Vegvesenet i grøftekanten

Ingeniørorganisasjonen NITOs hovedtillitsvalgt i Statens Vegvesen, Siw Tyldum, slår alarm.

– Vi frykter at Statens vegvesens fagmiljø skal kollapse. Vi ser en massiv kompetanseflukt og at de ikke lenger har nok ressurser til å gjennomføre samfunnskritiske oppgaver, sier Tyldum til VG.

Årsaken er regionreformen som innebærer at ansvaret for store deler av veibyggingen er flyttet ut til fylkene.

Oppgavene til 1400 ansatte er flyttet ut av Oslo. 1600 ansatte har sagt opp som følge av usikkerhet og uro. På kort tid har dermed Statens vegvesen gått fra 7500 til rundt 4500 ansatte.

Statens Vegvesen har fått kritikk for å være for byråkratiske, trege og lite effektive. Selskaper Nye Veier er trukket fram som eksempel på hvordan det skal gjøres.

Vegvesenet er blitt snakket ned, mens Nye Veier er blitt snakket opp.

Ingeniørene står ikke i kø for å få jobb i Staten Vegvesen under de rådende forhold. De unge og ambisiøse forsvinner, mens etaten blir sittende igjen med de over 50.

Tyldum hevder også at det har skjedd en politisk nedprioritering som gjør at vi er farlig nær en situasjon der landet ikke har en statlig vegadministrasjon som kan ivareta dagens infrastruktur, utvikle den, ivareta trafikksikkerhet, utvikle det digitale vegnettet, påvirke klimabelastningen fra samferdselssektoren eller ivareta dagens sektoransvar innen samferdsel.

Hun får full støtte av administrerende direktør Julie Brodtkorb i Maskinentreprenørenes forbund, som organiserer selskap som bygger ut veiene våre.

Hun har stor tro på den nye direktøren, Ingrid Dahl Hovland, som vil utvikle Statens vegvesen fra en byråkratisk kultur til en «doer»-kultur. Men da må politikerne gi henne de ressursene hun trenger, mener Brodtkorb.

Tyldum hevder at mens regjeringen sier de skal satse på bygging av veier og broer, kutter de i budsjettet på tre milliarder kroner.

Det betyr at de må kutte rundt 1000 årsverk. Det vil bremse utbyggingen av nye veier og bruer.

Samferdselsminister Hareide (KrF) sier han vil være ærlig på at regionreformen har betydd en reduksjon på 1300–1400 årsverk.

Han tar signalene, men legger til at han tror at når Nasjonal transportplan legges fram i mars, så vil folk se at det blir satset på Statens vegvesen og at det vil være en meget attraktiv høyteknologisk arbeidsplass i mange år fremover.

Han understreker at det er Statens Vegvesen, ikke Nye Veier, som skal være storebror i vei-Norge framover.

Hovland sier hun er i gang med å bygge en ny organisasjon og skal rekruttere nye medarbeidere slik at de får den nødvendige slagkraft.

Det er imidlertid ikke den strake landeveien hun vandrer på. Da hadde hun ikke tatt bryet med å skrive et innlegg i Aftenposten før helgen.

Det er ikke vanlig at etatsdirektører skriver innlegg der en ber om den etaten de leder får mer makt og myndighet.

Hovland formulerer seg ikke slik. Men det er det hun mener. Tittelen er «Statens vegvesen trenger større frihet».

Det er ikke leserne hun henvender seg til, det er politikerne, først og fremst regjeringen representert ved samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Hun konkluderer med at Statens Vegvesen trenger større frihet både innen planlegging og finansiering.

Ingrid Dahl Hovland har arbeidet i flere entreprenørselskaper og har i 11 år vært byggeleder i Statens Vegvesen.

Hun var den første direktøren for Nye Veier som er et statseid aksjeselskap med oppgave å bygge veier. Fra 2015 til 2035 er planen at Nye Veier skal bygge veier for 150 milliarder kroner.

Ingrid Dahl Hovland vil dra nytte av de erfaringene de har gjort i Nye veier. Når Statens vegvesen bygger, vil hun bygge lengre strekninger og sørge for å korte ned tiden mellom planlegging og finansiering.

Slik kan det bygges raskere og rimeligere.

Når etater eller oppgaver skal flytte ut av Oslo, vet vi av erfaring av kun et mindre antall ansatte følger med.

Utflytting betyr tap av kompetanse. Det tar flere år å erstatte kompetansetapet.

Den krisen Statens Vegvesen har havnet i, bør ikke overraske regjeringen. Både Nye Veier, regionreformen og kuttene som følge av ABE-reformen, har tvunget Statens vegvesen ut i grøftekanten.

Ingrid Dahl Hovland leverer viktig innspill til hva som trengs om ikke Statens Vegvesen skal havne i grøfta.

Politikernes oppgave er å prioritere og bestemme hvilke veier som skal bygges. Deretter bør en delegere ansvaret for å iverksette byggingen til fagfolkene i Statenes Vegvesen.

En bør sikre en finansiering som er mer langsiktig enn årlige bevilgninger over statsbudsjettet.

Om det var klokt å strippe Statens Vegvesen for ansvar og legge veibygging til fylkene, er det for tidlig å si noe om.

Sannsynligvis blir det dyrere når 11 instanser framfor en instans skal drive med det samme.

Men når vi første skal ha fylkeskommuner, må veier kunne sies å være en passende oppgave.