Ikke-treffsikre bevilgninger

Kulturminister Linda Hofstad Helleland inntok først en kjølig holdning til kravet fra TV2 om støtte for å kunne drive allmennkringkasting med hovedkontor i Bergen. Hun så ikke for seg at skattebetalerne penger skulle brukes til dette.

Det var før saken havnet hos kulturpolitikerne på Stortinget. De ville det annerledes. TV2 måtte bevares og de måtte ha kontor i Bergen. Høyre ville ikke ha på seg i et valgår at de ville ta kveletak på TV2, så de var med på notene. Kulturministeren fikk nedsatt Mediemangfoldsutvalget under ledelse av Knut Olav Åmås i håp om at de kunne finne på noe mer lurt enn å sende en enda større regning til skattebetalerne. Det fant de ikke. De går inn for at TV2 får støtte, men ikke mer enn tre til fem år, for TV-markedet er i stor endring. Såkalt lineær-tv går mot slutten.

Mediemangfoldsutvalget samlet seg ikke bak en idé om å kreve inn en medieavgift som erstatning for dagens kringkastingsavgift. Da kunne TV2 fått sin andel herfra. Hofstad Helleland kunne derfor ikke gjøre annet enn å foreslå for Stortinget at TV2 skal få 137 millioner kroner hvert år i statsstøtte for å drive allmennkringkasting med hovedkontor i Bergen. Såpass med støtte kan staten dele ut uten å gå måtte gå en runde med ESA, som vil ta minst et år.

Slippe arbeidsgiveravgift

I dag vedtar Stortinget regjeringens forslag. Mediemangfoldsutvalget foreslår at mediene skal slippe arbeidsgiveravgift i fire år. Det beløper seg til ca. 500 millioner kroner hvert år. Utvalget mener det haster med å gi støtte til mediene slik at det ikke skjer en ytterligere nedbygging av journalistikken. De frykter det vil føre til en svekkelse av demokratiet. Mediene mente det hastet så pass at fritak for arbeidsgiveravgift burde vært lagt inn i forslaget til revidert budsjett.

Men regjeringen vil ikke ha hurtigtogfart her. Her skal ting ses i sammenheng. Saken er derfor sendt ut på høring. Nå blir spørsmålet om støtte til mediene vurdert i forbindelse med budsjettet for 2018. Det er der det hører hjemme. Politikerne valgte å spesialbehandle TV2.

Mediemangfoldsutvalget foreslår at støtten til mediene økes med 850 millioner hvert år i fire år. 137 millioner er nå på plass. Det har kommet flere signaler fra politikere om at de ikke ser for seg en økning i mediestøtten på et slikt nivå. Mediene gir seg nok ikke så lett.

Det er grenser for hvor mye Kulturdepartementets budsjett kan øke. Linda Hofstad Helleland fikk neppe 850 millioner ekstra på budsjettkonferansen de hadde for noen uker siden. Og siden den tid er det blitt full krise på Nasjonalteateret. Kulturdepartementet bør egentlig kutte kostander for å gi et bidrag til at nødvendig oppussing og utbedring av teateret.

Politikerne må også finne svaret på om det er mulig å øke støtten til mediene og sikre at økte bevilgninger faktisk brukes til journalistikk. I fjor ble det innført nullmoms på elektroniske nyhetstjenester. For Telenor og Altibox har dette betydd frafall av kostnader på flere hundre millioner kroner. Det har gitt lavere priser til forbrukerne og større fortjeneste til distributørene.

Det var ikke meningen, sier Linda Hofstad Helleland til Dagens Næringsliv. Regjeringen hensikt var å styrke nyhetsredaksjonene. Poenget med plattformnøytral nullmoms var å styrke journalistikken. Helleland antyder at hun ikke vil sitte passivt å se på at Stortingets intensjoner ikke blir gjennomført. Men hva skal hun gjøre? Hun kan ikke lage en lov som regulerer forhandlingene mellom dem som leverer nyheter og dem som distribuerer dem.

Finansdepartementet er nok allergiske mot forslaget om at en bransje skal fritas fra arbeidsgiveravgift. Hva blir det neste? Spørsmålet vil runge i de departementale kontorer. Men om regjeringen bestemte seg for at de ville kjøre over pengevokterne i Finansdepartementet, kan de være sikre på at fem hundre millioner kroner vil gå til journalistikk? Egentlig ikke. En del vil gå til eierne ettersom en slik støtte vil gå rett på bunnlinjen i selskaper som betaler utbytte.

Handlekraftig minister

Selv en modig og handlekraftig kulturminister fra de rødgrønne vil vegre seg for å kreve at de samme regler som gjelder for pressestøtte, skal gjelde for å få momsfritak. Får en pressestøtte, kan en ikke gi utbytte slik reglene er i dag. Man kan altså øke støtten til de som allerede får støtte. Mediemangfoldsutvalget mener imidlertid at både VG og Aftenposten trenger støtte slik verden utvikler seg.

Det er flere som har advart mot å gi støtte til TV2 som eies av søkkrike Egmont. 137 millioner kroner er riktignok ikke all verdens. Beløpet er så pass lavt at TV2-sjef Olav T. Sandnes ennå ikke har bestemt seg for om de vil søke når konsesjonen for allmennkringkasting fra Bergen skal lyses ut. Det skulle tatt seg ut om TV2 ikke søker og staten kan bruke 137 millioner på noe annet.