18-åringer som bør få bli

Statsrådene Sylvi Listhaug og Ine Marie Søreide Eriksen skal i dag orientere Stortinget om situasjonen i Afghanistan og planene om å sende 18-åringer som ikke har krav på beskyttelse tilbake til Kabul. Venstre, KrF, MDG, SV og Rødt har sørget for at dette er blitt en uryddig debatt. Arbeiderpartiet forsøker å rydde i kaoset.

I 2009 ble det bestemt at Norge ikke skulle sende barn som ikke hadde krav på beskyttelse tilbake umiddelbart. De skulle få bli i Norge til de fylte18 år. Så skulle de sendes tilbake. Mange av disse barna har det svært vanskelig. Flere av dem er på vei til å bli integrert i det norske samfunnet, har lært seg norsk og fått norske venner. Så skal sendes ut av landet til en temmelig mistrøstig tilværelse. Det er brutalt, like brutalt som det er å avvise familier som har satt livet på spill og brukt opp hele sin formue i håp om å få opphold.

Vi har imidlertid en regel om at de som skal få bli i Norge skal ha et behov for beskyttelse. De som ikke har det, skal sendes ut.

Hvis det skulle være slik at alle som kommer hit alene som 15- og 16-åringer skal få bli, vil det føre til at flere kommer til Norge enn om de blir sendt ut av landet når de fyller 18 år. Den strenghet eller mildhet det legges opp til i innvandringspolitikken, har konsekvenser for hvor mange flyktninger som kommer til et land.

Venstre, KrF og SV bør si klart fra om de er enige i at hovedregelen skal være at barn uten beskyttelsesbehov skal sendes tilbake når det fyller 18 år.

Deretter kan vi diskutere unntakene. Er situasjonen i Afghanistan nå så farlig at det ikke kan forsvares å sende en 18-åring tilbake dit? Her får vi høre hva de uavhengige fagfolkene i Landinfo sier og hvordan UDI og regjeringen tolker den informasjon som er tilgjengelig. Hvis det er grunn til å tvile på om det er rimelig trygt å sende 18-åringer tilbake, er dette et argument for at vi stopper tilbakesendingen til Afghanistan i for eksempel seks måneder, og at det deretter tas en ny vurdering. Det er noe helt annet enn å si at «alle asylbarn» må få bli eller at en utsetter utsendelse til Afghanistan på ubestemt tid.

Hvis Arbeiderpartiet kommer til at det er forsvarlig å sende 18-åringer tilbake til Afghanistan, åpner de for at det må kunne gjøres unntak i hovedregelen. De vil ha et prinsipp om en sårbarhetsvurdering inn i regelverket. Det er noen av 18-åringene som har gode grunner for å kunne få bli i Norge selv om de ikke har et beskyttelsesbehov i streng forstand.

Tidligere riksadvokat Georg Fredrik Riber-Mohn ba i forrige uke om stans i returene til Afghanistan.

– Det vil være i samsvar med grunnleggende rettstenking at den tvil som gjør seg gjeldende om hvorvidt disse unge går forfølgelse og kanskje død i møte, må lede til en øyeblikkelig stans i returene. Tvilen må med andre ord komme den svake part til gode, skriver Rieber-Mohn i VG. Hovedbudskapet hans er at den praksisen som nå føres er unødig firkantet, uten nevneverdige individuelle vurderinger. Det var etter at Riber-Mohn ble kjent med situasjonen til en av de 130 som risikerer å bli sendt ut av landet i høst at han bestemte seg for å protestere. En rekke sentrale personer i Ap har også bedt om stans i returene.

Dette er en enkel sak for Frp – og en god sak for Sylvi Listhaug. Hun er opptatt av å markere at det er Frp som står for den strengeste innvandringspolitikken.

Dette er blitt en vanskelig sak for Ap, fordi det er stor intern uenighet. Ledelsen har lansert «sårbarhetsvurdering» som et kompromiss. Det er en farbar vei å vise skjønn framfor å følge en regel uansett.

Det lengste Ap vil gå, er å utsette returene noen måneder. Det er ikke aktuelt for Ap å droppe ordningen med midlertidig opphold. Denne ordningen ble i sin tid sett på som mer human enn å sende barna tilbake med en gang. Vi har endt opp i en situasjon der mange mener det er ikke kan forsvares å sende 18-åringer som har vært her noen år ut av landet. Regjeringen og Ap vil aldri gå med på en praksis som i realiteten betyr at vi gir opphold til alle under 18 år som kommer til Norge.

Venstre forsøker å markere seg i denne saken ved å kritisere Ap for uklarhet. Det kan Venstre spare seg. Det Venstre kan håpe på er at Ap går med på en litt mykere linje enn det regjeringen går inn for. Om Venstre tar stansen på å støtte Ap framfor regjeringen i denne saken, er et åpent spørsmål. KrF kan uten problemer legge seg på Aps linje. Hvis Venstre sier farvel til regjeringens linje og slår følge med KrF og Ap, er det duket for et dårlig klima når Venstre skal forhandle med Frp og Høyre om å få sitteplass rundt Kongens bord.