Et rasismeforvirret LO

Der Sian får demonstrere blir det bråk. Det skjedde i Bergen for vel en uke siden og i Oslo siste helg. Det største problemet i Oslo ble ikke det Sian foretok seg, men at motdemonstrasjonen som både LO, Rødt og SV stilte seg bak, utartet til vold og hærverk.

I ettertid er arrangørene blitt møtt med kritikk for at de ikke stilte med vakter som sørget for at politiets retningslinjer og pålegg ble fulgt. Tidligere fagforeningsleder Rolf Utgård har bedt om at det ryddes opp.

Ingen representanter for motdemonstrasjonen har forsvart det som skjedde. Det er enighet om at det må være vakter når det skal arrangeres demonstrasjoner der det er fare for bråk og at vold ikke kan godtas.

Ingunn Gjerstad, leder for LO i Oslo, sier alt dette til Politisk Kvarter på NRK i dag.

Samtidig forsøker hun å ri to hester. Hun vil være på parti med noen av dem som kom i klammeri med politiet. Hun sier videre at LO vil stå sentralt i kampen mot hatytringer, og hun vil diskutere grensene for ytringsfriheten.

Hvis hun vil innskrenke ytringsfriheten, får hun henvende seg til politikerne. Politiet forvalter den ytringsfriheten politikerne vil vi skal ha.

Det betyr at det ikke skal bedrives forhåndssensur og at demonstrasjoner er tillatt når det skjer i ryddige former og i samsvar med de pålegg politiet gir.

Det er tillatt både å provosere og rope ut meninger som noen opplever krenkende. En trår over ytringsfrihetens grense først når en oppfordrer til hat mot personer eller grupperinger eller til ulovlige handlinger.

Det er rimelig stor enighet i det politiske miljø om hvor grensene for ytringsfrihet skal gå.

En viktig oppgave for organisasjoner og partier er derfor å framholde at krenkelser må tåles. De kan og skal ikke forbys, men de kan og bør angripes med «ordet makt». Kampen mot rasisme vinner en ikke med muskler, men ved å tale og skrive.

Det er lov å ønske seg og mene at organisasjoner som Sian ikke burde eksistere, men Sian eksisterer og er lovlig.

De må de som opplever at de blir krenket av de meningene Sian spyr ut, forholde seg til. Det er, som kulturminister Abid Raja sier, å ikke bry seg. Det er mer effektivt å tie de i hjel enn å aksjonere slik det bli gjort i Oslo sist helg.

Ingunn Gjerstad forteller at LO vil opprette et bøtefond slik at «fattige arbeidsfolk» ikke opplever å måtte betale for at de utøver sine demokratiske rettigheter. Her sklir Gjerstad ned i grøfta.

Hvis noen blir bøtelagt, har de tatt seg til rette ut over det de demokratiske rettighetene tillater.

Da har et brutt pålegg fra politiet og medvirket til at en demonstrasjon utarter til vold og hærverk.

Gjerstad sier de ikke vil dekke boten til de som begår vold. Det skal lages statutter som sikrer det.

Skal LO dekke bøter for hærverk eller er det kun de som nekter å følge ordre for politiet som skal kunne sende regningen til LO?

Seriøse organisasjoner oppretter ikke fond for å dekke bøter. Den tenkningen som LO her forfekter impliserer en anklage om at politiet ikke opptrer slik vi kan kreve og forvente.

LO gjør seg til overdommer over hva politiet skal foreta seg. Det er ikke LOs oppgave. Det beste komme seg opp av grøfta jo før jo heller.

Politiet har reagert på at de blir utsatt for kritikk når de hindrer motdemonstranter. Politiet kan selvsagt gjøre feil i enkelte situasjoner. Da må de som andre kunne kritiseres.

Men LO må ikke bidra til at det sprer seg en generell mistillit til politiet i enkelte miljøer.

LO bør være i dialog med politiet og bidra til at spenningene i samfunnet ikke forsterkes.

LOs oppgave må være å kjempe både for ytringsfrihet og mot rasistiske holdninger. Rasisme bekjempes ikke med hærverk.

Det bidrar heller til at rasismen får flere bein å gå, fordi spenningen i samfunnet økes og tilliten til politiet undergraves