Leder

Milliarder til usikre klimatiltak

Klimakrisen er en større trussel enn koronapandemien. Så lenge vi håver inn milliarder på oljeproduksjonen, bør vi ta oss råd til å kutte utslipp – selv der det er sjanse for å mislykkes.

Publisert Sist oppdatert

Når frykten for død og sykdom slår rot i befolkningen, er det ikke grenser for hvor mange milliarder politikerne er rede til å bruke.

I løpet av 2021 vil vi få kontroll over Covid 19-smitten. Hva regningen til slutt blir for støtte, tapte inntekter for næringslivet og trygde til arbeidsløse i flere år framover, er det ingen som vet.

Men rike Norge vil klare seg bedre enn de fleste.

Klimakrisen er en større trussel mot menneskeheten enn Covid 19. Kanskje ikke for Norge som har milliarder vi kan bruke på å omstille oss.

Men det er grunn til å frykte at oppvarmingen av jorden vil gi endringer som selv vi med våre milliarder, får problemer med å takle.

Når viljen til å bruke milliarder for å begrense koronaens virkninger er så stor som den er, skulle en tro den var like stor når det gjelder å investere i tiltak som får ned klimautslippene.

Vi står i en politisk tradisjon der vi skal være rimelig sikre på at tiltak som vi bruker skattebetalernes penger på, skal ha god effekt.

Jens Stoltenberg mente grønne sertifikater ikke var lønnsomme og lite effektive for å få ned klimautslippene. Derfor strittet han imot i lang tid før tiltaket kom på plass.

Vi bør ta inn over oss at klimakrisen er en voldsom trussel. Norge som har tjent seg søkkrike på olje og gass, bør bruke langt flere milliarder på tiltak som får ned klimautslippene.

CO2 fangst på Mongstad var han overbevist om ville gi store resultater. Han kalte det vår månelanding. Vi skulle vise verden vei.

Slik gikk det ikke. Noen milliarder av skattebetalerne penger gikk tapt. Det var til å leve med. Når en vil drive nyskaping, er det alltid noe som går skeis.

Nå blar regjeringen opp nye milliarder for å satse på CO2 fangst og lagring og produksjon av hydrogen.

Sett med koronaøyne er dette småpenger. Frp er likevel imot. I forhandlingen med regjeringen om statsbudsjettet, bør dette være noe av de første kravene Frp dropper.

Vi satser for få milliarder på tiltak vi tror kan få ned klimautslippene. Vi bør ta inn over oss at klimakrisen er en voldsom trussel.

Norge som har tjent seg søkkrike på olje og gass, bør bruke langt flere milliarder på tiltak som får ned klimautslippene. På dette området gjelder det å ha vilje til å mislykkes.

Det dummeste vi gjør er å bruke milliarder som får ned utslippene i Norge, men som ikke bidrar til å få ned utslippene i et globalt perspektiv.

Ytterpunktene i klimadebatten, Frp og MDG er nå blitt skjønt enige om at det ikke er noe poeng å elektrifisere oljeproduksjonen.

Når det skal strekkes strømkabler fra fastlandet ut til oljeplattformen, kan gasskraftverkene på plattformene avvikles.

Det gir mindre utslipp på norsk sektor, men det blir mer gass som dermed kan eksporteres til Tyskland hvor den brennes.

Elektrifisering av oljeproduksjonen vil ha betydning i det norske klimaregnskapet, men vil ikke bidra til å redusere utslippene globalt.

Likevel skal det brukes 15 milliarder for å elektrifisere det store Johan Sverdrup-feltet.

Vi har endt opp der at markedet er blitt mer spørrende til lønnsomheten i olje og gass framover, enn det politiske flertallet i Norge er.

Oljeselskapene var først negative til elektrifisering. Nå har de snudd. Grunnen er at prisen for å slippe ut CO2-øker.

Når en tar med i beregningen av elektrifisering av sokkelen sannsynligvis vil bety at oljeproduksjon kan forlenges, framstår elektrifisering som det mest lønnsomme alternativet.

Derfor snakker Equinor om en utslippsfri oljeproduksjon.

MDG går nå imot elektrifisering fordi det bidrar til å grønnvaske oljeproduksjonen og føre til mangel på kraft i fastlands-Norge.

Det betyr utbygging av mer vindkraft og vannkraft. Det er det for tiden massiv motstand mot.

Noen har tatt til orde for at oljeselskapene får skaffe seg den grønne energien de trenger ved å investere i havvind.

Det kan bli resultatet når elektrifiseringen nå kommer i miskreditt.

I går ble det gitt 9 nye letekonsesjoner i Barentshavet. SV og miljøbevegelsen rister oppgitt på hodet.

Det må de gjerne gjøre, men det er et solid flertall for å lete etter olje i dette området.

Det finnes ikke det minste signal fra regjeringen, Ap eller Frp om at de akter å legge begrensninger på oljeaktiviteten.

De pøste i sommer på med koronastøtte for at det skal investeres mer i oljeproduksjon.

Vi har endt opp der at markedet er blitt mer spørrende til lønnsomheten i olje og gass framover enn det politiske flertallet i Norge er.

Det er like greit at markedet styrer dette som politikerne. Det kan gi en raskere nedtrapping enn om politikerne skal vedta det.

Det gir ikke mindre utslipp global sett om vi slutter å lete etter olje. Men vi står i fare for å bruke milliarder på å lete etter olje og gass som ikke kan hentes opp fordi det ikke er lønnsomt.

Det må det politiske flertallet etter hvert begynne å interessere seg for.

Powered by Labrador CMS