på 295 millioner kroner av Økokrim for grov korrupsjon i Libya, India og Russland. Yara har erkjent bestikkelser for over 70 millioner kroner.

Blant annet ble 5 millioner dollar lovet den libyske oljeministerens sønn. 1,5 millioner dollar ble utbetalt til en konto som sønnen disponerte i Sveits. 3 millioner dollar ble lovet sønnen til en høytstående, indisk tjenestemann. Høsten 2007 ble 1 million dollar utbetalt via selskaper og kontoer i Liberia, Hongkong og Jomfruøyene.

Økokrim mener bestikkelsene var forankret i konsernets tidligere ledelse.Korrupsjonssaken mot de fire tidligere Yara-direktørene åpnet i Oslo tingrett 5. januar. Etter tre måneder i tingretten, ble Yara-saken tatt opp til doms tirsdag denne uken. Trolig blir ikke dommen avsagt før nærmere 1. juli – rundt seks måneder etter at retten startet sin behandling av den.

Ingen av de tiltalte erkjenner noen form for skyld, men Økokrim mener det er bevist at Kendrick Wallace og Daniel Clauw var «fotsoldatene» da Yara skulle inn i Libya og India på starten av 2000-tallet. Det var de som hadde de personlige kontaktene og som et stykke ut i prosessene etablerte korrupte sidekanaler, hvor millioner av dollar skulle skifte eiere.

Holba og Enger var «offiserene» som ville vite minst mulig, men som uansett tydelig nok anerkjente og tilskyndet til korrupsjonen, ifølge Økokrim.

Det er opplysninger Wallace ga i politiavhør som framstår som nøkkelbeviser mot dem. Wallace har siden gått tilbake på politiforklaringene sine.

Aktor Marianne Djupesland mente tidligere Yara-boss Thorleif Enger må få seks års fengsel for grov korrupsjon. Hun ba om strenge straffer i saken, som savner sidestykke i historien.

Aktoratets resonnement er enkelt: Yara-saken er den alvorligste korrupsjonssaken i norsk rettshistorie, derfor må retten dømme de tiltalte til historisk strenge straffer.

Å lete i tidligere dommer etter veiledning om straffenivået, har lite for seg, mener aktor. Retten vil nemlig ikke finne noen tilsvarende sak i rettspraksis, sa Djupesland i sin prosedyre onsdag.

Hun listet opp en rekke straffeskjerpende omstendigheter – det er snakk om svært store beløp, mottakerne er høytstående, offentlige tjenestemenn, og de tiltalte har vært meget grundige i skjule transaksjonene.

Så prøvde hun å se saken fra motsatt hold: – Det er vanskelig, om ikke umulig, å finne noen formildende omstendigheter, sa Djupesland.

Overfor NTB poengterer hun at eventuell personlig berikelse ville vært enda en skjerpende omstendighet. Men det betyr ikke at det er formildende at de tiltalte ikke ser ut til å ha hatt slik vinning, sier aktor.

– Det som er unikt i denne saken er at beslutningen om å bruke bestikkelser er forankret i konsernets toppledelse. Det er selskapets øverste tillitsmann som har gitt sin tilslutning til overføringene og utbetalingene, sa Djupesland.

Når det likevel ikke ble slik, skyldes det rollen tidligere juridiske direktør Kendrick Wallace har i saken.

Wallace må straffes hardere enn de andre tiltalte fordi han var sentral i begge forholdene og var den mest aktive pådriveren, argumenterte hun, og la ned påstand om sju års fengsel.

Direktør for Yaras vekststrategi, franske Daniel Clauw, må dømmes til seks års fengsel, mens tidligere konserndirektør Tor Holba, som er tiltalt for ett av forholdene i tiltalen, bør idømmes tre års fengsel, ifølge Djupesland.