Gode høye strømpriser

Når bensinprisen gjør et merkbart hopp oppover, er det Frp-politikere som pleier å forlange at politikerne griper inn. Det gjør de selvsagt ikke. Når prisen faller noe ned igjen, går det hele over. Slik er det nok med strømprisen også. Den koster for tiden rundt 50 øre per kilowattime mot 32 øre på samme tid i fjor. Nå forlanger Jonas Gahr Støre at myndighetene må gripe inn. Han nøyer seg riktignok med å kreve økt støtte til de som sliter økonomisk. Da strømprisene steg i 2011, mottok husstander som mottar bostøtte 2900 kroner i ekstra støtte. Det er vel noe liknende Støre mener bør skje i år. Han vil også ha en utjevning av strømtariffene slik at strømmen koster omtrent det samme i hele landet. Det siste Støre foreslår er at det ikke skal bygges flere kabler til utlandet før en har fått full oversikt over hvordan salget av energi ut av landet påvirker prisen på strøm i Norge.

Når strømprisen er så pass høy som de er nå, reagerer folk. Da gjelder det for politikerne å gi uttrykk for at de forstår og at det er noe som kan gjøres. Saken er at det ikke er politisk vilje til å forhindre høye strømpriser. Hvis politikerne mener at strømprisene er for høye, kunne de ha redusert elavgiften. Den er blitt redusert med 1 øre per kwh i årets budsjett.

Strøm er en viktig inntektskilde for det offentlige. Staten henter sitt via elavgiften og stat og kommuner er tungt inne på eiersiden i selskaper som leverer strøm og nett. Strømregningen består av nettleie og den strømmen en faktisk bruker. Det er ingen konkurranse på nettleie. Så her henter det offentlige inn pene overskudd. Det er stor konkurranse på å levere strøm. Likevel er levering av strøm god butikk.

Via kabler til utlandet selger vi strøm ut av landet når vi sommerstid har mer enn nok av det, mens vi må importere energi fra utlandet når vi får lange, kalde vintre. Strømmen vi importerer er dyr fordi den er pålagt CO2-avgift blant annet.

Norge har de rimeligste strømprisene i Europa. Jevnt over må de betale 40 prosent mer for strøm i andre land. Stortinget vedtok i fjor at Norge skal være en del av det europeiske energisamarbeidet gjennom EUs energibyrå Acer. Når Norge knyttes sterkere til det europeiske kraftmarkedet, vil det sakte men sikkert bety høyere strømpriser. Hvis vi bygger enda flere kabler, vil det føre til at kraftselskapene kan selge enda mer kraft til utlandet, tjene gode penger som igjen gir økte utbytter og skatter til det offentlige. Men det gir økte strømpriser fordi vi må importere mer strøm.

I et klimaperspektiv er det en positiv utvikling. Norge bør tilby Europa så mye ren energi de kan ta imot. Befolkningen i Norge må bli flinkere til å spare energi. Det skjer enten ved en mer bevisst holdning til bruk av strøm eller at vi sørger for å isolere hus bedre slik at vi bruker mindre strøm til oppvarming.

Når prisen på energi er høy, blir grønn energi, enten det kommer fra sol eller vind, mer lønnsom. Med høye energipriser blir det altså lettere å få til en overgang fra fossil til fornybar energi.

Høye priser på energi er altså ikke et problem politikerne bør løse. De kan sitte rolig med hendene i fanget og nøye seg med å støtte de få som har en økonomi som ikke tåler noen ekstra tusen i utgifter.

Det som bør bekymre politikerne, er at mye norsk industri har basert seg på lave strømpriser. Nå vi sakte men sikkert lar oss omfavne av EUs energipolitikk, er det en fare for at vi mister styringen over industripolitikken. Politikerne bør være opptatt av hvordan vi kan sikre den kraftkrevende industrien rimelig kraft. Vi må ikke miste vårt unike fortrinn i form av billig vannkraft. Det betyr en politikk som sikrer industrien rimelig energi, men som legger opp til at strømprisen til folk flest skal øke sakte men sikkert mot et europeisk nivå. Høy energipris er et klimatiltak, og er det noe vi trenger, så er det klimatiltak.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---