Striden om gullfuglen

Sentralbanksjef Øystein Olsen og leder for Representantskapet, Julie Brodtkorb, har styrt mot kollisjon i åpent farvann i månedsvis. Høringen i Stortinget i går ble omtrent som forventet. Olsen vek ikke en tomme. Brodtkorb var noen hakk mer kategorisk.

Olsen opptrer noe famlende og upresis. Brodtkorb framstår som sikkerheten selv.

Brodtkorb er klar på at Offentlighetsloven er brutt fordi Tangens navn ikke ble offentliggjort før ansettelsen ble foretatt. Det har skjedd ved en rekke andre lederansettelser. Det er det ingen som tar særlig tungt.

Det nye i går var at Brodtkorb er nesten like klar på at loven for sentralbanken er brutt. Den pålegger sentralbanksjefen å informere finansministeren i viktige saker før avgjørelsen fattes. Olsen kan ikke huske om at sa eksplisitt til Jan Tore Sanner at Tangen skulle beholde store eierandeler i AKO Capital etter at han ble sjef for Oljefondet. Dette mener Brodtkorb Sanner skulle ha blitt opplyst om.

Mot det kan det innvendes at dette burde Sanner ha spurt om dersom han anså det som viktig. Sanner visste at Tangen opererte fra London og at han eide det investeringsselskapet han arbeidet i. Å hevdet at Olsen har brutt loven om dette ikke var tema i samtalen med Sanner, er tvilsom lovtolkning.

Den avgjørende kritikken mot Norges Bank er at Representantskapet hevder at mulige interessekonflikter mellom Tangen som sjef for Oljefondet og som eier at AKO-kapital ikke er eliminert. Norges Bank hevder konflikten for alle praktiske formål er eliminert gjennom de avtaler som er inngått. De sikrer at Tangen ikke har noen som helst innflytelse over hvor AKO Capital investerer. Om det mot formodning skulle oppstå en interessekonflikt, har Norges bank et system for å håndtere det.

Jurister er uenige om det avtaleverket som er laget kan sies å ha eliminert alle interessekonflikter.

Julie Brodtkorb representerer det beste det norske tilsynssystemet kan oppdrive. Hun opererer med lupe og millimetermål. Det er som Riksrevisjonen. Vi har en rekke eksempler på at etater og statsråder ikke er enige i bombastiske konklusjoner trukket av Riksrevisjonen. Det er også grunn til å minne om at både Kjell Magne Bondevik og Gro Harlem Brundtland i sin tid ble anklaget for å ha brutt retningslinjene for Stortingets pensjonsordning. Her tok ekspertene feil.

Vi snakker om skjønn, ikke eksakt lovtolkning. Det gjelder i alle fall for Representantskapet, som for det meste er satt sammen av erfarne politikere. Representantskapet er ikke er ikke et juridisk ekspertorgan. De baserer seg på skjønn.

Norges Bank mener de står på juridisk trygg grunn med de avtaler som er inngått og ordninger som er etablert. Det kan man selvsagt være uenig i, men de vil i alle fall ikke bøye seg for kritikken fra Julie Brodtkorb. De stoler mer på seg selv og de juristene de har fått råd fra.

Julie Brodtkorb fordrar ikke å ikke bli tatt på alvor. Derfor har hun skjerpet kritikken etter hvert som hun har sett at den har prellet av på Øystein Olsen.

Nå er Nicolai Tangen og Øystein Olsen, eller rettere sagt, hele styret i Norges Bank havnet i politikernes hender. De er forberedt på kritiske merknader fra et flertall på Stortinget. Det vil de ta til etterretning og si at de skal gjøre sitt ytterste for å vise seg tilliten verdig. De vet allerede at SV mener Jan Tore Sanner bør gripe inn og sørge for at Tangen ikke tiltrer 1. september.

I teorien er det tenkelig at Stortinget kan forsøke å tvinge Jan Tore Sanner til å gripe inn for å hindre at Nicolai Tangen tiltrer. Da kan Sanner sette hardt mot hardt og minne om det han flere ganger har sagt, at det er styret i Norge Bank som ansetter sjefen for Oljefondet.

Sanner har i flere måneder vært kjent med at Tangen fortsatt skal være største eier i AKO Capital. Han har også kjent til hvordan Norges Bank vil løse dette. Hvis dette var noe han ikke kunne godta, skulle ha grepet inn for lenge siden. Å gripe inn nå vi være den komplette skandale. Styret i Norges Bank vil ikke godta det. Om de ikke får sparken, vil de trekke seg.

Om flertallet i Stortinget skulle ende opp med å be Sanner gripe inn, vil det være en kritikk mot Sanner for at han ikke har gjort det for lenge siden. Sanner vil imidlertid ikke være med på at han har sovet i timen. Han har luftet sine bekymringer med Øystein Olsen, men han har valgt å gi styret i Norges Bank tillit. Han har forstått at Olsen mener han har skutt gullfuglen og at Tangen er så motivert for denne jobben at han ikke har grunn til frykte noe som helst.

Da Norges Bank la fram avtalene som skulle eliminere interessekonflikter, sa Høyre og Frp seg fornøyd. Derfor kan Sanner regne med at regjeringspartiene og Frp ikke vil kreve at han skal ta et oppgjør med styret i Norges Bank.

Ingen vet som kjent hvor haren hopper. Frp kan ombestemme seg om de ser seg tjent med å plage regjeringen. Men det er nok saker velgerne er mer opptatt av enn denne. Dessuten er det mange som har sans for Nicolai Tangen, som i tillegg til å bli sjef for Oljefondet også vil fremstå som landets fremste filantrop.