Misforstått hensynsfullhet

Michael Jackson er flere ganger blitt anklaget for seksuelle overgrep mot barn, men er blitt frifunnet. Ryktene svirrer fortsatt, og det har stått frem flere som hevder de er blitt seksuelt utnyttet av popstjernen. I dokumentaren «Leaving Neverland» står to frem med sterke historier. Dokumentaren har vakt kraftige reaksjonene verden over. NRK regner med at det skjer også her, etter at de har vist første del av dokumentaren søndag.

Vanligvis spiller NRK Michael Jackson 4-5 ganger i uken, mest på P1 og P13. NRKs musikksjef, Knut Henrik Ytre-Arne, sier de ikke vil spille Michael Jackson de neste to ukene i disse kanalene fordi de synes det vil virke umusikalsk.

Blant de som har reagert er Egon Holstad, musikkommentator i iTromsø. Han mener NRK driver moralsk posering og at det ikke er noen logikk i å boikotte Michael Jackson i to uker og deretter fortsette som før. Han regner ikke med at NRK vil slutte å vise filmer av Harvey Weinstein på grunn av overgrepsanklagene eller svarteliste Derrick fordi det er blitt kjent at Horst Tappert hadde en fortid som nazist.

NRK har aldri vært inne på tanken å sensurere musikk eller kunst med henvisning til at kunstnere har gjort seg skyld i straffbare forhold. Hadde NRK i all stillhet latt være å spille musikk av Michael Jackson, ville det neppe blitt etterlyst. Dette ble en sak fordi NRK ville markere at de tar hensyn. De vil være føre var.

Dette ble en sak fordi NRK ville markere at de tar hensyn. De vil være føre var.

Denne dokumentaren ville neppe ha tilfredsstilt NRKs krav til dokumentarer. Jacksons familie har da også krevd flere hundre millioner i erstatning og har klaget på at motforestillinger ikke får komme til orde. NRK velger likevel å vise den, fordi den vises verden over.

NRK har valgt å bevege seg inn et minebelagt terreng. Uansett hva de velger, vil noen reagere. Det er ingen god grunn til å klage over at en statskringkaster er opptatt av å ta hensyn. NRK har dessuten lagt seg på samme linje som BBC.

At NRK ikke spiller Michael Jackson i to uker på et par av sine kanaler, er isolert sett en ikke-sak. Den illustrerer imidlertid en tendens i tiden - viljen til å ta hensyn til følelser og sørge for at noen ikke blir krenket.

Det er fryktelig mange som føler seg krenket for tiden. Stadig flere hevder de har rett til ikke å bli påført vonde følelser. De krever at andre tilpasser seg slik at de ikke utsettes for noe som oppleves som ubehagelig.

Framfor å si at folk får skru over på en annen kanal om de hører musikk av Michael Jackson forventer noen at NRK skal sørge for at de ikke utsettes for musikken hans. Det opplever de krenkende.

Vi har en rekke eksempler på at mennesker som opplever seg krenket, rykker ut på sosiale medier. Er det flere som har det på samme måte, kan det reises en opinion.

Virksomheter som lever av kundetilfredshet er vare for misnøye som brer seg. Derfor kan profilerte medarbeidere få sparken om de gjør en feil som det blir sterke reaksjoner på.

Overalt i samfunnet møter en kravet om ikke å krenke. Lærere må passe på at de ikke sier eller gjør noe som en elev kan oppleve som en krenkelse.

Ledere utsettes for et økende krav om at en ikke må foreta seg noe som medarbeidere kan oppleve krenkende. Det forventes at ledere bidrar til å skape og opprettholde et emosjonelt velvære.

Med jevne mellomrom er det noen som tar til orde for at noen må utestenges fra å delta i debatter fordi deres meninger vekker avsky. Noen føler seg krenket.

Der det er i ferd med å gå for langt, er innen akademia, fortrinnsvis i utlandet så langt. Det er ikke til å unngå at noen opplever forskningsresultater som krenkende. Det er nok forskere som hevder friheten til å forske og publisere innskrenkes fordi den institusjonen de arbeider ved krever at det skal tas hensyn, mennesker skal ikke krenkes. Det skal vises varsomhet slik at omdømmet ikke svekkes.

NRKs lille Jackson-boikott føyer seg inn trenden med å vokte seg for å krenke.

Ytringsfrihet er i siste instans en rett til å krenke andre. Medienes oppgave er å slippe til synspunkter som noen vil oppleve som krenkende. Derfor skal det være rom for rystende dokumentarer om de holder kvalitetsmessige mål.

NRKs mini-boikott av Michael Jackson er en del av trenden med å vokte seg for å krenke. Den er godt ment, men deres oppgave er ikke å vise seg fram som spesielt hensynsfulle.